NY DOKTORGRAD
Immunsvar etter vaksinering mot influensa
 |
”Preparing for an influenza pandemic. The immune response after vaccination with seasonal and avian influenza vaccines”.
Influensa er en smittsom luftveisinfeksjon som hvert vinterhalvår rammer svært mange mennesker. Influensaviruset gir også med ujevne mellomrom opphav til verdensomspennende utbrudd (pandemier) som ofte fører til mer alvorlig sykdom. Hver pandemi er forårsaket av en undergruppe av influensaviruset som er tidligere ukjent for menneskets immunforsvar. Den mest kjente influensapandemien hittil er spanskesyken i 1918. I de senere år har ulike undergrupper av influensa (blant annet H5 og H7) utgjort en ny pandemisk trussel. En effektiv influensavaksine vil kunne begrense alvorligheten av en pandemi. Imidlertid vil en enorm vaksineetterspørsel og usikkerhet omkring vaksineeffektiviteten være en utfordring.
I denne avhandlingen er effekten av vaksinesparende regimer, som bruk av vaksiner satt i huden (intradermalt) og vaksineforsterkende midler, undersøkt i en musemodell. Intradermal vaksinering virker ikke å ha noen vaksinesparende effekt i forhold til intramuskulær vaksinering, mens bruk av aluminiumsalt som forsterkningsmiddel ser ut til å ha bedre effekt.
Immunsvaret har også blitt undersøkt etter vaksinering med en H3N2 sesonginfluensavaksine og en pilotvaksine mot et H7N1 fugleinfluensavirus. Vanligvis blir vaksineeffektiviteten vurdert ved å måle antistoffnivået etter vaksinering. Vaksinen mot H7N1 fugleinfluensa ga et svært mye lavere antistoffsvar enn vaksinen mot H3N2 sesonginfluensa både hos mus og mennesker. Likevel var de vaksinerte musene beskyttet mot sykdom og død etter smitte med det dødelige H7N1 viruset som vaksinen er rettet mot, mens de aller fleste av de uvaksinerte dyrene døde. Antistoffsvaret alene ser derfor ikke ut til å gi et fullgodt bilde av vaksineeffektivitet. Dette er oppmuntrende da det har vært stor bekymring rundt de lave antistoffnivåene man har sett etter vaksinering mot fugleinfluensa. Imidlertid er mekanismene som ligger til grunn for beskyttelse fortsatt usikre, og utgjør et viktig forskningsområde for fremtidige studier.
Personalia:
Solveig Hauge er født i 1975 og oppvokst på Hjelmås i Nordhordland. Hun avla medisinsk embetseksamen ved universitetet i Bergen i 2001, og arbeider nå som lege ved revmatologisk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus. Avhandlingen utgår fra Influensasenteret, seksjon for mikrobiologi og immunologi, Gades institutt, Universitetet i Bergen, hvor Hauge i årene 2005-2007 var stipendiat.
Tidspunkt og sted for disputasen:
18.04.2008, kl. 10:15, Olavssalen, Gamle Hovedbygning, Haukeland Universitetssykehus.
Kontaktpersoner:
Solveig Hauge, epost: solveig.hauge@gades.uib.no
Mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.