NY DOKTORGRAD
Depresjon og søvn i barseltiden, en studie fra Nepal og Norge
 |
”Depression and sleep in the postnatal period. A study in Nepal and Norway.”
Depresjon er en viktig årsak til sykelighet blant kvinner i reproduktiv alder på verdensbasis, også i utviklingsland. I tillegg til å medføre betydelig lidelse for kvinnen selv, kan en depresjon i barseltiden også ramme barnets psykiske, sosiale og fysiske utvikling. Kvinners søvn forandres i barseltiden, men det har til nå vært lite forskning på endret søvnmønster og en mulig sammenheng med depresjon.
Målet med studien var å undersøke forekomst og risikofaktorer for depresjon etter fødselen i to populasjoner, i Nepal og i Norge. I Norge ble også søvnmønsteret etter fødselen studert, både ved spørreskjema og daglige søvnregistreringer. I alt deltok 426 nepalske og 2830 norske kvinner i studien.
I Nepal var det en lavere forekomst av depressive plager (5%) enn tidligere rapportert fra landet (12%), mens i Norge var forekomsten høyere (16,5%) enn tidligere (9-10%). Både i Nepal og Norge var depresjon relatert til et dårlig forhold til partneren, til tidligere depresjon, depresjon under svangerskapet og stressende livshendelser det siste året (konflikter med eller tap av nære pårørende, sykdom og ulykker, problemer på arbeidsplassen, etc). Dårlig søvn var også relatert til depresjon i begge land.
Alkoholisme hos ektemannen og flerkoneri var sterke risikofaktorer for depresjon i Nepal, mens tradisjonelle skikker som det å dra til morshjemmet etter fødselen så ut til å beskytte. Dette illustrerer viktigheten av å forske på risikofaktorer i flere kulturer.
Nær 60% av de norske kvinnene rapporterte moderate til alvorlige søvnproblemer. De fleste sov mindre enn anbefalt; i gjennomsnitt 6,5 timers søvn pr natt, og 27% våkentid om natten. Den største risikofaktoren for selvrapportert dårlig søvn var depresjon. En fortløpende søvnregistrering over 14 dager viste derimot ingen søvnforskjeller mellom deprimerte og ikke-deprimerte kvinner, men de deprimerte hadde mindre overskudd om dagen. Kvinner med tidligere søvnproblemer, førstegangsfødende og kvinner som kombinerte amming med flaskemelk hadde også dårligere søvn. Mødre med barn som sov på eget rom rapporterte om bedre søvn, det samme gjorde mødre med noe eldre barn.
Dårlig søvn kan være en kvinnes forklaring på trøtthet og manglende krefter om dagen, men kan for noen også være et uttrykk for depresjon. Både helsepersonell, familie og kvinnen selv kan bagatellisere disse følelsene, og mene at nedstemthet bare skyldes dårlig søvn. Det er viktig å være åpen for andre forhold som bekymrer og som stjeler energi, slik som risikofaktorene for depresjon funnet i denne avhandlingen.
Studien ble gjennomført i samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Stavanger Universitetssykehus, Divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet samt Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, Helse Bergen.
Personalia:
Signe Karen Dørheim er født og oppvokst i Stavanger. Hun studerte medisin ved Universitetet i Tromsø, hvor hun ble cand. med. i 1994. Etter turnustjeneste ved Lærdal sykehus har hun jobbet som allmennlege i Balestrand (1995-1999)og i Nepal (2000-2003). Hun har vært ansatt ved psykiatrisk divisjon, Stavanger Universitetssykehus, siden 2003. Siden 2005 har hun også vært stipendiat ved Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB, lønnet av Samarbeidsorganet for Helse Vest. Hun arbeider nå som konstituert overlege ved poliklinikken på Sandnes Distriktspsykiatriske senter.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
17.03.2009, kl. 09:15. Oppgitt emne: "Postnatal depression - transcultural aspects on screening and early intervention"
Sted: Aulaen, Stavanger Universitetssykehus
Tidspunkt og sted for disputasen:
17.03.2009, kl. 10:30, Aulaen, Stavanger Universitetssykehus
Kontaktpersoner:
Signe K. Dørheim, tlf. 41145764, epost: sdhy@sus.no
Mediekontakt Therese Marianne Istad, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: therese.istad@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.