Akustikk

Transport av lydbølger i gasser, væsker og faste stoffer og målemetoder basert på akustiske bølger og da spesielt ultralyd. (mer)

Faglig ansatte utenom stipendiater og postdoktorer:
Professor Per Lunde (Leder), førsteamanuensis Magne Vestrheim, professor Michiel Postema, førsteamanuensis II Audun Pedersen og professor emeritus Halvor Hobæk

Se også SFI Michelsensenteret for industriell målevitenskap og teknologi

Nanofysikk og elektronikk

Avbildning og manipulering av nanostrukturer, blandet analog og digital mikroelektronikk, utlesing av store datamengder, målefysikk og sensorer for av måling lys, ioniserende stråling og elektromagnetiske felter, instrumentering og tomografi. (mer om nanofysikk og elektronikk)

Faglig ansatte utenom stipendiater og postdoktorer:
Professor Bodil Holst (Leder), førsteamanuensis Dorte N. Madsen, professor Lars Egil Helseth, førsteamanuensis Bjørn Tore Hjertaker, amanuensis Øystein Olsen, førsteamanuensis Kjetil Ullaland, professor II Richard Thorn, professor II Krikor Ozanyan, professor II Gianangelo Bracco og professor emeritus Erling Hammer

Optikk og atomfysikk

Strålingstransport og vekselvirkning mellom lys og materie, atomer i tidsavhengige felter, materie i sterke laserfelter og Rydbergatomer. (mer)

Faglig ansatte utenom stipendiater og postdoktorer:
Førsteamanuensis Øyvind Frette (Leder), professor Jan Petter Hansen, professor Ladislav Kocbach, professor Jakob Stamnes, forsker Morten Førre og professor Stein Dankert Kolstø

Petroleum og prosessteknologi

Reservoarfysikk og termodynamikk for økt utvinning og konvensjonelle og ukonvensjonelle gass- og oljeressurser. (mer)

Faglig ansatte utenom stipendiater og postdoktorer:
Professor Arne Graue (Leder), professor Bjørn Kvamme, professor Tatiana Kuznetsova, førsteamanuensis Geir Ersland og føresteamanuensis Martin Fernø

Romfysikk

Jordens kopling til rommet og konsekvenser partikkelnedbøren fra solen har på jordens atmosfære. Strålingsdetektorer og instrumentering. (mer)

Faglig ansatte utenom stipendiater og postdoktorer:
Professor Nikolai Østgaard (Leder), professor Kjellmar Oksavik, professor Jesper Gjerloev, førsteamanuensis Kjartan Olafsson, professor emeritus Johan Stadsnes, professor emeritus Finn Søraas, førsteamanuensis emeritus Kjell Brønstad, førsteamanuensis emeritus Kjell Aarsnes, førsteamanuensis II Stein Haaland og førsteamanuensis II Hilde Nesse Tyssøy

Subatomær fysikk

Elementærpartikler og deres vekselvirkninger, høytetthets kjernematerie, strålingsfysikk, strålingsdetektorer og instrumentering. (mer)

Faglig ansatte utenom stipendiater og postdoktorer:
Professor Bjarne Stugu (Leder), professor Dieter Røhrich, professor Per Osland, professor Joakim Nystrand, professor Anna Lipniacka, professor Gerald Eigen, forsker Heidi Sandaker, professor Geir Anton Johansen, førsteamanuensis II Renate Grüner, professor emeritus Egil Lillestøl og amanuensis emeritus Arvid Erdal

Teori, energi og prosessteknologi

Teoretisk høyenergi tungionefysikk, flerfase prossesteknologi, gass- og støveksplosjoner, energifysikk og systemer.

Faglig ansatte utenom stipendiater og postdoktorer:
Professor Laszlo Csernai (Leder), professor Pawel Kosinski, professor Alex Hoffmann, førsteamanuensis Bjørn Arntzen, professor Jan S. Vaagen, professor emeritus Rolf K. Eckhoff, førsteamanuensis II Crina Silvia Ilea og førsteamanuensis II Lene Sælen

Energi

Behovet for mer energi er en av de store globale utfordringene hvor behovet for forskning og kunnskap er stort og økende, også fordi det er relatert til utslipp og klima. Energi er tverrfaglig og omfattende og klassifiseres gjerne som fornybar energi som sol, vind og vann, men som i siste instans er energi fra solen og kretsløpet drevet av denne. Begrepet miljøvennlig energi inkluderer alle energiformer som ikke belaster miljøet med utslipp. Selv om det er kontroversielt er også fremtidens kjernekraft miljøvennlig. Instituttets forskning er rettet mot alle disse områdene, men også mot energiprosesser, energikonvertering og energiteknologi. Petroleumsforskningen er presentert som eget tema.

Kontakt: Førsteamanuensis Bjørn Arntzen

Marine fag

De marine fagene ved instituttet har sin tyngde mot marin teknologi som retter seg mot å utvikle instrumentering og metoder for å forstå det marine miljø eller utnytte de marine ressursene. Virksomheten spenner vidt fra måling og overvåkning av havressurser, miljø og klima, til teknologi for akvakultur og fiskeri, marin prosessteknologi og i økende grad også undervannsinstallasjoner innen petroleumsindustrien. (mer)

Kontakt: Professor Per Lunde

Medisinsk fysikk og teknologi

Fysikk, målesystemer og analysemetoder innen medisinsk diagnostikk og terapi.

Kontakt: Professor Michiel Postema

Målevitenskap og instrumentering

Målefysikk, detektorer, sensorer og instrumentering for industri, medisin og eksperimentell fysikk.

Kontakt: Professor Lars Egil Helseth

Se også SFI Michelsensenteret for industriell målevitenskap og teknologi

Naturfagdidaktikk

Betydningen av dialog og praktisk utforskning for læring i naturfagene og betingelser for at naturfag skal fungere som allmenndannende fag for elever. (mer)

Kontakt: Professor Stein Dankert Kolstø

Petroleum

Det er fortsatt store utfordringer knyttet til utvinning av olje- og gassressurser. Forskning innen petroleum går på metoder og teknologi for å øke utvinningen fra reservoarene som har vært, er og vil stor oppmerksomhet i mange år fremover. Ved IFT spenner dette fra reservoarfysikk og strømning i porøse medier til termodynamikk, faseoverganger og reservoarovervåkning. Andre sentrale områder måling av flerfase rørstrømning, separasjonsprosesser og overvåkning av slike og fiskal måling av gass og olje etter separasjon.

Kontakt: Professor Arne Graue

Utvikling (kompetanseoverføring)

Instituttets forskning mot utviklingsland er samarbeidsprosjekter innen fjernovervåking av hav og miljø, samt målevitenskap og instrumentering.

Kontakt: Professor Jakob Stamnes

Energi

Hensikten med studiet er å utnytte forskning og ekspertise både frå universitetets fagmiljø og eksterne forskningsmiljø innen energi, til å utdanne kandidater med teknologisk kompetanse som er velegnet for arbeid i næringsliv så vel som i forvaltning og universitets- og høgskolesektoren. Det er mulig å spesialisere seg innen CO2-håndtering, energiteknologi, fornybar energi, og kjernekraft. (mer)

Kontakt: Førsteamanuensis Bjørn Arntzen

Flere studieretninger

Dette tematiske området bruker flere studieretninger etter hvilken forskergruppe som gir veiledning. Dette er kontaktpersonene for de mulige studieretningene:

Reservoarfysikk (Petroleumsteknologi): Professor Arne Graue
Seperasjon (Prosessteknologi): Professor Tatiana Kuznetsova
Optikk og atomfysikk (Fysikk): Professor Jakob Stamnes
Akustikk (Fysikk): Professor Per Lunde

Medisinsk fysikk og teknologi

Målet med studiet er å utdanne kandidater som fyller kompetansebehovet innen medisinsk fysikk ved sykehusene og får et godt grunnlag for tverrfaglig forskarutdanning. Det betyr at kandidatene skal ha faglig tyngde i en av fysikkdisiplinene og spisskompetanse i instrumentering og tilhørende analysemetoder innen medisinsk diagnostikk og terapi. Studiet skal være forankret i en av fysikkdisiplinene og med fordypning i medisinsk fysikk og teknologi. (mer)

Kontakt: Førsteamanuensis II Renate Grüner

Målevitenskap og instrumenting

I instrumentering og målevitenskap legger en stor vekt på måleteknologi. Dette krever innsikt i prosessen som skal måles, men det er også spesielt viktig med god kunnskap om fysikken bak de ulike måleprinsippene. Nye metoder og materiale gjør det mulig å utvikle sensorer der en kan trekke mer informasjon ut fra en enkelt måling. Det blir fokusert på elektromagnetiske og nukleære måleprinsipp, samt industriell tomografi, og da spesielt brukt på flerfasesystem. Arbeidsmetodene, som er en viktig del av utdanningen, spenner fra teori og modellering til eksperiment og utvikling av prototyper. Dette blir gjerne utført i nært samarbeid med industri og andre institutt. (mer)

Kontakt: Førsteamanuensis Bjørn Tore Hjertaker

Integrert lektorutdanning

Lektorutdanningen med master i naturvitenskap er en femårig integrert lærerutdanning. Den fører frem til graden master i naturvitenskap og matematikk - integrert praktisk-pedagogisk utdanning. Det et profesjonsstudium som utdanner lærere for mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen, og for den videregående skolen. Utdanningen kombinerer praktisk-pedagogisk opplæring med solid fagkunnskap i minst to. (mer)

Kontakt: Professor Stein Dankert Kolstø

Flere studieretninger

Dette tematiske området bruker flere studieretninger etter hvilken forskergruppe som gir veiledning. Dette er kontaktpersonene for de mulige studieretningene:

Flerfasesystem (Prosessteknologi): Professor Alex Hoffmann
Sikkerhetsteknologi (Prosessteknologi): Førsteamanuensis Bjørn Arntzen
Målevitenskap og instrumentering (Fysikk): Professor Geir Anton Johansen
Reservoarfysikk (Petroleumsteknologi): Professor Arne Graue
Seperasjon (Prosessteknologi): Professor Tatiana Kuznetsova
Målevitenskap og instrumentering (Fysikk): Førsteamanuensis Bjørn Tore Hjertaker
Akustikk (Fysikk): Professor Per Lunde

Flere studieretninger

Dette tematiske området bruker flere studieretninger etter hvilken forskergruppe som gir veiledning. Dette er kontaktpersonene for de mulige studieretningene:

Optikk og atomfysikk (Fysikk): Professor Jakob Stamnes

Målevitenskap og instrumentering (Fysikk): Professor Geir Anton Johansen

Akustikk

Akustikk er læren om lyd - både hørbar og ikke hørbar. Faget har mange spesialiteter og bruksområde og inngår som en del av en rekke andre fagdisipliner, som f.eks. musikk, vibrasjons- og støyførebygging, arkitektur, medisin, psykologi, seismologi, elektronikk, olje- og reservoarteknologi, fiskeri og fiskeressursovervåking. I Bergen er studiet særlig rettet mot bruk av ultralyd i teknologi, medisin, havforsking og oseanografi, forutan grunnforsking. Sistnevnte område omfatter "ikke-lineær akustikk", som er fenomen som opptrer i svært intens lyd; sjokkdanning, akustiske strømmer og kavitasjon, og studium av vibrasjoner i piezoelektriske materiale. Masteroppgaver i akustikk omfatter som oftest både teori, eksperiment og numerisk simulering. (mer)

Kontakt: Professor Per Lunde

Optikk og atomfysikk

I studiet kombinerer en fundamentale optiske prosesser på atom- og molekylnivå med bruk innen fjernmåling og miljøovervaking, samt optiske grunnforskingsstudier. Innen mikrofysikk kan en studere fundamentale atomære og kvanteoptiske fenomen der vekselvirkningen mellom lys og materie er hovedtema. I masterprogrammet kan du spesialisere deg innenfor optisk måleteknikk, miljøoptikk, kvanteoptikk, atomlære og molekylære prosesser eller modellering. (mer)

Kontakt: Førsteamanuensis Øyvind Frette

Romfysikk

Romfysikk handler om det å forstå de fysiske prosessene som finner sted i det nære verdensrommet mellom sola og jorda. I slike sammenhenger nytter en målinger av fysiske parametre fra instrument stående på bakken, om bord på satellitter eller på romstasjonen. I masterprogrammet kan du spesialisere deg innenfor plasmafysikk, analyse og tolking av målinger, programmering, modellering, instrumentering og elektronikk for ekstreme omgivelser. (mer)

Kontakt: Professor Nikolai Østgaard