NY DOKTORGRAD

Hva gjør mykobakterier farlige?

MSc. Yoseph Haile disputerer tirsdag 6. mai 2003 for dr. philos-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

"Mycobacterial mammalian cell entry operons and the significance of RNA for the detection of mycobacterial specimens".

Gener som har betydning for inntrengning av mykobakterier i vertsceller og påvisning av levende leprabasiller i vevsprøver.

Tuberkulose og lepra skyldes begge mykobakterier. Men det finnes også mykobakterier som aldri eller sjelden forårsaker sjukdom. Hva er det som gjør at en mykobakterie blir farlig? Siden de lever inne i vertens celler, må det være en mekanisme som gjør at de trenger inn. Det er vist at gener som kalles "mammalian cell entry genes" (mce) er viktige for dette. Da hele den genetiske koden for tuberkelbasillen nylig ble kartlagt, viste det seg at mce-gener fantes i hele 32 forskjellige varianter fordelt på fire områder (operoner). Hvorfor så mange, og blir alle disse genene uttrykt samtidig?

For å finne ut om dette må en først få mRNA (små kopier av genene som viser at de er i bruk for å lage et protein) ut av disse tjukkveggete bakteriene. Gjennom å modifisere allerede kjente teknikker, lykkes han i å framstille mRNA til og med fra et ganske lite antall bakterier. Nå kunne leitinga etter kodene for det enkelte mce-gen begynne. Finner en koden blant mRNA-molekylene er genet i aktiv bruk. Både i sjukdomsfremkallende og "ufarlige" mykobakterier fantes mce-genene, men de var ikke likt uttrykt hos alle. Spesielt interessant var det at noen mce-gener var uttrykt i en vekstfase av bakteriene og ikke i en annen.

Tuberkelbasillene går hos de fleste som blir smittet inn i en slumretilstand og kan vekkes opp igjen etter mange tiår. En tredel av alle mennesker i verden lever i denne fasen. Forskjellene i uttrykking av mce-gener i forskjellige faser, er faktisk et av de første klare funn i denne sammenhengen og kan kanskje hjelpe oss å forstå hvorfor mykobakterier noen ganger skaper sjukdom og andre ganger lar oss leve friske videre med en stum infeksjon.

Ofte er det svært vanskelig å bekrefte diagnosen, lepra, fordi det er så få basiller tilstede. Den teknikken som ble utviklet for å få mRNA ut av mykobakterier viste seg også å være høvelig for å få rRNA (som det er mye mer av) ut av leprabasiller. På denne måten kunne helt ned til 10 bakterier påvises i hudprøver fra leprapasienter. Siden rRNA bare finnes i levende bakterier egner også teknikken seg til å undersøke om behandlingen har vært effektiv og drept alle bakteriene.

Personalia:
Yoseph Haile er født (1966) og oppvokst I Etiopia. Han tok B. Sc. graden i biologi ved Addis Ababa Universitetet i 1988 og har MSc. fra Armauer Hansen Research Institute og Addis Ababa Universitetet i 1997. Siden 1997 har han studert ved Universitetet i Bergen hvor han nå avlegger dr. philos.-graden.

Tidspunkt og sted for disputasen:
06.05.2003, kl. 10:15, Armauer Hansens hus, Haukeland univ.sykehus, Haukelandsveien 28.

Kontaktpersoner:
Yoseph Haile Zeleke, tlf 22 85 06 23,, epost: zeleke.haile@cih.uib.no Yoseph_haile2003@yahoo.com
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Ingunn Vie Skare, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: ingunn.skare@form.uib.no

Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.