Hjem
Geofysisk institutt

Hovedinnhold

Når fant man ut at månen hadde noe med flo og fjære å gjøre?

Svar: Det sies i historien at det var Phyteas som i det 4. århundre før Kristi fødsel fant ut at tidevannet var knyttet til månens gang. Grunnen til at han interesserte seg for tidevannet var at han foretok en reise fra Massilia (i Middelhavet) til den engelske kanal. Der er det noe av det sterkeste tidevann vi kjenner, og det har nok overrrasket ham ettersom tidevannet i Middelhavet er ganske svakt. Det er sannsynlig at mange andre folk, særlig kineserne, har kjent denne sammenhengen med månen lenge før Phyteas' tid, uten at dette er omtalt i skrifter. I flere kinesiske elver er det voldsomme tidevannsbølger ved springflo.
Herman G.Gade

Er det månens magnetfelt som forårsaker flo og fjære?

Svar: Flo og fjære er resultatet av gravitasjonskrefter fra solen og månen. Det er samme slags kraft som vi finner i tyngdekraften. Gravitasjonskrefter er proporsjonale med massen til klodene (jord, måne, sol), men omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden til dem. Tidevannskraften fra solen er om lag halvparten (4/9) av den fra månen.
Herman G.Gade

Hva er det vitenskapelige navnet på tiltrekningskraften til månen?

Svar: Som nevnt ovenfor kalles tiltrekningskraften for gravitasjonskraften. Denne kraften virker også på selve jorden, men er i middel (for jorden) balansert av en sentripetalkraft slik at månen (og jorden) holder seg i banene sine. Egentlig roterer månen og jorden om en felles akse som ligger inne i jorden. Rundt om på jordoverflaten (og i havet) er denne balansen ikke perfekt, men fører til en nettokraft som kalles for tidevannskraften fra månen. Tilsvarende gjelder for solen. Midlet over hele jorden er tidevannskraften null.
Herman G.Gade

Hvor stor forskjell er det på flo og fjære rundt i verden?

Svar: Tidevannet varierer mye rundt om på jorden. I Fundy-bukten i Kanada ved grensen til USA kan tidevannet komme opp i over 15 m. På den franske kysten av Den engelske kanal kan tidevannet komme opp mot 10 m ved springflo. Andre steder er tidevannet veldig svakt, kanskje bare noen få cm.
Herman G.Gade

Hvor stor er tiltrekningskraften til månen målt i Newton?

Svar: Jeg går ut fra at det tidevannskraften du spør om her. Maksimal horisontalkraft er 0,000000144 av tyngdekraften, som er 9,8 Newton/kg, altså ca 1 milliondel av 1 Newton/kg. For vertikalkraften er tallet noe mindre, 0,000000107 av tyngdekraften. Virkningen fra solen er ca 4/9 av disse verdiene.
Herman G.Gade

Kan dere finne ut ca. hvor stor flo/fjære det kommer til å bli i fremtiden?

Svar: Ja, tidevannsprediksjoner kan gjøres for mange hundre år fremover. Det må da forutsettes at havet og grensen mellom land og hav ikke forandrer seg. I virkeligheten er det alltid forandringer. F.eks. har vi over hele verden nå en stigende vannstand. Det er ikke mye det dreier seg om, men over mange hundre år vil det forandre tidevannet merkbart. En annen sak er at tidevannet fra solen ikke kan skilles fra endel andre soleffekter slik som virkningen av solgangsbris. Over lang tid kan vindklimaet over et havområde forandre seg betydelig. Da vil også virkningen på vannstanden forandre seg.
Herman G.Gade
Se også: http://www.met.no/cgi-bin/vannstand-tabell.cgi
http://www.math.uio.no/tidepred/

Blir det noe forskjell på flo og fjære når planetene står på rekke?

Svar: Planetene har innvirkningen på jordbanen og månebanen. Det får også konsekvenser for tidevannet, men virkningen på kort sikt (uker, måneder) er svært liten. Over lang tid vil planetenes stilling få innvirkninen på månebanens ellipsefasong. Det tas hensyn til i tidevannsprediksjonene ved spesifikasjon av koeffisientene for måneellipsens fasong.
Herman G.Gade

Når blir den neste store springfloen i Bergen?

Svar: Springflo får vi når sol og måne står i opposisjon eller konjunksjon (fullmåne og nymåne). Siden månebanen ikke er en perfekt sirkel, men litt ellipseformet, varierer også avstand til jorden. Sammenfall mellom korteste avstand og springflo gir et særlig stort tidevann. Det inntreffer med om lag 206 døgn i mellom. Etter tidevannstabellen (Bergen) skal dette inntreffe ved månedskiftet august-september (Bergen). En annen sak er at vannstanden varierer gjennom året av andre årsaker, hovedsakelig av meteorologisk natur. Det kan få stor virkning for vannstanden.
Herman G.Gade

Hvor lang tid i forveien er det mulig å forutsi en dramatisk springflo, og finnes det tjenester (e-mail/SMS) som kan varsle om forventet springflo på østlandet (Nesodden)? Finnes det tilgjengelig historikk over hvor høyt vannet har steget i området Nesodden/Drøbak ved springflo de siste 20 - 50 år?

Opplysninger om når det er springflo finner du i almanakken. Den får du når gravitasjonseffekten av sol og måne kan adderes.
I tillegg til månen og solas gravitasjonseffekt, spiller været en rolle. Pålandsvind kan stuve vannmasser opp langs en kyst, og ved lavere lufttrykk heves havet. Uvær kan således gi det vi kaller stormflo. Størst vannstand får vi når vi har en stromflo samtidig som det er springflo.
En stormflo kan varsles i den grad vinden over hav kan varsles. Vind over hav varsles ganske bra for et par tre dager. Det norske meteorologiske institutt foretar hver dag varsler av vannstand langs kysten på grunnlag av vindvarsler.
Det blir foretatt regelmessige målinger av vannstand langs vår kyst på mange steder, trolig også innerst i Oslofjorden (Drøbak?). Det er Sjøkartverket som foretar disse målingene.
På slutten av 80-tallet var det stormflo som ga høy vannstand i indre Oslofjord. Jeg husker ikke hvor høyt vannet gikk, men tror det var nærmere 1.5 m over normal vannstand.
Skal du vite mer om dette, må du henvende deg til DNMI og sjøkarverket. Går ut fra at du finner mailadresser på deres websider.
Sigbjørn Grønås

Hvordan er flo/fjære på Nordpolen?

Svar: Tidevannet i Polhavet har vært beregnet, men jeg har ikke disse verdiene her. På grunn av de store dypene er tidevannet neppe særlig stort, sannsynligvis under 1/2 m.
Herman G.Gade

Hvorfor heter det flo og fjære?

Svar: Ordet flo forekommer i gammelnorsk og gammel engelsk. Vi har også ordet flod som betyr en stor elv. En annen form av ordet er flom, og flomme, som i flomme over. Det betyr altså et høyt vann, men også oversvømmelse. Opprinnelsen til fjære kjenner jeg ikke, men det kunne godt tenkes å være av gammel nordisk opprinnelse det også. Det er ikke usannsynlig at det har sammenheng med "fjæren", strandregionen som blir blottlagt ved lavvvann. Såvidt jeg husker står det endel om tidevannet i Familieboka. Der finner du også noen figurer. Dere har sikkert Familieboka på skolen.
Herman G.Gade

Hvorfor blir det flo på den siden av jorda som det ikke er månen som trekker på vannet (og ikke sola heller)?

Svar: Fenomenet med flo og fjære to ganger i månedøgnet gjelder uavhengig virkningen fra solen. Kraftvirkningen mellom månesenteret og tyngdepunktet for jorda er i balanse med sentripetalkraften slik at det i middel er samme avstand mellom de to legemene. Systemet måne-jord roterer om en felles akse med en måneds periode (ca. 27 1/3 døgn). På grunn av den mye større masse i jorda, går rotasjonsaksen gjennom jorda, men et godt stykke utenfor jordsenteret. Det får den virkningen at jorda fungerer som en eksenterskive (dvs kule) uten egenrotasjon (egenrotasjonen bidrar ikke til tidevannet). Alle punkter på og i jorda blir da utsatt for den samme sentripetalkraft, som altså er ens over alt. Sentripetalkraften setter seg sammen med gravitasjonskraften fra månen til "tidevannskraften", som virker mellom månen og et masseelement i eller på jorda. Gravitasjonen er klart større for de punkter som ligger på (eller i) den halvpart som vender mot månen enn for punktene som vender bort fra månen, på grunn av den mindre avstand. Resultanten av disse kreftene er symmetrisk fordelt i forhold til normalplanet på sentralaksen gjennom massesenteret for jorda. Derfor blir også jorda (og vannet på den) deformert med en pol nærmest månen og en pol diametralt motsatt. Tilsvarende skjer det en innsynkning (lavvann) i et belte midt mellom de to polene. Det er vanlig at studentene bruker noe tid på å få skikkelig tak på innholdet i forklaringen ovenfor. Det kan derfor være lettere å få en slags forståelse med en mer omtrentlig forklaring: Månen drar mest på vannet nærmest månen. Så trekker månen også på jorda, men noe mindre fordi massesenteret er lengre vekk enn vannmassene på samme siden. Når jorda blir trukket mot månen, skjer det samme, bare med motsatt virkning. Draget på jorda er større enn vannet på den andre siden, som derved "henger igjen". Det er mulig å utfylle forklaringen(e) ovenfor med en betraktning over jordas bane rundt sola. Det blir vanligvis sagt at denne banen er tilnærmet en ellipse. Egentlig er det tyngdepunket for måne-jordsystemet som har denne banen. Jorda selv ligger og pendler inn og ut i forhold til dennebanen alt ettersom månen er på utsiden (rundt fullmåne) eller på innsiden (rundt nymåne), samtidig som jorda beveger seg i banen rundt sola.
Herman G. Gade
Se også: http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/tide.html#mtid
http://math-www.uio.no/~bjorng/tidevannsmodeller/tidemod.html

Jeg vet at tidevannet kommer av månen, men er det tidevannet som fyller vannene med oksygen slik at fiskene kan puste?
Svar: Egentlig ikke. Oksygen produseres i lyssonen av planteplankton, slik at det mange steder tidvis er nær metning, eller sogar overmetning med oksygen. Oksygen tilføres også havet ved kontaktflaten til atmosfæren. Sterk vind og bølger gjør denne prosessen mer effektiv enn under rolige forhold. Er sjøvannet i tillegg kalt, går prosessen fortere. Lengre ned i vannsøylen tilføres oksygen ved nedsynkende strømmer i den såkalte vertikalsirkulasjon. Slik sirkulasjon opptrer på liten og stor skala. Den største i våre nærliggende farvann finner vi i Grønlandshavet der det dannes vann med stor tetthet om vinteren. Dypvannet i Norskehavet har sitt opphav her. Ved overstrømning over ryggene mellom Grønland og Shetland kommer dette kalde vannet til å bidra med oksygentilførsel til resten av Nordatlanteren. Tidevannet er betydningsfullt i grunnhav og i trange sund på grunn av at det kommer til utvikling av kraftige tidevannsstrømmer. Turbulensen i disse strømmene bevirker en utligning av ulikheter i konsentrasjon av oksygen. Påden måten virker tidevannet indirekte til transport av oksygen nedover i vannmassene. En annen indirekte virkning av tidevannet er at det også i dypere vannlag (ned til de største havdyp) oppstår tidevannsdannet turbulens. Over lang tid vil denne turbulensen føre til at dypvannet gradvis mister noe av sin tetthet. På den måten kan nye, tyngre og friskere vannmasser synke ned og fortrenge det "gamle" dypvannet. Uten tidevannet ville denne prosessen vært vesentlig svakere.Herman G. Gade

Som fritidsseiler søkes informasjon om strømforholdene i fjordene rundt Bergen og sydover til Bømlafjorden, flo/fjære sin innvirkning i samme område og evt. spesielle lokale forhold. Informasjon ønskes for å ta strømforholdene i betraktning under regatta stategiplanlegginger.

Svar: Det er mange som kunne ønske seg den kunnskapen du etterlyser. Desverre er dette temaet ikke behandlet slik at det er til særlig nytte for deg. Jeg går ut fra at du allerede har lest det som er å finne i "Den norske los" utgitt av Sjøkartverket. Mye kunnskap er å finne hos lokale fiskere og andre trafikkanter i området. Seilerne er kanskje dem som best sitter inne med slik informasjon, men ikke alle er like villige til å gi den fra seg. Vi er i ferd med å lage en omfattende strømstudie av forholdene innenfor Kvarven, det hele basert på fysiske og numeriske modellering. Om dette faller heldig ut, kan vi kanskje by på noen råd i løpet av våren 2001. Ta gjerne kontakt med oss igjen senere.
Herman G.Gade