NY DOKTORGRAD
Stor avstand mellom idealer og realiteter i journalistikken
 |
”Journalistikk som institusjonell praksis – utviklingshemming og psykisk helse i pressen”.
Studien forsøker å utvikle bedre kunnskap om hvordan journalistikk som fag skapes og vedlikeholdes. Avhandlingen forsøker å vise at den journalistiske produksjonen må forstås som praksis, hvor aktører søker å innfri journalistiske ideal innenfor en sammenheng preget av ulike typer dilemmaer og utfordringer. Eksempel på slike dilemmaer og utfordringer er knappe tidsfrister, høgt produksjonspress og vanskelig tilgang til kilder, sammen med kravet til å produsere den ”gode” (salgbare) sak. Et annet eksempel er de psykologiske utfordringene ved å komme mennesker, og særlig mennesker i sårbare livssituasjoner, nært inn på livet. Journalistene synes å håndtere disse utfordringene og dilemmaene dels gjennom kompromiss mellom det ideelle og det mulige, dels ved å standardisere utformingen av saker på måter som tilfredsstiller journalistiske formkrav, og dels ved å sikre en viss distanse til det stoff som oppleves mest personlig utfordrende.
En standardisert utforming av saker trer spesielt klart frem i møte med de kritiske idealene i journalistikken, hvor kravene til grundighet er absolutt, men ofte vanskelig å innfri innenfor rådende rammebetingelser. Studien viser blant annet at enkildejournalistikk er utbredt og at journalistikken er refererende mer enn analyserende. Å forsvare den svake overfor maktmisbruk er viktig i journalistikken. Dette blir ofte en standardvinkling som lett tilfredsstiller kritiske idealer, uavhengig av om maktens handlinger er legitime eller ikke. Å kjøre frem konflikter eller sette meningsmotstandere opp mot hverandre er en annen standardvinkling som synes å øke salgbarheten av en sak, selv uten en analyse av den sammenheng saken inngår i. På denne måten blir formen stadig viktigere på bekostning av innhold. Idealene i journalistikken erstattes av interne kriterier for godt håndverk. I avhandlingen sees denne utviklingen også i sammenheng med den profesjonalisering som har utviklet seg parallelt med den (politisk) uavhengige journalistikken.
Det empiriske grunnlaget for avhandlingen er innholdsanalyser av bortimot 1000 avisartikler om utviklingshemming og psykisk helse i norsk presse, samt intervjuer med journalister som jobber med helserelatert stoff, og samtaler med en gruppe journalister over en periode på ett år. Studien har derfor både et utenfra- og et innenfraperspektiv på den journalistiske virksomhet.
Personalia:
Lisbeth Morlandstø kommer fra Sotra utenfor Bergen. Hun tok cand.philol.-graden i 1992 ved Institutt for massekommunikasjon og kulturformidling, UiB. Siden 1992 har hun vært ansatt som amanuensis ved Høgskolen i Bodø, nå som leder for Senter for journalistikk. Arbeidet med avhandlingen er finansiert gjennom stipend fra Høgskolen i Bodø.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
02.02.2006, kl. 15:15. Oppgitt emne: "Journalistikken som institusjon: aktuell forskning"
Sted: Ulrike Pihls hus, Professor Keysersgt. 1
Tidspunkt og sted for disputasen:
03.02.2006, kl. 10:15, Ulrike Pihls hus, Professor Keysersgt. 1
Kontaktpersoner:
Lisbeth Morlandstø, tlf 75 51 74 07 / 480 222 25 , epost: lisbeth.morlandstoe@hibo.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte.