Universitetet i Bergen : Doktorgrader

NY DOKTORGRAD

Tilsetningsstoffet ethoxyquin i fôr til Atlantisk laks

Victoria J. Berdikova Bohne   
Victoria J. Berdikova Bohne disputerer 14. desember for Dr. Scient. graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

”Toxicokinetics and toxicodynamics of dietary ethoxyquin in Atlantic salmon (Salmo salar, L.)”

Ethoxyquin (EQ) er et syntetisk stoff som det er påbudt å tilsette fiskemel og fiskefôr for å hindre varmeutvikling og eksplosjoner ved transport samt harskning ved lagring. Fordi EQ kan forårsake lever- og nyreskader hos dyr, er tilsetningen nøye regulert. Den maksimalt tillatte mengden av EQ i fôr er 150 milligram per kilogram. Det er ikke tillatt å tilsette EQ i matvarer, og stoffet er uønsket i fisk. Det er lite kjent hva som skjer med oppdrettsfisk som har fått EQ tilsatt i fôret, og målet med doktorgradsarbeidet har vært å etablere en kjemisk metode for å måle EQ i fôr og oppdrettsfisk. I tillegg til å beskrive omsetning av EQ i Atlantisk laks og å undersøke om det kjemiske stoffet gir helseskadelige effekter hos laks. I et forsøk ble laks fôret i 12 uker med fiskefôr tilsatt forskjellige nivåer EQ. Ved slutten av forsøket ble fisken sultet i 2 uker for å gjenspeile vanlig prosedyre i norsk lakseoppdrett.

En kjemisk metode basert på høytrykkskromatografi og fluorescens ble etablert i løpet av doktorgradsarbeidet. Den er nå i bruk ved NIFES for å overvåke nivået av EQ i norsk fisk og fôr. Resultater fra fôringsforsøket viser at selv om EQ ikke er akutt giftig for fisk, forårsaket fôring med 107 and 1800 milligram EQ per kilo fôr en forstørrelse av hjerte og lever. Videre har fôringsforsøket vist at EQ overføres fra fôr til fisk og lagres i alle organer, inkludert muskel (filet), lever og fettvev. En del av stoffet lagres som EQ, mens noe omdannes til andre produkter under stoffskiftet. Det mest forekomne stoffskifteproduktet er EQDM. I løpet av fôringsperioden økte konsentrasjon av EQ og EQDM i muskel gradvis og var høyest ved slutten av fôringsperioden. Nivået av EQ var da høyere enn EQDM. Etter den 2 uker lange sulteperioden var EQ borte fra muskel, mens det var en økning i nivået av EQDM. Økningen av EQDM i fiskemuskelen kan enten skyldes at EQ er omdannet direkte i muskel til EQDM, transport av EQDM fra andre organer, eller at EQ er omdannet til EQDM i leveren for så å bli transportert tilbake til muskel.

Resultatene i doktorgraden viser at mengden av EQ og EQDM avsatt i muskel både før og etter sulting av fisk, er avhengig av konsentrasjonen av EQ i fiskefôret. Dette gir matmyndighetene et nyttig verktøy for å kunne forutsi mengde EQ og EQDM i fisk utfra mengde EQ i fôret. Slike beregninger viser at et fôr med maksimalt tillatt EQ (150mg/kg) gir et nivå av stoffet i filet som ligger under JECFA sin grense for daglig inntak. Doktorgradsarbeidet viser at 99% av EQ som er avsatt i muskel befinner seg i formen EQDM etter sulteperioden. Videre forskning innenfor dette vil derfor fokusere på undersøkelser av stoffets toksisitet i ulike modellsystemer. V. Bohne skal studere denne problemstillingen videre.

Personalia:
Victoria Berdikova Bohne er født i 1969 og oppvokst i Russland. Hun er utdannet ms. scient. i biologi fra Russland og cand. scient. i mikrobiologi ved Universitetet i Bergen. Hun skal fortsette å jobbe som forsker ved NIFES. Arbeidet med dr. scient.- graden er blitt utført ved Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) i Bergen og Norges Teknisk-Naturvitenskapelig Universitetet (NTNU) i Trondheim. Studiene er blitt finansiert av Norges Forskningsråd og NIFES.

Tidspunkt og sted for disputasen:
14.12.2007, kl. 10:15, Sildetønnen, NIFES, Nordnesboder 4

Kontaktpersoner:
Victoria B. Bohne, tlf. 55 90 51 24 eller 414 56 559,, epost: vbo@nifes.no
Mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a),
epost: mia.kolbjornsen@form.uib.no

Avhandlingen kan lånes på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.


Offisiell side