Tematiske fordypninger i master i helse og samfunn

Med sin tverrfaglige profil og problematiserende innfallsvinkel til forståelse av forholdet mellom helse og samfunn, blir dere studenter – sammen med oss som driver studiet – kastet ut i sentrale tema og problemstillinger som berører dette forholdet, og utfordres til å utvikle forskbare problemstillinger av relevans for egne fagfelt. Blir du student ved dette masterprogrammet blir du også del av et internasjonalt forskningsmiljø, med mulighet for å ta globalt orienterte emner og andre fritt valgte emner av relevans hjemme og ute.

Fra høsten 2019 tilbyr Universitetet i Bergen Masterprogram i helse og samfunn, et toårig fulltidsstudium. Første året er basert på samlinger med selvstudium mellom disse. Det er mulig å ta masteroppgaven på deltid. Er du sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, bioingeniør, radiograf, vernepleier eller har annen helsefaglig utdanning er dette masterprogrammet relevant for deg. Enkelte fordypninger er også egnet for personer med bakgrunn innen helseantropologi, medisinsk sosiologi mv. For bioingeniører og radiografer lar det seg gjøre å ta hele studiet på deltid.

Søknadsfrist er 15. april.

Introduksjon i Helse & Samfunn (10 stp) - obligatorisk

Vi starter med et ‘BRAK’ – et kreativt og bråkete verksted for forskningsspørsmål, der alt er lov. I to dager skal forskning tenkes, reflekteres, gjøres og presenteres – av dere, studentene. Deretter bringes de store spørsmålene på banen. Sammen introduserer og problematiserer vi helsehjelp, prioritering, ulikhet, utenforskap, helseteknologi, medisinsk genetikk, migrasjonshelse, aldring og helse, brukererfaringer, muskelskjelettplager og ulike perspektiver på helse. Den røde tråden går fra det enkelte ‘case’ til den kompleksiteten som ofte omgir ‘caset’. Vi bretter ut lag på lag med strukturer (makt, ulikhet, prioritering etc.) som virker på personers helse, og utfordrer dermed det individualiserte helseperspektivet. Og, viktig – dere er involvert og aktive hele veien; vi vil høre hva dere mener og tenker! Til slutt kjører vi en studentaktiv minikonferanse – vi gleder oss! 

Vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetode - obligatorisk

Vi fortsetter med å utfordre dere og oss selv på grunntenkning om hva vitenskapelig kunnskap er og vitenskapsteoretisk tenkning som ligger til grunn. Vi skal jobbe aktivt med ulike forskningsmetoder og forskningsdesign, og det skal reises forskningsetiske problemstillinger og dilemmaer som diskuteres og «knas» fra ulike vinklinger. I andre semester får du anledning til å velge mellom fordypning i Kvantitative forskningsmetoder og tradisjoner, eller Kvalitative forskningsmetoder og tradisjoner. Valget har betydning for metodisk tilnærming i masteroppgaven din. Tar du denne masteren, får du avansert kunnskap om forskningsmetodiske tilnærminger, der masteroppgaven er «kronen på verket» (60 stp). 

Du kan velge blant 5 tematiske fordypninger, som alle på ulikt vis tematiserer forholdet mellom helse og samfunn: 1. Samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver på kropp, helse, sykdom og helsevesen; 2. Egenrapportert helse, livskvalitet og erfaringer med helsetjenesten; 3. Muskelskjelettplager i primærhelsetjenesten: utfordringer på individ og samfunnsnivå; 4. Genetisk veiledning; 5. Teknisk biomedisin og bildediagnostikk (fagspesifikke tilbud for bioingeniører og radiografer), se beskrivelsene nedenfor. Emne( r) på inntil 10 studiepoeng velges fritt, unntatt for de som tar genetisk veiledning.

Samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver på kropp, helse, sykdom og helsevesen (20 stp)

Helse og sykdom erfares konkret på kroppen og er med å forme menneskers daglige liv. Men, forståelsen vår av helse- og sykdomserfaring rammes inn av sosial praksis, samt av etiske, politiske og sosiokulturelle føringer. I denne fordypningen er målsetningen at studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om utvalgte samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver som grunnlag for forskning i eget fagfelt. Fordypningen skal gi forståelse for at ulike teoretiske utgangspunkt har betydning for hvilke forskningsspørsmål som stilles og hvordan en går fram for å få svar på dem.

Studenten får innsikt i et bioetisk-, antropologisk-, praxeologisk- og fenomenologisk perspektiv, og skal tilegne seg inngående kunnskap om ett av de utvalgte perspektivene i arbeidet med egen masteroppgave. Bioetisk forskning retter seg mot å identifisere, analysere og evaluere etiske sider ved situasjoner og institusjoner der helse og miljø står i sentrum, samt å anbefale tiltak som kan styrke etiske sider ved behandlingen (lenke). Et antropologisk perspektiv i helsefaglig forskning fokuserer på hvordan oppfatninger av helse, sykdom og kropp formes av samfunnet rundt oss med implikasjoner for hvordan man faktisk erfarer og forholder seg til friske og syke kropper. (lenke) Praxeologisk orientert helsefaglig forskning retter seg mot å utvikle begreper som kan skape ny innsikt i og bedre måter å forstå og forklare den sosiale praksis vi agerer innenfor. På denne bakgrunn kan forskere og klinikere utvikle nye strategier for å skape alternative praksiser i for eksempel sykepleie, medisin osv. (lenke) I fenomenologisk helsefaglig forskning står levd erfaring av kropp, helse og sykdom sentralt, samt konsekvenser av dette for handling og samhandling, for erfaring av hvem en er og hva en kan få til i dagliglivets verden. (lenke)

Egenrapportert helse, livskvalitet og erfaringer med helsetjenesten (20 stp)

Helse defineres som evne til å leve med hverdagens krav, inklusive sykdom og funksjonsbegrensninger. Både på individnivå og på samfunnsnivå påvirkes helse av en rekke faktorer som har betydning før, under og etter sykdom. I denne fordypningen fokuseres det på ulike faktorers samspill og betydning, og hvordan disse påvirker helse. Målsetningen er at studentene skal tilegne seg inngående kunnskap om hvordan man identifiserer faktorer som påvirker helse og livskvalitet på individnivå, samt strukturer som legger føringer for menneskers helse og livskvalitet. I denne sammenhengen er et sentralt tema hvordan man kan sikre brukerperspektivet både med tanke på individuell behandling, planarbeid og forskning.

Muskelskjelettplager i primærhelsetjenesten: utfordringer på individ og samfunnsnivå (20 stp)

Muskelskjelettplager er blant de mest utbredte i befolkningen, og har store kostnader for samfunnet og ikke minst for dem som stadig eller varig rammes av slike plager. I denne fordypningen rettes søkelyset på komplekse og samspillende faktorer i forståelsen av muskelskjelettplager. Målsetningen er at studentene skal tilegne seg inngående kunnskap om hvordan muskelskjelettplager (fra akutte til langvarige) influerer på bevegelse og deltakelse. Dette inkluderer kunnskap om patologiske prosesser på organ-nivå og om smerte som fenomen. Det inkluderer også kunnskap om individuelle og sosiale interagerende faktorer som er betydningsfulle i kliniske møter med mennesker med smerter og plager som hemmer bevegelse og gir restriksjoner i dagliglivet. Primærhelsetjenestens håndtering av pasienter med disse plagene er videre sentralt. Fordypningen gir også grunnlag for refleksjon over bruk av forskningsbasert kunnskap i klinisk sammenheng. Fordypningen tilbys internasjonalt (lenke til engelsk tekst).

Genetisk veiledning (30 stp + klinisk praksis)

Medisinsk genetikk er et fagområde som i økende grad spiller en rolle i forebygging, behandling og oppfølging av pasienter og familier med arvelige sykdommer, eller risiko for arvelige sykdommer. Til tross for store forventninger om at ny genetisk kunnskap kan gi bedre helse, kan kunnskapen også være problematisk å håndtere for individ og samfunn. Gjennom å hjelpe individer til å forstå sin risiko for arvelig sykdom, kan genetisk veiledning betraktes som et forsøk på å møte noen av de utfordringene som moderne bioteknologi gir. I Norge inngår denne helsetjenesten som et sentralt element i reguleringen av medisinsk bruk av bioteknologi. En sentral rolle for en genetisk veileder er å få pasienter og deres familier til å forstå sine helseproblemer av arvelig art, slik at de kan fatte beslutninger på et best mulig informert grunnlag. Fordypningen i genetisk veiledning gir utdannelse som genetisk veileder.  Det inngår veiledet praksis i denne fordypningen.

Teknisk biomedisin og bildediagnostikk (30 stp)

består av flere muligheter for fordypning spesielt rettet mot bioingeniører og radiografer.

Klinisk radiografi (30 stp)

Radiografer har ansvar for å fremskaffe medisinsk bildemateriale hvor krav til diagnostisk kvalitet og verdi er høy. Å kunne evaluere grunnlaget for materialet og vurdere nytteverdien av fremskaffet medisinsk bildemateriale opp mot klinisk verdi er vesentlig. Pasientsentrert omsorg i en høyteknologisk setting fordrer videre etisk refleksjon knyttet til hele radiografiprosessen. I denne fordypningen skal studenten tilegne seg dypere innsikt i og forståelse av bildedannelse, opptaksteknikker, prinsipper for analyse og anvendelse av de vanligste nyere avbildningsmetoder og relevant biomedisinsk kunnskap. Det er lagt opp til at studentene kan fokusere spesielt på eget interessefelt eller spesialiseringsområde. Studentene utfordres til å være utforskende, reflekterende, kritiske og evaluerende til bildematerialet, bildebehandlingsprosessen og pasientrelasjonen. Å arbeide kunnskapsbasert vektlegges, med presis diagnostikk gjennom hele radiografiprosessen. Klinisk radiografi er et deltidstudium over ett år.

Medisinske laboratorieanalyser (20 stp)

Bioingeniører har en viktig rolle i utredning av pasienters helsetilstand, og bioingeniørfag rommer flere ulike disipliner innenfor laboratoriemedisin. Den teknologiske utviklingen innen medisinske laboratorieanalyser gir et stadig økende krav til effektivisering, kvalitetssikring og økt behov for kompetanse innen datahåndtering og dataanalyser. Hovedmålet med denne fordypningen er å videreutvikle bioingeniørers kompetanse og gi innsikt i nyere, avansert teknologi og medisinske laboratorieanalyser. Fordypningen har en problematiserende og forskningsbasert innfallsvinkel, der studentene utfordres til å være utforskende, reflekterende, kritiske og evaluerende. Fullført fordypning vil bidra til at studentene forstår fordeler og ulemper ved de ulike laboratorieteknologiene og analyser i forhold til ulike medisinske problemstillinger. Videre vil studenten få erfaring med å arbeide nært et forskingsmiljø, og opparbeide seg kunnskaper og ferdigheter for å kunne være en aktiv deltaker i forskningsprosjekter.

Link til HVL: https://www.hvl.no/studier/studieprogram/2019v/mela/ 

Yrkeshygiene (30 stp)

Spesialisering innen yrkeshygiene gir et godt grunnlag for arbeid i HMS-avdelinger, i bedriftshelsetjenester og innen forskning, offentlig forvaltning og tilsyn. Med yrkeshygiene menes identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt vurdering av risiko for helseskade og forslag til forebyggende tiltak. Arbeidsplassbesøk med eksponeringsvurderinger inngår som en viktig del av undervisningen. Problemstillingen i mastergradsoppgaven er tilpasset dagens næringsliv, og omfatter vanligvis et feltarbeid på en arbeidsplass for å studere sammenhenger mellom eksponering i arbeidet og helse. Søkere med bachelorgrad fra universitet eller høyskole med kjemi, biologi og/eller fysikk i fagkretsen er velkommen til å søke opptak.

Tekster til utdyping av de fire ulike teoretiske perspektivene i den tematiske fordypningen: Samfunnsvitenskapelig og humanistiske perspektiver på kropp, helse, sykdom og helsevesen

Eit antropologisk perspektiv i helsefagleg forsking inneber eit fokus på korleis ein oppfattar helse, sjukdom og kropp blir forma av - og former - samfunnet rundt oss. Ein antropologisk ståstad vil i denne samanhengen soleis belyse korleis kroppen som sosialt objekt vert påverka av samfunnet og dei sosiale relasjonane vi er ein del av, og kva for implikasjonar dette får for korleis ein erfarer og forholder seg til friske og sjuke kroppar i konkrete kulturelle og historiske kontekstar. Ein antropologisk tilnærming vil og bety eit fokus på helsepolitiske,- kunnskapsmessige- og økonomiske føringar og maktstrukturar, og dynamikken i møtet mellom slike strukturelle vilkår og ulike helse-, kropp- og sjukdoms-scenarier. Konsekvensar av varierande helsepolitiske-/økonomiske føringar for institusjonskultur i helsevesenet, inkludert for profesjonsutøving, vil være gjenstand for diskusjon.

Kva er praxeologi? Praxeologi tyder læra om sosiale praktikkar; at ein studerer og utviklar teori om menneskeleg handling i sosiale samanheng, på grunnlag av empiriske studiar. Korleis arbeider ein i praxeologi?  Ein arbeider med teoriar, omgrep og metodar frå humaniora og samfunnsvitskap. På master i helse og samfunn studerer vi særleg helsefaglege praktikkar, inkludert desse faga sine utdanningar. Det vert stilt opne spørsmål til dei empiriske data for å få ny forståing av praksisfelta. Spørsmåla er av typen: Korleis kan det ha seg at ...? Kor kjem ... frå? Kva for verknad har ...? Kva vil ein med praxeologiske studiar? Målet er å utvikle vitskapleg kunnskap, der bidraget er eit anna enn det biomedisinske perspektivet som dominerer den medisinske og mye annan helsefagleg forsking.

Tidsskrift: https://boap.uib.no/index.php/praxeologi

Heimeside forskingsgruppa: https://www.uib.no/personer/Karin.Anna.Petersen

Fenomenologisk forsking tar utgangspunkt i førsteperson-perspektivet (pasient/klient/bruker/helsearbeider) på helse, sjukdom, funksjonssvikt og behandling, og bidrar med kunnskap om oppleving av sjukdom og/eller funksjonstap. I eit fenomenologisk perspektiv blir mennesket forstått som grunnleggande kroppsleg forankra i konstant relasjon til ein praktisk og sosial livsverd. Sjukdom og/eller funksjonstap bidrar til at denne relasjonen mellom det kroppslege subjektet og den sosiale og praktiske omverda endrast.  Slik vil og erfaringane endrast. Desse dimensjonane er høyst relevante for klinisk praksis og kan bidra med kunnskap av tyding for korleis helsearbeidarar forstår, møter, behandlar og tar vare på menneske med ulike helseproblem. Utforsking av klinisk praksis, frå eit pasient/bruker perspektiv, men også frå eit helsearbeidarperspektiv vil difor være relevante område innan fenomenologisk helsefagleg forsking.

Etikk som akademisk disiplin er systematisk tenking rundt akseptable og ikkje-akseptable haldningar og handlingar. Bioetikk er en under-disiplin av etikk og femner hele feltet 'medisinsk etikk' i tillegg til andre biologi-relevante, etiske utfordringar knytt til våre natur- og samfunnsskapte omgjevnader. Bioetisk forsking retter seg mot å identifisere, analysere, og evaluere etiske sider ved situasjonar og institusjonar der helse og miljø står i sentrum, samt å anbefale tiltak som kan gjøre forholda betre. Bioetikk er eit fagområde som femner bredt, både med omsyn til ulike typar problemstillingar som studerast og alle ulike disipliner forskinga kan trekke på, som til dømes filosofi, sosiologi, antropologi, nevrologi og biologi.