NY DOKTORGRAD
Regional og typologisk variasjon i norsk slåttemusikk
 |
”Regional og typologisk variasjon i norsk slåttemusikk – en kvantitativ tilnærming med et historisk perspektiv”
Norske slåttetradisjoner på fele og hardingfele framstår i dag som en musikkultur med et bredt mangfold og med dialektale preg. Variasjonen kan forstås som et resultat av en utvikling over lang tid basert på en vekselvirkning mellom lokal innovasjon og impulser utenifra. For å kunne kaste mer lys over slike prosesser, vil det i dagens forskning være nyttig å ta i bruk nye metoder. Doktorgradsavhandlingen belyser den regionale og typologiske variasjonen i feleslåttene med utgangspunkt i et dataprogram spesielt utviklet for formålet. Her blir et materiale bestående av 500 noteoppskrifter av slåtter fra Helgeland i nord til Agder i sør gjort tilgjengelig for opptelling gjennom å digitalisere de enkeltstående tonenes høyde, varighet og strøkretning. Dermed kan konkrete, strukturelle trekk i musikken studeres, og i avhandlingen fokuseres det både på musikkens formelle konstruksjon samt ulike tonale og rytmiske trekk. I arbeidet med å utprøve det metodiske har det vært et fokus på å utvikle en hensiktsmessig terminologi.
Basert på et omfattende tallmateriale, støtter avhandlingen opp om etablert kunnskap om bl.a. et grunnleggende skille mellom et sørvestlig og nordøstlig område i slåttemusikken. Når dette skillet omtales, refereres det vanligvis til de to instrumenttypene hardingfele og vanlig fele, men Omholt argumenterer for at skillet ikke har en nødvendig sammenheng med det organologiske. De to områdene kan således begrunnes gjennom å vise til distribusjonen av slåttetyper, samt ulike musikalske trekk innen eksempelvis formoppbygging, melodisk progresjon og rytmiske forhold. Dessuten viser Omholt hvordan dette til dels dreier seg om uklare grenser for visse trekk.
Gangarslåttene i sørvest, med sin oppbygging av sammenkjedede, korte motiv og fallende melodibevegelse står i kontrast til polsen i nordøst med sin regelmessige oppbygning, og de typiske trekkene ved disse ytterpunktene kan antas å gjenspeile ulike historiske lag i tradisjonen. Omholt drøfter ulike utviklingsmessige problemstillinger og argumenterer for at de sørvestlige trekkene representerer det eldste laget. Man kan anta at både musikk, dans og instrumenter kan ha spredt seg til det aktuelle området i Norge gjennom sterk kontakt med tysktalende områder nord og vest på kontinentet i det 16. århundre. En noe yngre impuls medfører at polsdansen etablerer seg lengre øst, og i vestlige dalstrøk på Østlandet finner man blandingsformer som kan illustrere hvordan de to tradisjonene har møttes.
Personalia:
Per Åsmund Omholt (f. 1963) er oppvokst på Veme på Ringerike. Etter forskjellige høgskolestudier i musikk og kulturfag, ble han tilsatt ved folkemusikkstudiet Rauland, i dag Institutt for folkekultur ved Høgskolen i Telemark (HiT), der han nå arbeider som høgskolelektor. Omholt har hovedfag i etnomusikologi fra år 2000 ved Griegakademiet, UiB. Han er også utøvende musiker på hardingfele, fløyte, gitar og i kveding / sang.
Tidspunkt og sted for disputasen:
16.06.2009, kl. 10:15, Gunnar Sævigs Sal på Griegakademiet, Lars Hillesgt 3.
Kontaktpersoner:
Per Åsmund Omholt, epost: per.omholt@hit.no
Mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.