Universitetet i Bergen : Doktorgrader

NY DOKTORGRAD

Kunnskapens utvikling og legitimering i videregående skole

Ove Skarpenes   
Ove Skarpenes disputerer 17. juni for graden dr.polit. ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

"Kunnskapens legitimering. En studie av to reformer og tre fag i videregående skole".

Avhandlingen diskuterer hvorfor og hvordan kunnskapsinnholdet og pedagogikken i videregående skole har endret seg de siste tiårene. Den drøfter hvordan endringene har blitt begrunnet og legitimert med henvisning til sentrale kollektive verdsettingsformer i det norske samfunnet. Studien viser framveksten av et nytt sosialiseringsparadigme i skoen, og den viser hvordan kunnskapens forankring i normative verdsettingsformer har utviklet seg fra langsiktige nyttebetraktninger forent med kollektive likhetsverdier, til mer individuelle frigjøringsformer forankret i romantiske og markedsbaserte verdsettinger.

Drøftingen har empirisk vært avgrenset til å analysere tilblivelsesprosessen bak Reform 74 fra de første utredningene tidlig på 1960-tallet og fram til den generelle læreplanen, og den har vært avgrenset til å analysere tilblivelsen av Reform 94 fra de første utredningene sent på 1980-tallet fram til den generelle læreplanen og dens metodiske veiledninger. Konstruksjonen av innholdet i skolefagene matematikk, norsk og samfunnslære følges i samme periode, med særlig fokus på tilblivelsen av fagenes fag/læreplaner.

Skoleutviklingen skjedde i en periode preget av en endring fra et industrisamfunn til et "kunnskapssamfunn" - et samfunn hvor kunnskapens ambivalens ble tydeligere. Hvordan håndterte aktørene denne usikkerheten? Strukturen i videregående skole (allmennfag) har gradvis endret seg på en slik måte at man skyver spesialiseringen stadig lenge fram i utdanningsløpet. Ny kunnskap og pedagogikk har blitt konstruert i forberedende utredninger, rapporter og i generelle læreplaner. Reformaktørene diagnostisere et nytt pluralistisk kunnskapssamfunn og de fremmet kunnskap som "omstillingsevne, breddeferdigheter, sosiale evner, kritiske engasjement og personlig vekst" - den deltakende elev - snarere enn innføring i faglige kunnskapstradisjoner. Denne endringen henger også sammen med det store "investeringsarbeidet" som har blitt utført i pedagogikkens navn. Det har handlet om å finne fram til metoder, arbeidsmåter, redskaper osv som skal være tilpasset den enkelte elev. Dette blir i studien kalt pedosentreringen av den videregående skolen. Til tross for at den faglige kunnskapen igjen ble trukket fram i Hernes-epoken - og delvis fikk innpass, har innholdet i de enkelte skolefagene i de siste tiårene vært preget av framveksten av et elevsentrert kunnskapssyn.

Studien diskuterer avslutningsvis problematiske sider ved pedosentrismen og det elevsentrerte kunnskapssynet. Fokuset på relevant kunnskap og "elevens virkelighet" kan innebære en fare for at det utvikles en slags aksept hvor toleransen i det elevsentrerte kunnskapssynet fører til en personifisering av det saklige. Årsaken til dette er styrken i kompromisset mellom markedets verdsettingsformer og romantisk-individualistiske verdsettingsformer. Disse kobler seg til hverandre og forsterker den anti-faglige tendensen i skolen.

Personalia:
Ove Skarpenes er født i Arendal i 1969. Han tok cand.polit.-graden ved Sosiologisk institutt på Universitetet i Bergen i 1997. Etter å ha avtjent siviltjeneste i 1997 og 1998, arbeidet han som forskningsassistent ved SEFOS (nå Rokkansenteret). I perioden 2000-2004 var han stipendiat på Sosiologisk institutt.

Tidspunkt og sted for disputasen:
17.06.2005, kl. 10:15, Ulrike Pihls hus, Prof. Keysersgt. 1

Kontaktpersoner:
Ove Skarpenes tlf. 55 58 97 64 (arbeid) og 97043369 (mobil), epost: Ove.Skarpenes@sos.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a),
epost: mia.kolbjornsen@form.uib.no

Avhandlingen kan lånes på Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.


Offisiell side