Hjem

Det humanistiske fakultet

Nyheter

Humaniora på topp hos Store norske

Hvem var Ibsen og hva kjennetegner Norges litteraturhistorie? Professor i allmenn litteraturvitenskap Erik Bjerck Hagen skriver artikler som gir rekordmange lesere hos Store norske leksikon.

standard_henrik-ibsen_2.jpg

Portrett av Henrik Ibsen
MEST LEST: Artikkelen om Henrik Ibsen er en av de mest leste artiklene hos Store norske.

– Det er jo fint å oppleve at det man skriver når ut til så mange, sier Erik Bjerck Hagen som er ansvarlig for mer enn 600 artikler som til nå er lest mer enn 700 000 ganger.

Viktig formidlingskanal

Bjerck Hagen ser ikke mye annerledes på å formidle kunnskap i Store norske leksikon (SNL), skrive en anmeldelse i Morgenbladet eller publisere forskning i tidsskriftet Edda. For ham dreier formidling seg om å nå frem med et budskap.

– Jeg har nok samme skrivestil uavhengig av hvor jeg publiserer, men man må selvsagt tilpasse innhold og sjanger til format og publikum, sier Bjerck Hagen. Han opplever at alt han skriver griper over i hverandre og at han lærer mye av å skrive artikler for SNL:

– Det er en utfordring å skrive lettfattelig og fengende innenfor et mindre format, men det gir god trening i å uttrykke seg presist. Det blir en styrke også når man skriver vitenskapelige artikler.

Samfunnsaktuelle artikler

Bjerck Hagen ble spurt om å være fagansvarlig av Store norske leksikon i 2012 og har i dag ansvar for artikler innenfor moderne norsk litteratur, men har også skrevet om amerikansk litteratur.

Som fagansvarlig skriver han en del tekster selv, men jobben handler vel så mye om å kvalitetssikre artikler fra andre bidragsytere. Interessen fra publikum, og hva de ønsker informasjon om, sammenfaller ofte med aktuelle begivenheter.

– Vi ser at søkene ofte henger sammen med viktige jubileer og begivenheter. Da må vi å være forberedt med relevante artikler som kan gi svar på det folk lurer på, sier Bjerck Hagen.

Reviderer grunnbegrepene

Han jobber for tiden med et større forskningsprosjekt om norsk litteraturhistorie fra 1830–1875 og om hele forskningshistorien til den tidens sentrale forfattere som Wergeland, Camilla Collett, Vinje og Bjørnson. I den forbindelse skal han også revidere artikkelen om Norges litteraturhistorie.

– Jeg ønsker å se på hvordan vi kan gi en bedre beskrivelse av begreper som realismen, modernismen og romantikken. Tanken er å presentere begrepene slik at vi også kan forstå forfatterne fra 1800-tallet på  nye måter, sier Bjerck Hagen.