Hjem
Geofysisk institutt

Hovedinnhold

Hva regnes som ekstraordinær nedbør på en kveld? Jørpeland/Forsand hadde mye nedbør den 04.02.00. Det er oppgitt at det kom 15,2 mm nedbør denne kvelden. Hva regnes som ekstraordinær nedbør på en time?

Spørsmålet ditt er ikke så enkelt å svare på, ettersom svaret avhenger av hvilket sted på jordkloden man tenker på og hva som menes med "ekstraordinært".
En "verdensrekord" i nedbørintensitet kan imidlertid nevnes som en referanse: - 1350 mm på 12 timer i Belouve, La Reunion Island, 28. Februar 1964 (C. Donald Ahrens: Meteorology Today).
For Forsand vil jeg ikke kalle 15.2 mm nedbør på en kveld for "ekstraordinært". Hvis det derimot falt på få minutter, stilller saken seg annerledes.
Arvid Skartveit

 

I hvilken enhet blir nedbør målt?

Svar:Nedbør oppgis som nedbørhøyde, oftest opgitt i mm. Nedbørhøyden H bestemmes ved å måle det nedbørvolum V som faller på et horisontalt areal A ("oppfangningsarealet") og deretter regne ut nedbørhøyden som nedbørvolum pr arealenhet:
H = V / A.
Denne ligningen kan også skrives:
V = H * A,
og vi kan regne ut at f.eks. nedbørhøyde 1 mm svarer til følgende nedbørvolum:
- en liter over et areal på en kvadratmeter,
- 1000 liter (en kubikkmeter) over et areal på et dekar,
- 1000 kubikkmeter over et areal på en kvadratkilometer.
Altså: Nedbørhøyden, som er nedbørvolum pr arealenhet, er uavhengig av "oppfangningsarealet". Nedbørvolumet øker derimot proporsjonalt med "oppfangningsarealet", og blir fort svære volum over store arealer.
Arvid Skartveit

 

Har Bergen flere nedbørstyper, er den orografiske mest vanlig?

Svar: Du har rett. Nedbørens forsterkning i midtre strøk av Vestlandet er en orografisk forsterkning av nedbøren. Dersom luften er fuktig nok, er det stort sett vertikalhastigheten som bestemmer hvor mye nedbør som kommer. Vertikalhastigheten ved hevning over Langfjellene er gjerne en støreelsesorden større enn vertikalhastigheten i vanlige fronter (det fins klare unntak).
Nedbørdannelse er et vanskelig felt hvor en del mikroprosesser (skydråper etc) er involvert. Trolig har vi ofte rein orografisk nedbør hos oss. Det regner gjerne mest når fronter passerer. Men vinden er også gjerne sterkest ved frontene. Jeg vil tro at den sterke vinden ofte er minst like viktig for nedbørsmengdene (orografisk) som at fronter har egne nedbørssystem uavhengig av orografi. Ofte er frontnedbøren en utløser for orografisk nedbør.
En gammel undersøkelse (Nordø DMNI) viser at trykkgradienten (trykkdifferanse) normalt på fjellet (over ca 300 km) stort sett bestemmer nedbøren i Norge. Denne trykkdifferansen er samtidig et uttrykk for den storstilte vindkomponenten fra kysten og innover fjellet (vest på Vestlandet). Han finner altså at det er orografisk nedbør som bestemmer nedbørsmengdene på Vestlandet.
Sigbjørn Grønås