Universitetet i Bergen : Doktorgrader

NY DOKTORGRAD

Angst, depresjon og arbeidsliv

Bjarte Sanne   
Bjarte Sanne disputerer fredag 4. juni for dr.med graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

"Anxiety, depression and work life: The Hordaland Health Study"

Hensikten med avhandlingen var å undersøke mulige sammenhenger mellom arbeidsliv og angst og depresjon i den store norske befolkningsbaserte studien Helseundersøkelsen i Hordaland 1997-99 (HUSK). Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS), et anerkjent selvutfyllingsmål, ble brukt til å måle nivåer av angst og depresjon. Ca 17 400 yrkesaktive mellom 40 og 49 år deltok i denne delen av HUSK-studien. Angst- og depresjonsnivåer ble undersøkt i forhold til Standard for yrkesklassifisering. HADS-skårer viste en tydelig og invers sammenheng med kompetansenivå: Jo lavere krav til kompetanse, desto høyere angst- og depresjonsskåre. Sammenhengen var sterkest for depresjon hos menn. Yrker uten krav til utdanning viste konsekvent høyere skårer enn gjennomsnittet.

Mannlige bønder, som hadde det høyeste depresjonsnivået av samtlige yrkesgrupper, hadde vesentlig høyere angst- og depresjonsskårer enn ikke-bønder. Forskjellene mellom mannlige fulltidsbønder og ikke-bønder kunne forklares ved bøndenes lengre arbeidsuke, tyngre fysiske belastning i arbeidet og lavere husholdningsinntekt.

Psykologiske krav, kontroll og sosial støtte på arbeidsplassen ble målt med det svenske Krav-Kontroll-Støtte spørreskjemaet. De psykometriske egenskapene til den norske versjonen ble funnet å være tilfredsstillende. Angst- og depresjonsskårer steg jevnt og betydelig med økende krav samt med avtakende kontroll og støtte. Karasek og Theorell's "belastnings-hypotese" ble bekreftet, dvs yrkesaktive som rapporterte høye krav og lav kontroll i arbeidet hadde høyere HADS-skårer enn de med andre kombinasjoner av krav og kontroll. Likeså ble den utvidede belastnings-hypotesen bekreftet: Yrkesaktive med høye krav og lav kontroll som samtidig opplevde liten støtte hadde de høyeste nivåene av angst og depresjon. Programmer for tidlig oppdagelse og behandling av depressive lidelser bør overveies i yrker med lave kompetansekrav, spesielt blant (mannlige) bønder. Overfor bønder bør det også overveies å iverksette andre helsefremmende tiltak. Vurdering av psykososialt arbeidsmiljø kan identifisere risikoarbeid og -grupper i forhold til angst og depresjon, og være til nytte i planlegging og omorganisering av arbeidsplasser.

Personalia:
Bjarte Sanne er født i 1960 og kommer opprinnelig fra Mandal. Han tok medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Bergen i 1985, og er spesialist i psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri. Han arbeider nå som overlege ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Førde.

Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
03.06.2004, kl. 14:15. Oppgitt emne: "Hvordan kan man best måle angst og depresjon i befolkningen?"
Sted: Store auditorium (3. etg.), Sentralblokken, Haukeland Universitetssykehus

Tidspunkt og sted for disputasen:
04.06.2004, kl. 10:15, Store auditorium (3. etg.), Sentralblokken, Haukeland Universitetssykehus

Kontaktpersoner:
Bjarte Sanne, tlf. 55 58 85 12, epost: Bjarte.Sanne@isf.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a),
epost: monika.sandnesmo@form.uib.no

Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.


Offisiell side