NY DOKTORGRAD
Vikingtidens kongsgårder på Vestlandet
 |
"Eiendom, makt og statsdannelse. Kongsgårder og gods i yngre jernalder og middelalder i Hordaland"
Over hele Nord-Europa var kongemakten i yngre jernalder basert på nettverk av kongsgårder med underliggende gods. Avhandlingen tar for seg slike gods på Vestlandet som ledd i det ambulerende kongedømmet i vikingtid og utviklingen i middelalderen. Denne styreformen var basert på store gårder langs kysten til underhold for konge og krigerfølge. I fjordområdene innenfor knyttet kongen til seg lokale stormenn med delegert kongelig myndighet og militær makt. Systemet ble gradvis endret da kongen fikk fastere foranking i byene og med framveksten av statssamfunnet på 11-1200-tallet.
Hovedproblemstillingen har vært hvordan kongsgårdene og omkringliggende gods tidligere var organisert sosialt og økonomisk, belyst ved arkeologiske og skriftlige kilder. Avhandlingen har et strukturelt perspektiv og omfatter kongsgårdene Seim, Alrekstad og Fitjar, samt lendmannsgården Gjerde i Etne. I middelalderen lå det store tilgrensende kirkelige eiendomssamlinger omkring disse, som deler av eldre samlede gods, donert eller forlent kongsgrunnlagte kirkelige institusjoner i Bergen i tidlig- og høymiddelalder. Undersøkelsen tyder på at godsene går tilbake til forhistorisk tid, blant annet ut fra fordeling av forhistoriske gravminner. Markerte gravminner er tolket som symboler på eiendomsrett og et sjikt frie eiendomsbesittere. Det er påvist en lav forekomst av forhistoriske gravminner på godsene (unntatt hovedgården), som før oppdeling kunne omfatte 30-50 gårder, i motsetning til i områdene utenfor. Fordelingen er relatert til sosial ulikhet hvor ufrie jordbrukere uten rett til markert begravelse var tilknyttet godsene.
Avhandlingen har gitt vesentlig ny kunnskap om kongedømmets økonomiske og sosiale maktgrunnlag i vikingtid. Resultatene underbygger nyere perspektiver på samfunnsstruktur i yngre jernalder, før ansett som et samfunn av egalitære slekter og frie bønder. En ser nå konturene av et sosialt landskap med både godssamlinger og bondeeie i yngre jernalder, men hvor godsene endrer karakter og utvides i middelalder under kirkelige jordherrer. Innen det eldre krongodset er det påvist en overvekt av gårdsnavn forbundet med ulike ressurser, særlig dyr og sekundærprodukter av dyr (f.eks. Ekornland, Smørdal, Haukeland og Laksevåg). Navnene kan være spor etter et avgiftssystem hvor ulike vareslag ble overført kongsgårdene (veitsler) fra nærliggende bosetninger.
Personalia:
Frode Iversen er født i Stavanger i 1967. Han tok hovedfaget i arkeologi i 1997 ved Universitetet Bergen. Har i flere år arbeidet med utstillinger, utgravninger, forskning og undervisning. I perioden 2000 - 2003 har han vært stipendiat ved Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen, med frie midler fra Norges forskningsråd. For tiden arbeider han som førstelektor ved samme institutt.
Tidspunkt og sted for disputasen:
08.04.2005, kl. 10:15, Auditorium B, sydneshaugen skole, Sydnesplass
9.
Kontaktpersoner:
Frode Iversen, tlf. 55 58 80 30, epost: Frode.Iversen@ark.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a),
epost: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.