Hjem

Det humanistiske fakultet

nytt dekanat

– Humaniora har en viktig fremtid

– Jeg er optimistisk på humaniora sine vegne, sier Jørgen Magnus Sejersted, professor i nordisk litteratur og påtroppende dekan for Det humanistiske fakultet.

dekanatet6.jpg

Det nye dekanatet ved HF
Jørgen Magnus Sejersted blir ny dekan ved Det humanistiske fakultet. Anne Beate Maurseth blir makker og prodekan for forskning og formidling.
Foto:
Ingrid Endal

Som eneste kandidat stilte Sejersted til valg som dekan for perioden 2017–2021 sammen med professor i allmenn litteraturvitenskap, Anne Beate Maurseth, som prodekan for forskning og formidling. Claus Huitfeldt, førsteamanuensis i filosofi, er utpekt prodekan for undervisning og internasjonalisering, noe han også var i foregående periode.

– Humaniora og de humanistiske fagenes rolle og funksjon i samfunnet har de siste årene blitt diskutert og debattert i mange fora, ofte negativt ladet.  Jeg tror den pendelen er i ferd med å snu, og er optimistisk på humanioras vegne, sier Sejersted.

I mars i år ble stortingsmeldingen Humaniora i Norge lansert, en melding det nye dekanatet vil forholde seg aktivt til, og som drøfter hvordan samfunnspotensialet i de humanistiske fagene kan utløses fullt ut i møtet med vår tids store spørsmål.

Samarbeid og skole

– Meldingen gir retning og forventning, særlig på tre plan. Humanioraforskning i flere sammenhenger, at vi må samarbeide mer med andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og vektlegging av de humanistiske fagenes tilknytning til skolen, sier Sejersted.

– Vi ønsker et bredt samarbeid med andre institusjoner innen humaniora. Der vil vi være aktive, for eksempel overfor for Høgskolen på Vestlandet og andre institusjoner hvor vi har gode forutsetninger for å samarbeide.

Forholdet til skolen er Sejersteds hjertebarn, og da snakker han ikke bare om lektorutdanningene, men om alle de humanistiske fagene. Han mener den disiplinfaglige kjernen er viktigst i utdanningen av landets nye lektorer.

– Lærernes engasjement bygger på den faglige interessen. Kandidatene vi utdanner er først fagpersoner, så lærere. Vi utdanner kulturlektorene, det er grunnleggende for vår legitimering i samfunnet, og det er veldig viktig rolle, sier han.

Studentene er vår viktigste ressurs

– Studentene er grunnlaget for fakultetets eksistens. Et bredt og godt studietilbud og gode studieforhold er viktig for rekrutteringen av mange og motiverte studenter, sier Sejersted.

Fakultetet har vært gjennom en revisjon av studieprogrammene, hvor målet har vært å lage et mer fleksibelt utdanningstilbud med tettere samarbeid mellom fagene.  Det nye dekanatet får jobben med å implementere disse endringene, og fra 2018 vil det bli tilbudt nye, tverrfaglige studieprogram til humaniora-interessert ungdom.

– Andre aktuelle utfordringer innenfor utdanningsfeltet er praksiskomponenter i utdanningene, utveksling og internasjonalisering, klar karriereveiledning, og ikke minst å videreutvikle fakultetetstilbud innenfor etter- og videreutdanning, sier prodekan for undervisning, Claus Huitfeldt.

 – Vi vil også jobbe for å utarbeide en meritteringsordning som vektlegger fagmiljøenes evne til kollektivt å utvikle gode undervisningsopplegg. Å anerkjenne og utvikle god undervisning er viktig.

Vil hegne om forskningstiden

– Forskningstiden er forskernes viktigste ressurs, og den vil vi fortsette å hegne om. Vi vil også jobbe for å synliggjøre den bedre, sier den nye forskningsdekanen, Anne Beate Maurseth.

Størstedelen av forskningen ved fakultetet er grunnforskning, utført på grunnbudsjettet av ansatte i faste stillinger. Stadig mer av forskningen vil i fremtiden likevel måtte finansieres eksternt gjennom nasjonale og europeiske forskningsprogrammer.

– Vi kjenner alle på presset om ekstern finansiering, og der må vi bli bedre. Vi mener ikke at flere skal søke om midler, men vi må tore å satse på de som har forutsetningene og motivasjonen for å melde seg på i konkurransen. Støtteapparatet må utvikles, slik at de som søker får enda bedre støtte enn tidligere, sier Maurseth.

– Det vil dessuten bli viktig for oss å komme med i programstyrene til aktuelle utlysninger, med egne representanter, slik at vi kan være med og påvirke disse og være oppdatert på det som skjer på feltet.

Maurseth brenner for forskerutdanningen og mener ph.d.-kandidatene står for en viktig del av forskningen ved fakultetet. Hun ønsker å legge økt innsats i systematisk oppfølging av hver enkelt kandidat, og vil også jobbe for å forbedre situasjonen for de ansatte i midlertidige forskerstillinger, slik som postdoktorene.

Fire spennende år

– Vi er inne i en økonomisk vanskelig tid, og må kanskje kutte i stillinger. Nedbemanning er alltid vanskelig, og vi vil legge opp til en fri og prinsipiell diskusjon om framtidig bemanning, sier Sejersted.

– Vi har mye å se fram til de neste fire årene, og har fått noen nye tilskudd som vi må følge spesielt opp. Den omfattende språksamlingen som vi nylig overtok fra UiO, middealderklyngen som fakultetet er i ferd med å etablere i samarbeid med kommune og næringsliv, og ikke minst har vi nettopp fått et senter for fremragende forskning, Center for Early Human Behaviour. Disse satsingene må ivaretas godt slik at de kan utvikle seg og samtidig bidra til institusjonen som helhet.

– Vi er klare til å ta fatt på jobben, og vi gleder oss!