NY DOKTORGRAD
Religiøse overtredelser og straffereaksjoner i antikken
 |
“Human Transgression – Divine Retribution: A study of religious transgressions and punishments in Greek cultic regulations and Lydian-Phrygian reconciliation inscriptions”.
Avhandlingen sammenligner religiøse overtredelser slik de er beskrevet i to greske innskriftsgenre: de lydisk-frygiske ”bekjennelses-” eller forsoningsinnskriftene og greske helligdomsforskrifter, også kalt ”hellige lover”. De såkalte ”bekjennelses-” eller forsonings-innskriftene er en særegen gruppe på vel 140 tekster fra Lydia og Frygia i Lilleasia fra mellom ca. år 60 og 250 e.Kr. som beskriver overtredelser, påfølgende straffereaksjoner fra gudene, i de fleste tilfeller i form av sykdom, og de ritualer overtrederen har utført for å blidgjøre gudene. Forsoningsinnskriftenes funksjon er primært å dokumentere at overtrederen har blidgjort gudene og ikke lenger vil bli straffet. Fordi innskrifter av denne typen er unike for et bestemt geografisk område i periode på vel 200 år har de ofte blitt forstått isolert fra annen antikk religiøsitet og derfor blitt klassifisert som ”orientalske” og ikke som uttrykk for greske religiøse forestillinger. Avhandlingen hevder imidlertid at et slikt perspektiv begrenser forståelsen av forsoningsinnskriftene og sammenligner derfor de religiøse overtredelsene beskrevet i forsoningsinnskriftene med forbud mot bestemte former for atferd som finnes i regelverk for greske helligdommer. Sammenligningen tar utgangspunkt i at man kan identifisere en generell norm for akseptert atferd i kultisk sammenheng, her kalt kultisk moral. Kultisk moral beskytter det kultiske rom hva angår både rituell renhet og hellig eiendom. Mange greske kultforskrifter angir derfor forbud mot bestemte handlinger, ofte knyttet til menneskelige livsprosesser som fødsel, død og seksualitet, og fastsetter lengden på perioder hvor urene personer ikke har adgang til helligdommen. Samtidig fastsetter de hvordan eiendeler eller landområder tilhørende en helligdom skal forvaltes og hvilke reaksjoner som venter den som bryter disse reglene.
Studiet viser at overtredelsene beskrevet i forsoningsinnskriftene på mange områder faller sammen med forbud som finnes i greske kultforskrifter, men at det er en markant forskjell i hvordan man forestilte seg konsekvensene av slike overtredelser. I de fleste greske kultforskrifter blir ikke religiøse overtredelser straffet med mindre det er snakk om en klart identifiserbar handling som f.eks. tyveri eller ødeleggelse av eiendom tilhørende helligdommen. I gresk religion blir slike handlinger normal straffet med bøter eller pisking, mens i forsoningsinnskriftene blir både brudd på renhetsregler og rene kriminelle handlinger straffet av gudene. Hvis guddommelig straff er et tema i kultforskrifter blir dette framstilt i forbannelsesformularer, hvilket ser ut til å være et lilleasiatisk trekk. Avhandlingen framsetter derfor en hypotese om at hellige områder og templer i deler av Lydia og Frygia ble beskyttet ved bruk av forbannelsesformularer inkorporert i kultforskrifter. Dette er en praksis som i de samme områdene har paralleller i forbannelsesmagi brukt til å beskytte privat egendom og graver. Avhandlingen konkluderer med at det ikke er mulig å finne klare forbindelseslinjer mellom de lydisk-frygiske institusjonene som forsoningsinnskriftene representerer og greske kulter, men at det på grunn av sammenfall i forestillinger om hva som er religiøst uakseptabelt heller ikke er mulig å trekke absolutte skillelinjer.
Personalia:
Aslak Rostad, født 1972 i Trondheim, tok cand. philol.-graden med hovedfag i gresk ved Institutt for klassisk filologi, russisk og religionsvitenskap (IKRR), Universitetet i Bergen, i 2000. Han har undervist i gresk ved IKRR og Misjonshøgskolen i Stavanger; ansatt som universitetsstipendiat ved IKRR 2002-06; visiting scholar ved Corpus Christi College, Oxford University 2005. For tiden er han ansatt som førstelektor i gresk ved IKRR.
Tidspunkt og sted for disputasen:
01.12.2006, kl. 09:30, auditorium B, Sydneshaugen skole, Sydnesplass 9
Kontaktpersoner:
Aslak Rostad, tlf. 55 58 31 59, epost: Aslak.Rostad@krr.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig her: http://hdl.handle.net/1956/2026
For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte.