Lavtrykk og høytrykk

Hvorfor det kommer så mange lavtrykk til Norge?

Svar: Enkelt fortalt kjem lågtrykka av den ujamne oppvarminga av kloden. Denne ubalansen vil naturen prøve å glatte ut. Lågtrykka er effektive transportørar av viktige eigenskapar som temperatur, fukt og vindhastigheit i atmosfæren. På våre breidder er denne transporten nordover stor, det må den vere viss vi skal få utjamna ubalansen i oppvarminga.
Idar Barstad

Hvorfor er været så vekslende på våre breddegrader?
På våre bredder fins det store temperaturkontraster mellom varm luft i sør og kald luft over polområdene. Dette gir lavtrykksdannelse som en ustabil prosess der slike temperaturkontraster opptrer. Lavtrykkene beveger seg gjerne mot øst og nordøst og gir vekslende vær
Sigbjørn Grønås

Hvorfor har det vært så mye urolig vær på våre breddegrader i januar 2002?
Tenker blant annet på det kraftige uværet over Storbritania og Danmark/Sverige.

De største temperaturkontrastene mellom sør og nord finner gjerne sted i januar. Derfor er det gjerne størst lavtrykksaktivitet i denne måneden. I 2002 har vi hatt mange lavtrykk som har beveget seg inn over Midt-Norge eller enda lengre nord. Dette er en helt vanlig værsituasjon. Uværet du nevner var knyttet til et spesielt lavtrykk som ga orkan over Skattland og full storm over Norsjøen, Danmark/Sør-Sverige, Østersjøen. Slike kraftige lavtrykk blir gjerne sterke fordi kondensasjonsvarme ved skydannelse er med å forsterker lavtrykket. I de siste 20 år har vi hatt en rekke slike sterke lavtrykk. Lavtrykket som ga orkan på Nordvestlandet 1. januar 1992 er det sterkeste som har slått inn over vår kyst. Dette lavtrykket var sterkere enn det vi hadde over Skottland nå i januar.
Sigbjørn Grønås

Er det flere og sterkere stormer i Norge nå enn før?

Svar: Det er et stort spørsmål du tar opp. Spørsmålet om flere stormer ble bl a diskutert i en rapport ved Institutt for geofysikk, UIO av Kristjansson, Pedersen og Grønås. Jeg vet ikke hvilke data du refererer til. Data fra f eks Utsira sier at dager med kuling og storm har økt siden 50-åra (Sunde). Slik som jeg ser det, har antall stormer økt i et belte over Nordsjøen til Midt-Norge. På den annen side er det gjort undersøkelser som ikke tyder på det samme for sørlige Nordsjøen. D. Kvamme på Vervarslinga har talt opp antall lavtrykk under en viss terskel fra ca 1950 og finner at antall sterke lavtrykk har økt betraktelig (ikke publiserte data). Det vi helt sikker vet er at NAO-indeksen (styrken på vestavindsbeltet) har økt, videre vet vi at amplitudene på havbølgene har økt i store deler av Atlanteren. Jeg vil tro at antall ødeleggende stormer har økt i våre områder siden 50-åra. Det gjelder stormer over det meste av Vest-Europa. Eksempler er Nyttårsorkanen 1992 (den sterkeste som er registrert i Norge) og stormen over England i oktober 1987, som var den sterkeste på 250 år.
Sigbjørn Grønås

Jeg har et spørsmål om måleenhet for lufttrykk.
Jeg har et gammelt barometer som har en skala som går fra 700 til 790, men det står ikke noe om hvilken måleenhet det er.
Millibar ligger jo rundt 1000. Hva kan dette være ?

Hei
I de første barometrene ble det brukt kvikksølv. Derfor innførte man en skala i mm med kvikksølv. (mm Hg) Dette er sannsynligvis den enheten som er brukt på barometeret ditt.
I dag bruker meteorologene hektopascal (hPa) 1 hPa = 1 mb. For å konvertere fra mm Hg til hPa må du multiplisere med 1.33.
Skalaen på ditt barometer går da fra 930 hPa til 1050 hPa.
Ivar Seierstad

Sammenheng mellom lufttrykk-endringer og vindstyrke?
Jeg er aktiv seiler og opptatt av meteorolgi, i særdeleshet vind. I denne forbindelse har jeg en elektronisk barometer om gir nøyaktig lufftrykk og som tegner et linjediagram over lufttrykk de siste 24 timer. Jeg ser at lufttrykket forandrer seg "i bølger".
Kan jeg få et tips fra dere hvor jeg kan finne sammenhengen mellom lufttrykk-endringer og vindens tidspunkt og styrke. Jeg ser for meg at det er laget et eller flere digram som inneholder eksempler på lufttrykkskurver/vindens styrke med tidsangivelse. Mao kurve for lufttrykk og kurve for vind i ett og samme diagram.

Hei, dette med vind kan vere vanskeleg. Ein seie at trykkskilnaden driv vinden og ein plutseleg trykkskilnad kan gje plutselege vindkast. Vind kan altså vere momentan i reaksjonen. Men viss ein utan å vite korleis trykkskilnaden er skal gisse på vindstyrken, så kan det verte aldeles galt. Altså utifrå ein observasjon av trykket har ein problem med å gje ein god gissing på vinden.
Dette med at trykket går i bølgjer er typisk for svingingar som ein kan få grunna nedbør, soloppvarming etc. I tillegg kan det vere spor etter større system (sokalla synoptiske system) sin innflytnad.
Eit systematisk trykkfall dei siste timane kan tyde på at ein får inn eit lågtrykk og det tyde oftast at sterkare vind er i vente. Vidare kan ein, med ein del lokal meteorologi kunnskap, seie noko om kva som er sannsynleg vindutvikling utifrå trykkendingar på ein stasjon, typisk nok i ein liten dal.
Idar Barstad

Stemmer det at det er forskjell på vinter og sommer når det gjelder høytrykk og lavtrykk?
Har høytrykk om vinteren lavere trykk, hvis det går an å formulere seg sånn ?

Svar: Ja, det går absolutt an å formulere seg sånn! Der er en viss systematisk forskjell mellom vinter og sommer når det gjelder høytrykk og lavtrykk, men neppe slik du antyder.
På vår breddegrad er bakketrykket (månedsmidler) over Sibir størst om vinteren, mens det ved Island er størst om sommeren. Hos oss, som ligger i mellom disse to "ytterpunktene", varierer midlere bakketrykk bare moderat gjennom året. Dette mønsteret betyr imidlertid at vi langs vår breddesirkel finner større forskjeller i midlere bakketrykk om vinteren enn hva vi gjør om sommeren. Det samme gjelder om vi ser på variasjonene i bakketrykk fra dag til dag i f.eks. Bergen. Det typiske er at disse variasjonene er større om vinteren enn om sommeren. Dette henger for øvrig nøye sammen med det faktum at stormer hos oss opptrer hyppigere om vinteren enn om sommeren.
Dette betyr, litt omtrentlig, at høytrykkene i gjennomsnitt er høyest og lavtrykkene i gjennomsnitt lavest om vinteren, og altså ikke omvendt som du antyder.
Når du observerer "høytrykksvær" når barometeret viser "regn", er det flere ting å si. For det første er ikke sammenhengen mellom bakketrykk og vær på et enkelt sted helt entydig og enkel, selv om de tommelfingerregler som teksten på barometerskalaens baserer seg på har mye for seg. Det ville imidlertid føre for langt å komme nærmere inn på dette her.
Du skal imidlertid være klar over at barometerskalateksten nok forutsetter at barometeret er plassert ved havsnivå. Sånn omtrent kan du regne at lufttrykket i atmosfærens nederste km avtar med ca 12 mb pr 100m vertikaldistanse. Så hvis ditt barometer står f.eks. 300 m over havet, må du legge til ca 36 mb for å få lufttrykket i havsnivå.
Arvid Skartveit