Hjem

Det humanistiske fakultet

utstilling

Byen IS ødela

Fortellingen om hvordan et forskningsprosjekt havnet på utstilling sammen med kunst og kulturminner fra Palmyra.

Neste

birgit-hakon.jpg

Birgit og Håkon på Bryggens Museum
GØY: – Jeg tror dette er det gøyeste jeg noen gang har gjort, sier Birgit van der Lans. I flere måneder har hun sammen med Håkon Teigen og Eivind Heldaas Seland (ikke med på bildet) jobbet intenst med utstillingen som åpnet på Bryggens Museum 30. juni.
Foto:
Ingrid Endal
1/9

oversikt_bjarte_bjorkum.jpg

Et oversiktsbilde fra utstillingen "Reiser til Tadmor"
ESTETISK VAKKER: Utstillingen på Bryggens Museum er designet og bygget av flinke grafikere og utstillingsarkitekter ved museet. Man kan lese, se på bilder og studere mange ulike gjenstander fra Palmyra, samt kunstverket "Exhume".
2/9

wood_bjarte_bjorkum.jpg

Bilde av boken til Robert Wood, Ruins of Palmyra (1753), i Nasjonalbibliotekets eie
FASCINASJON FOR "ORIENTEN": Bøker fra 17- og 1800-tallet illustrerer sigende europeisk interesse for Palmyra, og spesielt i forbindelser med opplysningsbevegelsen og nasjonalromantiske idealer. Her kan du se Robert Woods bok 'Ruins of Palmyra' fra 1753.
3/9

byste_bjarte_bjorkum.jpg

Byste fra Palmyra
GAMMEL SKATT: Den 2000 år gamle palmyrske gravbysten er lånt av Ny Carlsberg Glyptotek i København. Slike begravelsesbyster er kanskje de mest gjenkjennelige kulturelle gjenstander fra Palmyra. Bystene utviser påvirkning både fra øst og vest og illustrerer derfor Palmyras rolle som et kontaktpunkt.
4/9

amanda_chambers_work_in_progress_bjarte_bjcrkum_.jpg

Amanda Chambers arbeider med kunstinnstallasjonen "Exhume"
EXHUME: Amanda Chambers er en multidisiplinær kunstner som fremhever de sporene fortiden etterlater seg i objekter, rom og steder. Hennes verk Exhume består av fem leirfigurer, inspirert av Palmyras søyler, og kretser rundt temaene robusthet, sårbarhet og forgjengelighet. Verket ble laget på stedet, her ser dere henne i arbeid. Gå og se det ferdige resultatet.
5/9

keramikk-frabryggen-bilde-birgit-van-der-lans.jpg

Keramikkskål i biter fra Palmyra
LANGREIST KERAMIKK: Keramikk trolig fra Raqqa (Nord-Syria) fra middelalderen, funnet i Bergen. Fragmentene er i dag del av Bryggens Museums faste utstilling. De demonstrerer hvordan handelsnettverk opererte over lange distanser, og hvordan forholdet mellom Europa – opp til Bergen – og Syria vedvarte og utviklet seg.
6/9

holberg_bjarte_bjorkum.jpg

Ludvig Holberg skrev noveller om Palmyra
LOKALE FORTELLINGER: Ludvig Holberg, Sammenlignede Helte-Historier (1739), en samling av helte og heroinne-fortellinger som inkluderer en beretning om Palmyras berømte dronning, Zenobia. Holbergs fremstilling av Zenobia her kan ha vært påvirket av en bergensk kvinne som arbeidet for Hansa.
7/9

mynter_universitetsmuseum_bjarte_bjcrkum.jpg

Syriske mynter på utstilling
ANTIKKE MYNTER: Myntene har tilknytning til Syria og Palmyra, slått av de romerske keiserne Elagabalus, Aurelian og Diokletian, av en partisk konge, og av den palmyrenske kongen Vaballathus. Myntene er fra Universitetsmuseet i Bergen.
8/9

3d_bjarte_bjorkum.jpg

En rekonstruksjon i 3D av den monumentale buen i Palmyra.
REKONSTRUKSJON: 3D-kopi av Palmyras æresbue med St. Paul's Catherdral i bakgrunnen. (Jeff Gilbert/ Alany Stock Photo). På utstillingen kan man via interaktive skjermer blant annet dra på virtuelle turer gjennom de gamle templene.
9/9
Tilbake

Dramatisk historie, uventede forbindelser, spennende objekter.

Stipendiat Håkon Teigen og vitenskapelig assistent Birgit van der Lans har siden november jobbet med utstillingen «Reiser til Tadmor» som vises på Bryggens Museum frem til 17. september, en utstilling som handler om Palmyra, fra blomstringstid til dagens tragedie.

– Her kan folk lære om Syrias rike historie for bedre å forstå bakgrunnen for dagens situasjon, som har dype røtter i landets komplekse etniske og religiøse sammensetning, forteller Håkon.

Vi følger Palmyra fra de første stammene slo seg ned og grunnla byen, gjennom storhetstiden på 200-tallet med handel og karavaner, guder og herskere, opprør og ødeleggelse, til gjenoppdagelsen på 1600-tallet, da ruinbyen ble et orientalistisk symbol, valfartet av europeiske eventyrere, akademikere og intellektuelle, frem til moderne tid og  IS’ ødeleggelser.

– Dessuten er utstillingen estetisk vakker, man får se spennende og unike objekter og et gripende, nydelig, kunstverk. Og så vil man oppdage noen overraskende forbindelser mellom Syria og Bergen, supplerer Birgit.

Dramatisk historie

Det hele begynte med at den britiske kunstneren Amanda Chambers kontaktet UiB-forsker Eivind Heldaas Seland.  

Da ødeleggelsene av Palmyra nådde TV-skjermene i 2015, ble Chambers rystet. Sjokkert over de arkitektoniske skadene så vel som menneskelivene som gikk tapt, så hun at hun kunne skape et verk med relevans i samtiden, og startet arbeidet med installasjonen «Exhume». Hun ønsket å vise verket i en sammenheng som var relevant for Palmyras historie og som også gav et bilde av samtiden. Noen fortalte henne at det foregikk forskning på Palmyra ved Universitetet i Bergen.

Eivind Heldaas Seland var i ferd med å avslutte forskningsprosjektet Networks in the Roman Near East. Der undersøkte han den rollen sosiale nettverk – basert på makt, religion og handel – har hatt i å binde sammen grupper og områder i Midtøsten. Palmyra ble brukt som eksempel i prosjektet.

Seland tente på ideen om et samarbeid med Chambers og fant slik en måte å utvide prosjektet på. En utstilling var en fin mulighet til å nå et publikum de ellers ikke ville nådd.

Uventede forbindelser

Både Håkon og Birgit har vært involvert i Eivinds prosjekt, og sammen skrev de tre søknad til Norges Forskningsråd, som også støttet forskningsprosjektet finansielt. Forskningsrådet gav penger, og dermed var det bare å sette i gang.

Bryggens Museum stilte med lokaler, en utstillingsarkitekt og formidlingsekspertise. De begynte å samle inn gjenstander og bilder, og satte seg ned for å skrive tekster. Både museet og biblioteket ved UiB hadde materiale tilknyttet Syria og Midtøsten, noen også med forbindelser til Bergen.

– Universitetsmuseet hadde for eksempel antikke mynter med tilknytning til Syria og Palmyra, mens universitetsbiblioteket hadde Ludvig Holbergs «Samlede Helte-Historier» fra 1739 som inkluderer en beretning om Palmyras berømte dronning Zenobia.

– Dessuten hadde Bryggens Museum keramikkskår, trolig fra Raqqa i Nord-Syria som stammer fra middelalderen, funnet under utgravningene på Bryggen. Det viser hvordan handelsnettvek opererte over lange distanser, og hvordan forholdet mellom Europa og Syria vedvarte og utviklet seg, forteller Birgit.

Spennende objekter

Den gjeveste gjenstanden fra Palmyra har de fått tilsendt fra Glyptoteket i København, som har verdens største samling av palmyrenske gravskulpturer utenfor Syria. Det er en 2000 år gammel byste av ekteparet Arnetan og Salmat, bestilt av sønnen Yarhai for å hedre sine foreldre.

– Den var mye tyngre enn vi trodde, ler Håkon.

Fra Glyptoteket har de også noen leirbrikker som fungerte som billetter og invitasjoner til religiøse fester og banketter, der motivene ofte fremstiller guddommen for hvem banketten ble holdt.

– Og så har vi fått fatt i en hel del private gjenstander, som suvenirer, bilder og andre minner fra syrere i Bergen og turister og andre som har besøkt landet.

– Gjennom denne utstillingen om Palmyra håper vi å vise hvordan ulike nettverk forbandt mennesker og steder i fortiden, hvordan de noen ganger, og med dramatiske konsekvenser ble frakoblet, og hvordan nettverk også strekker seg over tid.