Universitetet i Bergen : Doktorgrader

NY DOKTORGRAD

Ikonkunst i kirker i og rundt Roma

Per Olav Folgerø   
Per Olav Folgerø disputerer den 16. november for dr. art. graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

"Expression of Dogma. Studies on the Iconography of Four Churches in and near Rome."


Avhandlingen er en ”nærlesning” av hvordan kirken kommuniserer sine dogmer gjennom bilder. Som tittelen sier, dreier undersøkelsen seg om fire kirker i og ved Roma: Dette gjelder S. Maria Maggiore (432-40), S. Maria Antiqua (705-707), S. Prassede (817-24), og S. Maria di Grottaferrata (1200-tallet).

De fire kirkenes billedprogrammer er svært forskjellige. Et eksempel kan være den oldkristne S. Maria Maggiore sin syklus av scener fra det Gamle Testamentet. I avhandlingen blir disse først og fremst forstått i lys av Jesu ættetavle slik vi finner den i Matteus-evangeliets første kapittel. Særlig vil den sentrale rolle som i billedsyklusen tilkommer Rahab, skjøgen av Jeriko, hun som ble tippoldemor til Kong David, reise spørsmålet om billedprogrammet i sin helhet rammer inn åpningsordene hos Matteus: ”Dette er ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn” (Matt 1,1). Dette Matteus-sted stod også meget sentralt i pave Leo den Stores kamp for å utdype betydningen av de to naturer (menneskelig og guddommelig) ved Kristus, det som skulle bli kjernen i Kalkedon-konsilets dekreter (451) og en grunnstein i Kirkens Kristus-forståelse, dens kristologi. Særlig viktig var det å uttrykke den menneskelige naturs betydning for frelsen i kampen mot monofysittismen. Avhandlingen drøfter derfor muligheten av at Kong David kan ha hatt en sentral rolle i ett eller flere av de nå tapte bilder som avslutter syklusen. Triumfbuen, dvs. den bue som står over den opprinnelige apsis og alter, viser en fremstilling av Bebudelsen og Jesu barndomshistorie. Også her er et flertall av scener hentet fra Evangeliet etter Matteus.

Opplistingen av slektsleddene frem til den historiske og menneskelige Jesus (Mt 1,1), og understrekningen av den guddommelige nedstigning (Mt 1, 18), ble viktige argumenter for Kalkedonkonsilets dekreter om de to naturer ved Kristus. I tidsrommet mellom konsilene i Efesos (år 431) og Kalkedon (år 451) spilte Roma en hovedrolle i arbeidet med å formulere det som senere er blitt Kirkens kristologi. Her var pave Leo en nøkkelperson, og avhandlingen argumenterer for at S. Maria Maggiores billedprogram uttrykker disse tanker. Slik sett vil også avhandlingen underbygge den tese, fremsatt av tidligere forskning, at Leo kan ha hatt en rolle i utformingen av billedprogrammet. De øvrige monumentene som diskuteres i avhandlingen vil, mer eller mindre, betraktes ut fra frelsesteologiske spørsmål beslektet med det som her er skissert. Særlig gjelder dette Leo den Stores rolle og det vi kaller Kalkedonianismen.

Personalia:
Per Olav Folgerø (f. 1958), er vokst opp på Stord. Han er utdannet cand. scient. og cand. philol ved Universitetet i Bergen (1988/96).

Tidspunkt og sted for disputasen:
16.11.2007, kl. 09:30, Auditorium B, Sydneshaugen skole, Sydnesplassen 9.

Kontaktpersoner:
Per Olav Folgerø, tlf. 55314406
Mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a),
epost: mia.kolbjornsen@form.uib.no

Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for humaniora. For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte.


Offisiell side