Universitetet i Bergen : Doktorgrader

NY DOKTORGRAD

Domstolen som arena for maktkamp

Ingrid Rindal Lundeberg   
Ingrid Rindal Lundeberg disputerer fredag 8. februar for dr. polit graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

”De urettmessige mindreverdige. Domstolens maktkritiske funksjon i saker om spesialundervisning”

Studien belyser hvordan domstolen brukes som arena for maktkamp i saker om rett til spesialundervisning. Rettssakene som studien tar utgangspunkt i handler om tidligere elever som søker erstatning for den ”skaden” de mener skolen har påført dem ved å unnlate å gi dem spesialundervisning. Økningen i slike saker viser til en tendens til rettsliggjøring ved at flere bruker rettens rom som arena og jussens språk som virkemiddel i kampen for sosial og politisk anerkjennelse. Det er særlig ett nøkkelcase studien konsentrerer oppmerksomheten om: Funksjonshemmingen og diagnosen dysleksi. Normalisering og integrering har i økende grad vært et sentralt mål på kvalitet i offentlig tjenesteyting til funksjonshemmede og andre sårbare grupper. I rettssakene diskuteres dilemmaet mellom integrering og segregering som skolen står overfor ved lærevansker. Domstolen må vurdere om elevens rett til hjelp er krenket. I avhandlingen diskuteres hvilke midler domstolen har for å utøve sin kritiske funksjon når det skal vurderes om det offentlige tjenesteapparatet har sviktet, feilbehandlet eller misbrukt sin makt og urettmessig unnlatt å gi vanskeligstilte hjelp og anerkjennelse.

All rettspraksis fra feltet i perioden 1975 og fram til 2001 er samlet inn, i alt 67 dommer. Samtidig er det utført intervju av både dommere og sakkyndige med erfaring fra denne type saker. I tillegg omfatter studien observasjon av 6 rettssaker. Avhandlingen gir en nærgående analyse av hele den rettslige prosessen fram mot dom. Et karakteristisk trekk ved disse sakene er den økende bruken av sakkyndige, og i studien diskuteres hvilke styringsutfordringer dette medfører. Ekspertveldet fører til at den dømmende makten i større grad blir eksponert for faglig uenighet og kompleksitet. Rettens bevisvurdering legges under press. Dette får ulikt utslag i dommene, men tendensen er at jo mer uenighet, jo mindre makt og innflytelse får ekspertene. Imidlertid fører ekspertifiseringen av retten i mange tilfeller til jussens retrett ved at ekstern ekspertise får sin lovanvendelsesmakt utvidet på bekostning av det juridiske. Ekspertifiseringen av retten fører til en maktdrenering, altså en oppløsning av maktfordelingen og en fortynning av likhetsprinsippet i bestemmelsen av rett og urett.

Om lag 1/3 av saksøkerne vinner frem. Vinnerne kjennetegnes av å ha ekspertene på sin side, ved å ha en uomstridt dysleksidiagnose og for å ha god oppførsel. I dommene kritiseres skolen for å ha gitt opp disse elevene og for feilaktig å ha karakterisert deres vansker som et resultat av skolevegring eller evnesvakhet. Dette har ikke bare ført til kunnskapsmangel, mener dommerne, men til et ”urettmessig” skoletaperkompleks. Kritikken kan betraktes som et korrektiv til normaliseringsideologiens hegemoniske stilling i skolen som har svekket iakttakelsesevnen for individuell svakhet og spesifikke behov. Imidlertid taper problemer som tilskrives sammensatte, sosiale, komplekse og ubestemmelige årsaker - vanskeligheter som ikke lett lar seg diagnostisere – kampen om retten. Slik favoriserer domstolen en diagnostisk kultur som er politisk uønsket. Det vil si at rettsliggjøringen ikke nødvendigvis korrigerer den profesjonelle makt, men fordeler makt mellom konkurrerende fagretninger. Rettssakene viser at rettsliggjøring fungerer konstruktivt ved å tilby et sted der ofre kan komme til orde, bidra til et kritisk blikk på skolens virksomhet og plassere ansvar for urett. Samtidig bidrar rettsliggjøringen til en klasseskjevhet ved at sosiale årsaker underkjennes. Taperen står igjen med en dom på at deres elendighet primært skyldes at de er dumme, late og udugelige.

Personalia:
Ingrid Rindal Lundeberg er født i 1971 og oppvokst i Levanger. Hun tok i 1999 cand. polit graden ved sosiologisk institutt, UiB og hun ble samme år ansatt som forskningsassistent ved daværende Senter for samfunnsforskning. I 2001-2002 var hun gjesteforsker ved University of Berkeley, California. Siden 2003 har hun vært fast ansatt som forsker ved Rokkansenteret, UiB.

Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
07.02.2008, kl. 15:15. Oppgitt emne: "Foucault om retten og makten."
Sted: Auditoriet, Ulrike Pihls hus, Prof. Keysersgt. 1

Tidspunkt og sted for disputasen:
08.02.2008, kl. 10:15, Auditoriet, Ulrike Pihls hus, Prof. Keysersgt. 1

Kontaktpersoner:
Ingrid Lundeberg, tlf. 55 58 97 67 / 932 55 961, epost: ingrid.lundeberg@rokkan.uib.no
Mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a),
epost: monika.sandnesmo@form.uib.no

Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.


Offisiell side