Havstandsnivå

Havets høyde?
Jeg har funnet en del skjell en ca 30-50 meter over havoverflaten de er innpakket i en slags blåleire og området befinner seg ca en km fra sjøen(det er ved en bekk)hvor gamle kan de være?er det havet som synker eller??

Svar: Joda, strandlinjen har i tidligere perioder vært høyere, og såvidt jeg vet kan det godt ha dreid seg om 50-60 m (i Strandebarm?). I litteraturen nevnes at den høyeste strandlinjen etter siste istid stiger fra noen 10-metere ute ved kysten til over 200 m i Trøndelag og på Østlandet. Så de skjellene du har funnet kan godt stamme fra en høyere sjøvannstand i tidligere tider. Skal du ha mer detaljer om dette er nok geologene de rette å spørre.
Herman Gade

Havnivå-endringer og landhevning etter isavsmeltingen i Hardangerfjorden
Jeg vil gjerne vite noe om relative havnivå-endringer og landhevning etter isavsmeltingen i Hardangerfjorden. Jeg har studert (bl.a. ved hjelp av georadar) sammensetningen og oppbygningen av et isranddelta i Eidfjord i indre Hardanger. Dette deltaet er bygget opp til et samtidig havnivå, men er senere blitt kraftig bearbeidet under en marin oversvømmelse (transgresjon). I den forbindelse er jeg svært interessert i infomasjon om dyp til dagens bølge-basis (som i strandsonen sedimentologisk sett korresponderer omtrent med overgangen nedre shoreface/offshore) i indre deler av Hardangerfjorden eller i andre vestlandsfjorder. Den maksimale tidevannsamplituden i Eidfjord er i gjennomsnitt omtrent 1.6 - 1.7 m. Er det rimelig å anta at dagens maksimale bølge-basis i gjennomsnitt kan være så mye som 5-6 m under maks. gjennomsnitlig høyvannsstand (ved maks. gjennomsnitlig lavvannstand kombinert med en maks. gjennomsnitlig bølge-basis på 3-4 m)? Dette betinger vel maksimale bølge-høyder i gjenomsnitt på 6-8 m?

Svar: Vi snakker nå i utgangspunktet (bokstavelig talt) om bølger på dypt vann. For disse er det entydig sammenheng mellom bølgelengde og periode, og jeg forstår deg slik at du tenker først og fremst på vindbølger og dønning.
Måling av bølgeklimaet i våre farvann har ikke vært en del av vår virksomhet. Andre grupper i landet kunne nok bidra med noe her. Fra kyst og kontinentalsokkel bl.a. Norsk hydroteknisk laboratorium, Trondheim og Oceanor. Også oljeselskapene har drevet en god del med bølgemåling som en del av programmet for miljøparametre. Det norske meteorologiske institutt og/eller Vervarslingen på Vestlandet har slike data og kan fortelle mer om dette. Om det finnes noe fra fjordene vet jeg ikke, men regner ikke dette for sannsynlig annet enn i forbindelse med anleggsvirksomhet.
De verdiene du refererer til som maksimal høydevariasjon knyttet til virkninger av solsystemet, synes å passe bra.
Bølger sies å være på dypt vann når bølgeparametrene ikke påvirkes nevneverdig av vanndypet. En regner at det er tilfellet når dypet er større enn halve bølgelengden (som er relatert til perioden). Bølger som kommer inn fra "dypt vann" påvirkes merkbart når vanndypet er mindre enn halve bølgelengden. Det betyr at trykkvariasjoner og bevegelse vil gjøre seg merkbart gjeldende helt ned til bunnen. Virkninger av bunnen på bølgen er likevel liten for dyp mellom halv og en kvart bølgelengde. I sistnevnte tilfellet dreier det seg om endringer av bølgeparamtre mindre enn 5 %. Den praksis du refererer til blandt geologer synes å være et brukbart estimat av nedre virkningsgrense, "bølgebasis". Bølgeperiode og bølgehøyde blir derfor viktige størrelser å kjenne.
I virkeligheten har en å gjøre med bølgespektra, dvs bølgeenergi (eller bølgehøyde) som funksjon av periode eller bølgelengde. Middelverdier eller andre vanlige karakteristiske parametre kan være nyttige i mange sammenhenger, men ikke nødvendigvis interessante i geologisk forstand. Det er her geologenes fagkunnskap kommer inn. Som utgangspunkt er det likevel naturlig å begynne med spektra bestemt over lang tid fra ulike nærliggende stasjoner. DNMI eller VpV kan sikkert hjelpe deg her med det de har. VpV har drevet aktiv bølgeforskning i en årrekke.
Jeg skulle anta at en kan regne med bølger på inntil 10 s periode i våre kystfarvann til Nordsjøen. En bølge på 8 skulle tilsvare en bølgelengde på 12,5 m og en bølgebasis på ca 6 m. Imidlertid er det ikke mye igjen av en slik bølge etter å ha vandret fra kysten til Eidfjord. Det forekommer meg mer naturlig å ta utgangspunkt i bølgelengder på bølger som er generert i indre Hardangerfjord. Da får man et helt annet perspektiv. I mangel av observasjoner kunne det kanskje vært naturlig at du selv beregnet bølgelengden for slike bølger under gitte vindstyrker. Den teori som må til vil du finne i bøker her hos oss eller på biblioteket.
Herman Gade