NY DOKTORGRAD
Betydning av forhold rundt fødselen for helse ved 18 års alder
 |
"Associations of Perinatal Conditions with Adult Body Size and Intelligence: A Register-based Cohort Study in Norway 1967-1999".
Er der en sammenheng mellom fødselsvekt og voksen høyde og vekt? Har fødselsvekt betydning for senere intelligens? Disse, og flere andre spørsmål, blir forsøkt besvart i avhandlingen. Hvorvidt voksen helse programmeres i fosterlivet er et meget aktuelt forskningstema internasjonalt. Tidligere studier har vist at lav fødselsvekt er en risikofaktor for utvikling av hjerte-kar sykdom og type II diabetes. Denne studien undersøker om forhold i svangerskapet eller under fødselen kan ha betydning for helsen ved 18 års alder.
Arbeidet er basert på data fra Medisinsk fødselsregister og Vernepliktsverket, samt fra Statistisk Sentralbyrå og Rikstrygdeverket. Ved å koble disse registrene, har det vært mulig å følge nesten 400 000 guttebarn fra de ble født i Norge i 1967-1979 frem til 18 års alder da de møtte til sesjon i 1984-1999.
Studien viser at der er en positiv sammenheng mellom fødselsvekt/fødselslengde og voksen vekt/høyde. Der er også holdepunkt for at barn som er lange og tunge ved fødselen blir særlig tunge voksne. Studien bekrefter at kroppstørrelsen ved fødselen også bidrar til intellektuelle prestasjoner senere i livet. Imidlertid ser det ut til at både vekst frem til 18 års alder og sosioøkonomiske forhold har et viktigere bidrag til intellektuelle prestasjoner enn fødselsvekt og fødselslengde i seg selv.
Doktorgradsarbeidet studerer også mulige langtidsvirkninger av spesifikke risikofaktorer som seteleie og medfødte misdannelser. Det var ingen forskjell i intelligens mellom barn født i seteleie sammenlignet med hodeleie. Det var heller ingen forskjell i intelligens i voksen alder om barn i seteleie ble født vaginalt eller tatt ved keisersnitt. Barn med medfødte misdannelser hadde en 6-ganger økt risiko for død eller uførhet før 18 års alder. Blant gutter med misdannelser som møtte til sesjon, var det generelt ingen forskjell i intellektuelle prestasjoner når de ble sammenlignet med gutter som ikke hadde misdannelser, med unntak av et par alvorlige misdannelseskategorier.
Personalia:
Martha Gunn Eide ble født i Bergen i 1965. Hun avla medisinsk embetseksamen ved UiB i 1991, og gjennomførte turnustjenesten ved Fylkessjukehuset på Stord og i Osterøy Kommune. Hun ble ansatt ved Kvinneklinikken, Haukeland Sykehus i 1992, og ble spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer i 2000. Avhandlingen utgår fra Institutt for samfunnsmedisinske fag ved UiB, Seksjon for epidemiologi og medisinsk statistikk, hvor hun har vært stipendiat i perioden 2001-2005.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
19.12.2005, kl. 14:15. Oppgitt emne: ”Perinatale faktorers betydning for utvikling av intelligens: hva vet vi og hvilke muligheter finnes for intervensjon på klinisk nivå eller på folkehelsenivå?"
Sted: Store auditorium, Sentralblokken, .Haukeland Universitetssykehus.
Tidspunkt og sted for disputasen:
20.12.2005, kl. 09:15, Store Auditorium, Sentralblokken, Haukeland Universitetssykehus.
Kontaktpersoner:
Martha Gunn Eide, epost: Martha.eide@mfr.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. Avhandlingen finnes elektronisk tilgjengelig her: http://hdl.handle.net/1956/1102
For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte.