- En luksus å kunne lære noen noe

Kine Holden Meling og Suzanne Skintveit Foto: Erna Synnøve Kjensjord

Kine Holden Meling og Suzanne Skintveit er begge studenter ved integrert lektorutdanning ved Det humanistiske fakultet. Kine går på integrert lektorutdanning med master i nordisk, og er ferdig med utdanningen om et år. Denne våren går hun sitt syvende semester på programmet og er i åtte ukers praksis ved Bergen Katedralskole. Suzanne begynte høsten 2007 på integrert lektorutdanning med master i engelsk, og har valgt fransk som fag II.

Valgte språkstudier

- Jeg visste ikke helt hva jeg ville bli, men var sikker på at jeg ville ta høyere utdannelse for å ha gode muligheter i arbeidslivet, sier Suzanne. Jeg hadde lyst til å fortsette å bruke hodet og følte jeg hadde mer å lære. Samtidig liker jeg utfordringer, og til sammen er dette et godt utgangspunkt for å bli lærer. Da jeg så programmet integrert lektorutdanning, tenkte jeg "ja, det passer jo egentlig perfekt!". Det føltes riktig å velge et profesjonsstudium, fordi du da jobber mot noe konkret fra starten av.

Valget av engelsk falt naturlig, og det er spesielt engelsk litteratur som interesserer Suzanne.

- Fransk er jo litt vanskeligere enn engelsk. Læringskurven er kjempehøy, og det kan være slitsomt. Men fremfor alt er det veldig gøy. Hun legger vekt på at en lærer må ha gode kunnskaper og snakke språket godt selv.

- Som elev ville jeg ikke vært fornøyd med en lærer som jeg ikke oppfattet som god nok, sier Suzanne. I løpet av året med franskstudier skal hun etter planen på et syv ukers opphold i Caen, Frankrike, hvor hun håper den muntlige delen av språket kan løsne litt. Senere i studiet planlegger hun å reise på utveksling et helt semester i forbindelse med engelskstudiet.

- Det er en stor fordel å reise på utveksling, en lærer mye ved å praktisere språket. I tillegg er det interessant å se hva som foregår andre steder, registrere forskjellene og innse at Norge, eller Bergen, ikke er verdens navle, forteller hun.

Nytt fokus

På lektorprogrammet har man tidlig observasjonsdager ute i skolen. Suzanne opplevde dette svært positivt.

- Vi fikk ta del i lærerens forberedelser og de forklarte hvordan de tenkte. Dette gav en ny og god forståelse for skolehverdagen, og en annen vinkling enn den man er vant til å ha som elev eller student. Siden jeg fortsatt er så nær elevsituasjonen, forstår jeg samtidig elevenes situasjon, noe jeg tror er en fordel, mener Suzanne. Hun legger vekt på at det i lektorutdanningen hele tiden er et fokus på lærersituasjonen, ved at en har pedagogikk og fagdidaktikk samtidig med fagstudiene. Dette, i tillegg til at hun får en mastergrad på fem år i stedet for seks, mener hun er spesielt positivt ved studiet.

Kine valgte utdanningen ut fra et ønske om å jobbe med ungdommer, men med "voksne" ungdommer.

- Skolesystemet er en viktig del av samfunnet og trenger mange nye folk. Det er ikke så mange som tar en mastergrad i nordisk, derfor er lærere med denne bakgrunnen spesielt etterspurt. Med en master i nordisk kan man jo også gjøre andre ting enn å gå inn i skolen, altså syns jeg utdanningen gav mange muligheter, forteller Kine.

Praksistilværelsen

Praksis har vært en viktig erfaring på godt og vondt.

- Praksisåret er krevende, noe en bør være forberedt på. Det er til tider slitsomt å ha undervisning på masternivå samtidig med praksis, sier hun. I sin første praksisperiode møtte hun betydelige utfordringer i ungdomsskolen, men i vår er hun veldig fornøyd med praksiserfaringen.

- Skolen jeg er i praksis på er helt fantastisk. Elevene er svært flinke og motiverende å jobbe med, mange av dem er jo selv innstilt på å ta høyere utdanning. Lærerne på skolen er imøtekommende og inkluderende. Jeg har fått samarbeide med en lærer som har 32 års erfaring og som virkelig viser lærergløden. Vi har fått god kontakt, og jeg håper at jeg en dag kan bli en lærer som henne, sier lektorstudenten.

I de to neste semestrene skal Kine skrive masteroppgave. Hun har valgt å skrive en litterær oppgave.

- På nordisk er det et spesielt godt miljø, professorene har et godt samarbeid og er svært imøtekommende, mener Kine. Også blant studentene er det godt samhold. Både Kine og Suzanne syns kulltilhørigheten er en positiv side ved lektorutdanningen.

- Det er ikke så vanlig at man tilhører en "klasse" på UiB, men det gjør vi på dette programmet. Selv om vi i noen semestre tar helt ulike fag, møtes vi likevel i noen felles forelesninger. Det gode samholdet er spesielt positivt når en er i praksis. Med så mange nye inntrykk, er det fint å kjenne noen som er i samme situasjon og som en kan utveksle erfaringer med, forteller studentene.

Variert arbeidsdag

Kine trekker også frem fordelene med å være en ung lærer. Hun er bare fire år eldre enn de eldste elevene hun nå underviser i sin praksisperiode, og synes det bare har vært en fordel og en positiv opplevelse.

- Jeg kan gi eksempler som elevene kan kjenne seg igjen i, for eksempel musikkreferanser som de eldre ikke har innsikt i. Jeg tror ikke elevene i videregående skole forventer en oppdrager, men snarere en som de kan lære noe faglig av, sier hun.

Både Kine og Suzanne ser frem til å stå på egne ben i klasserommet.

- Det er motiverende å vite at en aldri vet hva som venter en, og at en alltid kan bli faglig utfordret. I en slik stilling blir hver dag forskjellig. I tillegg tror jeg du blir mer ungdommelig til sinns av å jobbe med unge folk, mener Kine. Suzanne vil anbefale programmet for de som kjenner at de vil bli lærere.

- En bør spørre seg: hva har jeg lyst til å drive med fem dager i uken? Det er viktig å virkelig like fagene en velger, slik at en er engasjert i det en skal formidle, tror Suzanne. Selv vet hun at hun vil like å jobbe med unge mennesker, og ser det som en luksussituasjon å få muligheten til å lære noen noe.