Hjem
Geofysisk institutt

Spesielle værsituasjoner

Hovedinnhold

Hvorfor har det vært så mye urolig vær på våre breddegrader i januar 2002? Tenker blant annet på det kraftige uværet over Storbritania og Danmark/Sverige.
De største temperaturkontrastene mellom sør og nord finner gjerne sted i januar. Derfor er det gjerne størst lavtrykksaktivitet i denne måneden. I 2002 har vi hatt mange lavtrykk som har beveget seg inn over Midt-Norge eller enda lengre nord. Dette er en helt vanlig værsituasjon. Uværet du nevner var knyttet til et spesielt lavtrykk som ga orkan over Skattland og full storm over Norsjøen, Danmark/Sør-Sverige, Østersjøen. Slike kraftige lavtrykk blir gjerne sterke fordi kondensasjonsvarme ved skydannelse er med å forsterker lavtrykket. I de siste 20 år har vi hatt en rekke slike sterke lavtrykk. Lavtrykket som ga orkan på Nordvestlandet 1. januar 1992 er det sterkeste som har slått inn over vår kyst. Dette lavtrykket var sterkere enn det vi hadde over Skottland nå i januar.
Sigbjørn Grønås

Hvorfor har det vært så høy temperatur og så mye nedbør på Østlandet høsten 2000?

Svar: Det er vanskelig å gi deg gode svar på årsakene til det unormale været på Østlandet i høst. Grunnen til dette er at det er vanskelig å skille mellom hva som er naturlige og tilfeldige variasjoner og hva som er klimavariasjoner som f eks skyldes økt drivhuseffekt. Når en studerer klimaendringer, arbeider en som regel med klima som et middel over flere år. På den måten håper en å ta bort en del av de tilfeldige variasjonene, som spiller så stor rolle for været på kort sikt. Meteorologer kan fortelle deg om værrekorder, f eks var det flere steder på Østlandet mer nedbør i månedene oktober og november enn siden DNMI startet å observere for ca 140 år siden. Vi kan også si at nedbøren ble stor fordi vi hadde lavtrykk ved Skottland og høytrykk over Russland som varte lenge, men hvorfor denne værsituasjonen varte så lenge, vet vi ikke. I alle fall ikke enda. Dersom en slik værsituasjon vil gjenta seg hyppigere nå enn før, kan vi nok ha større sjanser for å finne en mulig årsak. Når det gjelder klimastoff på nettet, kan adressen www.cicero.uio.no være grei. En annen adresse er www.nilu.no/RegClim.
Sigbjørn Grønås

Høge temperaturer i langfjella i desember? I går var det rolege vindtilhøve, lettskya og pent vær over det meste av langfjella meinar eg å ha fått med meg. (I motsetnad til låglandet her på Vestlandet som låg innhylla i tåka). Vær som vi på denne årstida knyttar til temperaturar godt under frysepunktet, i alle fall i innlandet og på fjellet. Kva var det med værsituasjonen som gjorde at nemnte fjellområde opplevde temperaturar stort sett mellom 2-7 varmegrader!? Noko eg reknar med er svært sjeldan i så fint vær i desember, nemnte temperaturar fann eg av observasjonar utlagt på internett(årstall?).

Dei høge temperaturane er, som du veit, knytta til høgtrykket i Nordsjøen. Dette er eit varmt, blokkerande høgtrykk gjennom heile troposfæren og vel så det. Temperaturane i 850 hPa (ca 1500 m) er uvanleg høge. Såleis fann ein i går meir enn 10 grader nordaust for Island i denne flata, og ca 5-8 grader over sør-Noreg. Samstundes var det over Sør-Noreg litt vind frå west og nordvest i denne høgda. Vinden hindra inversjonsdanning ved bakken, og temperaturtilhøva i fjellet var prega av dei høge temperaturane knytta til høgtrykket.
Eg har ikke statistikk for kor ofte slike værtilhøve kan henda. For Finse har nok DNMI data. Blokkerande høgtrykk er sjeldne på denne årstida. I alle tilhøve er det sjeden med slik varm straum frå sør langt opp i Norskehavet.
Vi har no daglege analysar fra ca 1950. Vi skulle hatt eit leiteprogram som raskt tok fram liknande situasjonar, om dei fins. På NOAA sine heimesider (hugsar ikkje adressa) fins det arkiv kor ein lett ta fram avvik i vanlege parametra som temperatur frå eit middel sidan 1980.
Sigbjørn Grønås