Gå til innhold
English A A A

Doktorgradstipendiaten


Jeg heter Bjarte Skoe Erikstein og er nå PhD student på hematologisk forskningsgruppe på indremedisinsk institutt. Da jeg var på andre studieår på medisin fikk jeg tilbudet om å bli med på forskningslinjen. Det er en organisert forskningsopplæring der man forsker 20 % ved siden av studiet og tar et år som fulltidsforsker i tillegg til vanlig medisinsk utdanning.

Bjarte Erikstein.jpg

Bjarte Erikstein

 

Det var flere grunner til å at jeg ville forske. Den viktigste er nok at jeg har et ønske om å bidra med ny kunnskap om hvordan cellen er bygd opp, hvordan vi kan reparere det som er ødelagt eller lindre menneskers smerte. I tillegg er jeg svært nysgjerrig og liker å fordype meg i enkelte felt. Som forsker får man virkelig være detektiv bare at det man finner ikke er lek, men viktig kunnskap. Det er også greit å ha en spesiell spisskompetanse på et område slik at man blir en viktig medspiller i enkelte miljøer.  

 

Flere grunner taler for at man bør forske under medisinstudiet etter min mening. For det første har man god tid til å lære seg kompliserte metoder og teknikker. Det blir og lettere å følge med utvikling av sykdom eller behandling over flere år. For det andre blir man flinkere til å være kritisk til resten av det man lærer på medisin studiet. For det tredje er du godt på vei til en doktorgrad når du avslutter studiet. For det fjerde får du trukket fra et år på spesialiseringen din når den tid kommer senere. For det femte kommer du inn i det medisinske miljøet på Haukeland, noe som kan være svært fordelaktig senere. Alt i alt er jeg svært glad for at jeg tok forskning ved siden av studiet mitt i Bergen. Det tar noe av tiden fra andre studier, men man lærer og ting som hjelper deg på alle områder i medisinstudiet.

 

Ettersom jeg alt hadde gjort mye forskning under studiet, var valget om å gjøre ferdig en doktorgrad lett. Mitt spesialfelt er utvikling av nye medisiner mot blodkreft. Man starter med helt ukjente substanser og gjør store forsøk på kreftceller der man undersøker om noen stoff hemmer kreftceller. Vi har funnet noen slike og jobber videre med dem. I først omgang innebærer det at vi prøver å finne mekanismene for hvordan de fungerer. Deretter prøver vi å behandle kreftsyke dyr med de nye substansene før vi endelig prøver behandling ut på pasienter der all annen behandling har feilet. Det er en vei som tar mange år og er svært kostbar, men dersom man kommer i mål med dette er det vel unødvendig å si at det har stor betydning.

 

I fremtiden håper jeg å få følge opp substanser som jeg er med å utvikle i de fire årene jeg nå har som stipendiat. Likevel er det nok lege jeg vil bli og i fremtidens medisin blir det svært viktig at man kan tilegne seg ny forskningskunnskap raskt og kan implementere den på avdelingen man jobber på. Jeg vil derfor anbefale forskning for alle som vurderer dette. Det har vært en gøy og fin jobb for meg så langt

Sist endret: 3.1.2009