Hjem
Click

Senter for Griegforskning

Nytt fra Grieg-samlingen

Griegs arbeidsbøker digitalisert

Edvard Griegs arbeidsbøker fra studietiden ved Konservatoriet i Leipzig er nå digitalisert og tilgjengelig på Grieg-samlingens nettsider!

stor_eg_arbeidsbok2.jpg.45.jpeg

Grieg: Fuga om navnet Gade

Edvard Griegs arbeidsbøker fra studietiden ved Konservatoriet i Leipzig fra høsten 1858 til våren 1862 dokumenterer hvordan undervisningen i musikkteori foregikk, fra elementær musikklære til etterhvert mer avanserte harmoni- og kontrapunkt-øvelser, koralbearbeidelser og fuger. Grieg-samlingen ved Bergen Off. Bibliotek er i besittelse av tre arbeidsbøker, datert henholdsvis 1858, 1859 og 1861, som nå for første gang blir gjort tilgjengelig i digitalisert format for forskere og alle Grieg-interesserte.

" ... jeg må, i motsetning til Svendsen, si at jeg forlot Leipzigkonservatoriet like så dum som da jeg kom dit. Jeg hadde nok lært en del, men min egen individualitet var fremdeles en lukket bok for meg"

Med anekdotiske utsagn som dette i et brev fra 1885 har komponisten selv bidratt til bildet av Leipzigkonservatoriet som et trangsynt akademisk system, der man skulle lære om 'hvordan' reglene skulle anvendes, men aldri fikk frihet til å uttrykke 'hvorfor'. Griegs arbeidsbøker er i så måte verdifulle historiske kilder, som gir et unikt innblikk i den åpenbart grundige skoleringen den da 15- til 18 år gamle eleven fikk. Hans teorilærere Ernst Friedrich Richter (1808-1879), Robert Papperitz (1826-1903) og Moritz Hauptmann (1792-1868) bidro til at Grieg tilegnet seg solide tekniske ferdigheter i kontrapunkt og stemmeføring. Detaljstudier viser, i motsetning til anekdotene vil ha det, at lærerne etterhvert tillot Grieg å ta seg større friheter og eksperimentere med sine elskede kromatiske harmonier.

Den første arbeidsboken, datert 'October 1858', er spesiell i så måte at Grieg noterte øvelsene med begge de teorilærerne som han fikk undervisning hos i den første perioden: øvelsene med Papperitz er notert forfra, øvelsene med Richter bakfra. Første delen (Papperitz) begynner med elementær musikklære, intervaller, skalaer, tre- og fireklanger og deres omvendinger og fra til enkle harmoniske kontrapunktøvelser med generalbass-betegnelser i ulike tonearter.  Andre delen (Richter) inneholder tilsvarende harmoniske kontrapunktøvelser og firestemmige koral-øvelser.  

Den andre arbeidsboken, datert 'October 1859' fortsetter med notater fra undervisningen hos 'Herrn Musikdirector Richter'. 

Den tredje arbeidsboken består av to deler. Den første delen har tittelen 'Harmoniarbeider hos Dr. R. Papperitz' og er datert 'October 1859'. Innholdet i første delen består av modulasjonsøvelser og 'figurerende koraler'. Griegs siste arbeid med Papperitz er en koralbearbeidelse over en cantus firmus Was Gott tut, das ist wohlgetan fra 1681 av Severus Gastorius og er ifølge Patrick Dinslage (2001, 99) 'et stilistisk kuriosum': Griegs 'eksessive kromatikk' og 'forkjærlighet for altererte dobbeldominanter' virker 'stilistisk tvilsom' i konteksten av en koralbearbeidelse. Samtidig viser Papperitz' forsiktige korrekturer forskjellen mellom teorilærerene: Hos Papperitz følte Grieg nok en større toleranse for slike friheter enn hos Richter. Dateringene i Griegs notater gjør det forøvrig mulig å dra slutningen at Grieg fikk hele to leksjoner hos hver av sine lærerne, dvs. ikke færre enn fire musikkteoritimer hver uke!

Den andre delen av tredje arbeidsbok består av 'Harmoniarbeider hos Musikdirektor Dr. M. Hauptmann' og er datert 'Januar 1861'. Denne delen inneholder, tilsvarende undervisningen med Richter fra 1859, kontrapunktøvelser, koralbearbeidelser og fuger.

En fjerde arbeidsbok, uten tittel og med flere kontrapunktøvelser og komposisjonskisser, finnes i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling.

Med de siste øvelsene notert i arbeidsbøkene fra våren 1862 tar Grieg skrittet fra øvelser til selvstendige komposisjoner, som Fuga om navnet "Gade" i C-dur (se illustrasjon), som Grieg selv betegnet som 'min første suksess'. 

Aktuell forskning om Griegs øvelser og studieårene i Leipzig:

Bjørn Morten Christophersen: 'Chapter 8' og 'chapter 9' i Panoramic Constraints: A Study of Johan Svendsen's Musical Sketches and Exercises, doktoravhandling, UiO, 2016, s. 213-264. <https://www.duo.uio.no/handle/10852/50181

Finn Benestad og Dag Schelderup-Ebbe: 'Studieår i musikkens by', i Edvard Grieg. Mennesket og kunstneren, Oslo: Aschehoug, 2007 (3. utg.), s. 38-52. <http://www.nb.no/nbsok/nb/5550838491305834ee274c6e3040ce98?lang=en#0>

Patrick Dinslage: Edvard Griegs Lehrjahre, i Edvard Grieg. Musik-Konzepte 127 (Neue Folge), Ulrich Tadday (ed.), München, 2005, s. 45-65.

Patrick Dinslage: 'Edvard Griegs Unterricht in Musiktheorie während seines Studiums am Leipziger Konservatorium, dargestellt an seinen eigenen Aufzeichnungen', i Kongressbericht 3. Deutscher Edvard-Grieg-Kongress', Ekkehard Kreft (ed.), Hildegard-Junker Verlag, Altenmedingen, 2001, s. 94-105.