Hjem
Geofysisk institutt

Hovedinnhold

Jeg lurer på hva som måles når bølgehøyden oppgis. Er det fra bølgedalen til bølgetoppen eller er det ev. halvparten av dette ?

Svar: Bølgehøyde måles fra bølgedal til bølgetopp. Når det oppgis verdier for slike er det vanligvis såkalt karakteristisk høyde som det refereres til. Karakteristisk høyde er middelverdien for de 1/3 største bølgene. Med signifikant bølgehøgd meiner ein eit statistisk mål på bølgehøgda. Dette kan enklast forklarast slik: Ved å sortere alle bølger som blir observert etter høgd og så finne gjennomsnittet av den tredelen som er størst får ein eit mål på bølgehøgda. Grunnen til denne litt underlege definisjonen er at det er dei største bølgene som bidrar mest til det vi intuitivt ser som sjø. Det er difor eit godt samsvar mellom signifikant bølgehøgd og subjektive mål på bølgehøgd (sjølv om folk har ein tendens til å undervurdere bølgehøgda).

Øyvind Breivik

Jeg har et spørsmål angående EN stor bølge jeg har opplevd
Jeg var ute i båt i Grimstadfjorden i august/september 1997, og var på vei for å lyse krabber. Det hele utspannt seg rundt 0300, og jeg synes dette er en virkelig merkelig sak. Som sagt var jeg ute i båt (liten 14 fots, åpen)
da jeg hørte en slags "svushing". Det var helt stille, og heller ingen andre båter ute. Jeg sakket ned på farten da jeg hørte den samme "svushe"lyden, og plutselig kom det EN stor bølge og traff båten. Plutselig hadde jeg hodet
klint ned i dørken på båten, og så var det over. Det kom bare EN bølge, og den må ha vært 3-4 meter høy. Det jeg lurer på er hva dette har vært. Av alle "bølgehistorier" jeg har hørt om, så har det aldri vært bare en bølge, men flere.
Hva søren har dette vært???

Svar 1: EN stor bølge kan vi ha når de ikke-lineare effektene balanserer spredningseffekten. Linear teori for overflatebølger gir oss sinus-bølger som vandrer fortere jo lengre de er(Spredningseffekten).  De ikke-lineare effektene motvirker denne, og virker samlende, slik at en bølgeprofil for eksempel i form av en enkelt bølge kan vandre av sted uten å endre form. En slik enkelt bølge vandrer fortere jo dypere det er. Når den kommer inn over en grunne, bremses den og tårner seg opp. Hva som har skapt bølgen du har opplevd er det verre å uttale seg om.
Hilsen Knut Barthel

Svar 2: De fleste av oss deler vel den erfaringen du har at bølger vanligvis opptrer i bølgetog som kan omfatte en gruppe på 3- 4 enkeltbølger eller flere. Fra erfaring og fra teorien over "lange" bølger, er en kjent med at slike bølger undergår forvandling slik at bølgedalen flater seg ut og bølgetoppen innsnevrer seg eller topper seg til. Det kan en lett se på vanlige overflatebølger som nærmer seg en strandkant der det er langgrunt. Teoretisk sett kan slike bølger opptre isolert og har derfor fått navnet solitærbølger. Hvorvidt det er et vanlig fenomen utenom det en ser i strandkanten, eller på noen kyster der det drives med surfing, vet jeg ikke. Jeg er ikke kjent med at slike kan eksistere som bølger på dypt vann, men det er vel ikke utenkelig. Det vet kanskje noen andre?
Hilsen Herman Gade