NY DOKTORGRAD
Når jorden skjelver og byer legges øde
 |
"Realistic earthquake hazard assessment using in situ synthetic wavefield modelling for 2D and 3D geological structures"
Temaet for avhandlingen er analyse av historiske opptegnelser om hvorledes jordskjelv ble merket, og ikke minst om hvilke skader som eventuelt ble forvoldt på hus og eiendom. For å kvantifisere slike observasjoner anvendes Mercalli-skalaen som er 12-delt og har ellers mange likhetspunkter med Beaufort's vindskala. Måleparameteren er intensitet I som ved verdi I = III er så vidt merket innomhus og opptil I = VII uten større skader på bygninger. Ved I = XII er det dommedag med totale ødeleggelser. Det er utarbeidet enkle formler slik at fra intensitetsobservasjoner kan Richter tall også beregnes for historiske jordskjelv (skjelv før 1900) da det knapt fantes seismografiske stasjoner. Analyser av slikt historisk materiale gir inntrykk av færre store jordskjelv i dag enn i tidligere tider og de 3 hypoteser her vil være; i) korrekt dvs flere større skjelv pre-1900, ii) feil men villedende observasjoner og iii) feil men seismologers tolkning av tidligere observasjoner mangelfull.
Kebeasy's analyseopplegg består i å simulere jordbunns utslagene som ble forårsaket av utvalgte historiske skjelv og så analysere de historiske observasjoner mot en slags fasit her. Bemerk at disse seismogram beregningene er ytterst krevende men heldigvis har kandidaten hatt tilgang til NTNU's tungregne maskiner. Første test område var Nildalen hvor i historisk tid byer gjentatte ganger er lagt i grus. Resultatet her var at Nildal-forsenkningen fylt med sedimenter funksjoner som en veritabel bølge forsterker - en faktor på minst 10 - slik at skjelv av selv moderat styrke på Richter's skala må ha forårsaket omfattende skader på bygninger.
Han har også analysert presteinnberettningene fra Kattegat skjelvet 22. desember 1759 med tilsvarende resultat; dets Richter tall på 5.7 er for høyt siden det ikke er korrigert for forsterkninger av bølgefeltet i undergrunnen. Lurøy-skjelvet av 31. august 1819 har lenge vært ansett som det største jordskjelv i historisk tid i NW Europa. Gamle sannheter synes å stå for fall; det Richter tall er redusert til 5.1 (fra 5.8 - 6.0). De rapporterte mastehøye bølger i Rana-fjorden og store steinras både på selve Lurøy og Hemnesberget som skjelvet forårsaket er ikke lett å forklare med slikt moderat Richter tall. Her har kandidaten simulert bølgefeltet i 3-dimensjoner og finner at lokal topografi kan forårsake forsterkninger med en faktor på hele 20 ganger og spesielt i de fjellpartier hvorfra det ble rapportert steinras i 1819. Mastehøye bølger skyldes primært ras ut i Rana-fjorden slik en har sett det i Tafjord og Loen i henholdsvis 1906 og 1936. Denne forskningen vil medføre en reduksjon av det seismiske risikonivået i Norge og andre steder, og dermed gi billigere dimensjonering av store oljeinstallasjoner mot denne type 'ulykker'. Doktorgradsarbeidet består av 5 delarbeider som alle er publisert i velrenommerte vitenskaplige tidsskrift.
Personalia:
Tarek Kebeasy er født i Kairo i 1972. Han har arbeidet som geofysiker i sitt hjemland før han tok Mastergraden (MS) ved UiB i 1999.
Tidspunkt og sted for disputasen:
12.12.2003, kl. 13:00, Auditorium 5 (3 etg) i Realfagbygget på Nygårdshøyden
Kontaktpersoner:
Tarek Kebeasy, tlf. 55583247, epost: tarek.kebeasy@geo.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.