Universitetet i Bergen : Doktorgrader

NY DOKTORGRAD

ADHD hos voksne

Anne Halmøy   

Anne Halmøy disputerer fredag 28. januar 2011 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

“Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in adults. Clinical characteristics and pre- and perinatal risk factors”.

ADHD (Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder), er en utviklingsforstyrrelse som kjennetegnes av konsentrasjonsvansker, hyperaktivititet og impulsivitet. Årsakene antas å være knyttet både til arvelige og miljøbetingete risikofaktorer. Diagnosen var tidligere forbeholdt barn, og selv om man nå vet at mange barn med ADHD fortsatt har vansker i voksen alder, finnes det mindre kunnskap om hvordan tilstanden arter seg hos voksne.

Halmøy har undersøkt symptomer og funksjonsnivå, samt forhold i fosterlivet som antas å kunne påvirke risikoen for å utvikle ADHD. Avhandlingen består av kliniske, epidemiologiske og molekylærgenetiske studier av voksne ADHD-pasienter fra hele Norge.

Hun fant høy grad av arbeidsuførhet og høy forekomst av andre psykiske lidelser og rusproblemer blant voksne med ADHD. Stemningssvingninger, som ellers er typisk ved bipolar lidelse, var vanlig forekommende og forbundet med nedsatt fungering i yrkeslivet. Pasienter som var blitt fanget opp og behandlet for ADHD i barndommen hadde derimot økt sannsynlighet for å være i arbeid som voksne.

En studie fra Medisinsk fødselsregister som sammenlignet vel 2000 voksne ADHD-pasienter med resten av befolkningen født i samme tidsperiode, viste at det å være født for tidlig, eller med lav fødselsvekt, ga økt risiko for ADHD helt opp i voksen alder.

Signalstoffet serotonin er tidligere knyttet til psykiske lidelser som angst og depresjon, men har vært lite undersøkt i forhold til ADHD. En studie av genetiske varianter i kroppens serotoninproduksjon hos ADHD-pasienter og deres familiemedlemmer, viste at individer født av mødre med sjeldne genetisk betingete defekter i serotonin-syntesen hadde økt risiko for senere ADHD og relaterte symptomer. Nedsatt serotoninproduksjon tidlig i fosterlivet kan derfor ha langvarige effekter på hjernens utvikling. Denne studien representerer også en ny tilnærming for å studere genetiske risikofaktorer ved psykiske lidelser.

Personalia:
Anne Halmøy (f.1967) er født i New York og oppvokst i Trondheim. Hun avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1994, og ble spesialist i psykiatri i 2005. Hun har tidligere arbeidet ved Psykiatrisk klinikk, Haukeland universitetssykehus, og ved Solli sykehus. Fra 2006-2010 var hun stipendiat ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen. Halmøy er nå overlege ved Kronstad DPS, Psykiatrisk divisjon, Helse-Bergen.

Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
28.01.2011, kl. 09:15. Oppgitt emne: Evidence based treatment of adult ADHD - practical clinical guidelines
Sted: Auditorium IV, Bygg for biologiske basalfag, Haukeland universitetssykehus, Jonas Lies vei 91

Tidspunkt og sted for disputasen:
28.01.2011, kl. 12:15, Auditorium IV, Bygg for biologiske basalfag, Haukeland universitetssykehus, Jonas Lies vei 91

Kontaktpersoner:
Anne Halmøy, telefon 95 86 16 93, epost: anne.halmoy@biomed.uib.no
Mediekontakt Gudrun Sylte, tlf. 55 58 91 70 (a),
epost: gudrun.sylte@uib.no

Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.


Offisiell side