Gå til innhold
English A A A

STRATEGISK PLAN 2006-2009


Institutt for indremedisin skal drive utdanning og forskning av høy internasjonal klasse innen medisin, farmasi og ernæring.

Status 2005

Ledelsen ved instituttet består av en tilsatt instituttleder, på åremål fra 01.08.05. I tillegg har styrer oppnevnt visestyrer for forskning og for undervisning. I ledergruppen inngår også kontorsjef.

Instituttet er inndelt i følgende 13 seksjoner:

Seksjon for dermatovenerologi
Seksjon for endokrinologi

Seksjon for farmakologi

Seksjon for gastroenterologi
Seksjon for hematologi
Seksjon for infeksjonssykdommer
Seksjon for kardiologi
Seksjon for klinisk cellebiologi
Seksjon for lungemedisin
Seksjon for medisinsk biokjemi
Seksjon for nefrologi
Seksjon for onkologi
Seksjon for revmatologi


Hver av seksjonene har valgt sin seksjonsleder. Seksjonslederne utgjør medlemmene i gr. A i instituttrådet. I tillegg til rådet er det etablert flere faste utvalg: forskningsutvalget, eksamens- og undervisningsutvalget, helse, miljø og sikkerhetsutvalget og IT-utvalget. Rådet og utvalgene er rådgivende for instituttleder.


Nøkkeltall for antall doktorgradskandidater, avlagte doktorgrader, årsverk, vitenskapelige publikasjoner og budsjett for Institutt for indremedisin for årene 2004 - 2005 - 2006 (anslag) er vist i tabell 1.
Tabell 1. Utvikling i studenttall, årsverk og budsjett for 1992 - 2004
Studenter:

Doktorgradskandidater:

* 2004: 45,8
* 2005: 52,3
* 2006: 55,7

Resultat:

Doktorgrader:

* 2004: 17,8
* 2005: 9
* 2006: 15

Internationalt vit. publ.:

* 2004:
* 2005: 250
* 2006:

Årsverk:

Vitenskapelige:

* 2004: 116,2
* 2005: 122,4
* 2006: 126,6

Teknisk/Administrative:

* 2004:
* 2005: 58,5
* 2006: 60,25

Budsjett (1000kr):

UiB:

* 2004: 29133
* 2005: 33758
* 2006: 37873

Eksterne midler:

* 2004: 45554
* 2005: 51600
* 2006: 57800

 

 

Likestilling:

Status. Siste 5 år er det utlyst kun 3 nye vitenskapelige stillinger, hvorav en kvinne er tilsatt. Totalt er bare 3 av 53 vitenskapelige tilsatte kvinner.


HMS:

Status. Situasjonen er svært tilfredsstillende. Personalet arbeider målrettet og godt og det er lite ressurser som brukes på uro og konflikter. Det foregår risikoaktiviteter ved instituttet som gjør at det stadig må fokuseres på forebygging av avvik og ulykker.

 

Forskning

Det foregår aktiv forskning innen alle disipliner det gis undervisning i. Forskningsaktiviteten kan angis ved antall publikasjoner og avlagte doktorgrader (tabell 1). Prioriterte forskningsområder er vist i tabell 2:


Tabell 2. Prioriterte forskningsområder 2006 - 2009

Nye satsingsområder:

* Farmasi

Satsingsområder som videreføres:

* Klinisk medisin
* Store folkesykdommer (kreft, hjerte-kar, infeksjon og kols)
* Ernæring
* Translasjonsforskning
* U-land

 

Forskningsaktiviteten ved instituttet er i stor grad knyttet til fakultetets loci og kompetansesentre ved HUS. (tabell 3).


Tabell 3. Tematiske forskningsområder

* Locus for eksperimentell cancer forskning
* Lokus for homocystein og relaterte vitaminer
* Locus for register epidermiologi
* Locus for hjertesykdom
* Kompetansesenter for klinisk forskning
* Kompetansesenter for tropemedisin og importerte infeksjonssykdommer
* Nasjonalt kompetansesenter for gastroenterologisk ultralyd
* Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling
* Nasjonalt kompetansesenter for hyperbarmedisin
* Nasjonalt kompetansesenter for nefropatologi
* Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer
* Norsk senter for sjøfartsmedisin
* Regionalt kompetansesenter for sykehushygiene

 

Forskerutdanningen er delvis organisert i forskerskoler (tabell 4). Instituttet er deltakende i forskerskole for klinisk medisin, men har også faglig samarbeid med forskere tilknyttet tre andre forskerskoler ved fakultet.


Tabell 4. Forskerskoler

* Forskerskole i klinisk medisin
* Forskerskole i internasjonal helse
* PhD Programme in Translational Cancer Research
* Bergen Research School in infamation


INSTITUTTETS MÅLSETNINGER FOR FORSKNING ER:

* Å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskningen og samtidig bidra til bredde i forskningen som understøtter klinisk undervisning i indremedisinske fag samt diagnose, behandling, forskning og utdanning ved sykehusene
* Få til mer forskningssamarbeid og større og mer robuste forskningsgrupper
* Få til optimal integrasjon av forskningsgrupper i NLB, og få til finansiering av felles vitenskapelig utstyr
* Få til en bedre organisering av ernæringsforskningen
* Øke samarbeidet mellom et felles farmakologi-farmasi miljø og resten av instituttet
* Å øke kvaliteten og tilslaget på forskningssøknadene
* Å sikre god ettervekst og framtidig rekruttering til vitenskapelige toppstillinger
* At forskningen følger etablerte etiske og internasjonale standarder for forskning

 

Utdanning

Utdanning ved Institutt for indremedisin er omfattende (tabell 5). Høyere grads utdanning skal bli etablert for farmasi og klinisk ernæring.
Tabell 5. Studieprogram og undervisning ved Institutt for indremedisin


Program:

* Profesjon/Integrert master: Medisin, Forskerlinje og Farmasi/tverrfaglig (MN-fakultetet
* Master: Medisinsk cellebiologi og International Health
* Tverrfaglig master: Ernæring og Human Ernæring
* Bachelor: Human ernæring/ planlagt utvidet til klinisk ernæring - Profesjonsstudium
* Videreutdanning/Forskerkurs: Rullerende
* Forskerskoler: Klinisk medisin (hovedforskerskole for instituttet), Translasjonell kreftforsking, Inflammasjon & Autoimmunitet og Internasjonal helse
* Annen: Videre- og etterutdanning for leger
* Nye utdanninger 2004-2005: Human ernæring /Bachelor

 

Institutt for indremedisin skal være et institutt som

* evalueres høyt av alle kategorier studenter
* viser bredden i diagnostikk-, behandlings- og omsorgstilbud, samt forebyggende aspekter ved Haukeland Universitetssykehus og samarbeidende sykehus i Helseregion Vest
* gir undervisning med klar yrkesmessig forankring innen alle profesjonsstudier
* gir god studiekvalitet
* inspirerer til å søke internasjonal erfaring og kontakt
* stimulerer til pedagogisk utvikling av lærerkreftene
* gir insentiver for god undervisning

- f. eks. undervisningspris til beste seksjon

* videreutvikler rullerende undervisningsevaluering
* moderniserer evalueringen av kunnskap og ferdigheter

- online terminprøver

- justere sensorordninger, inkl. programsensor


Institutt for indremedisin skal tilby undervisning som

* er inspirerende for egen læring

- i studiet

- forståelse for betydningen av livslang læring

* vekker nysgjerrighet og lyst til egen forskning

- forskerlinje

* er blant den beste som tilbys ved instituttene ved Det medisinske fakultet
* gir god faglig innsikt og trygghet hos de ferdige kandidater

- solide teoretiske kunnskaper

- godt innlærte tekniske ferdigheter gjennom

§ ferdighetssenter

§ klinisk praksis

- godt etisk fundament og naturlig empati

* gir god bakgrunn for et rikt og variert yrkesvalg
* bidrar til etablering av tutorordning

 

Formidling

INSTITUTTETS MÅLSETNINGER FOR FORMIDLING ER:

Institutt for indremedisin skal,

* gjennom undervisning og forskning formidle den nære sammenhengen mellom dagens grunnforskning og morgendagens diagnostikk, pasientbehandling, forebyggende råd og behandling, for eksempel innenfor ernæring


Institutt for indremedisin skal ha en utadrettet virksomhet som er positiv, med

* god formidling
* god, åpen kontakt med media

* gir insentiver for god formidling

 

Økonomi og organisasjon

INSTITUTTETS MÅLSETNINGER FOR ØKONOMI OG ORGANISASJON ER:

Institutt for indremedisin skal

* sikre et basisbudsjettet på 2006-nivå
* bidra til økt ekstern forskningsfinansiering
* styrke budsjett for nysatsinger
* arbeide for å rekruttere personer med høy pedagogisk og vitenskapelig kompetanse til faste og midlertidige stillinger, samt som adjungerte stillinger
* økt samarbeid med næringsliv og andre brukere av kunnskapsbasert viten


Ledelse

INSTITUTTETS MÅLSETNINGER FOR LEDELSE ER:

Institutt for indremedisin skal

* ha en stimulerende, målrettet og involverende ledelse
* ha en ledelseskultur som er tuftet på engasjement, dialog, åpenhet, og gjensidig tillit
* ha en kultur for å utvikle gode ledere

 

 

 

 

Sist endret: 3.2.2009