Universitetet i Bergen : Doktorgrader

NY DOKTORGRAD

Gildenes rolle i de nordiske byene i middelalderen

Håkon Haugland   

Håkon Haugland disputerer fredag 7. september for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

«Fellesskap og brorskap. En komparativ undersøkelse av gildenes sosiale, religiøse og rettslige rolle i et utvalg nordiske byer fra midten av 1200-tallet til reformasjonen.»

Gildet er en organisasjonsform som er belagt over hele det vestlige Europa i middelalderen. De ble stiftet av ulike sosiale og økonomiske grupper i samfunnet og for ulike formål, men hadde også viktige trekk til felles. Hvert gilde hadde sine egne vedtekter som medlemmene hadde blitt enige om å følge. Når gildet tok opp nye medlemmer, måtte nykommerne avlegge en ed der de sverget på å følge gildets vedtekter. Felles var også gildenes regelmessige sosiale og religiøse sammenkomster.

Avhandlingen tar for seg gildenes rolle i nordiske byer. Avhandlingen er todelt. I den første delen drøftes gildenes oppkomst og utbredelse i Norden. Blant annet drøftes den utbredte oppfatningen om at gildene oppstod på landsbygda i førkristen tid. Avhandlingen har vist at denne tesen ikke lenger kan stå. De første gildene ble stiftet i byene etter kristningen.

Den andre delen av avhandlingen er en komparativ undersøkelse av gildenes sosiale, religiøse og rettslige rolle i Bergen, København, Odense, Oslo, Stockholm og Ålborg. Avhandlingen har vist at gildene spilte en viktig rolle både sosialt, religiøst og rettslig i bysamfunnet. Gildene var sosiale nettverk, der medlemmene var forpliktet til å hjelpe hverandre sosialt og økonomisk. Det sosiale nettverket ble stadfestet gjennom sammenkomster der medlemmene spiste og drakk sammen. Videre opprettet gildene alterstiftelser i kirker og klostre. Alterstiftelsene var det religiøse midtpunktet i gildene, der medlemmene møtte til gudstjenester og sjelemesser for avdøde medlemmers sjelefrelse. Medlemmene var også forpliktet til å følge avdøde medlemmer til graven. Gildene la også vekt på å bevare freden mellom medlemmene. Interne konflikter og rettstvister skulle løses innad, og medlemmer som hadde forbrutt seg mot vedtektene, skulle dømmes av gildet. Rettslig fungerte gildene dermed som alternative arenaer for konfliktløsing og fredsbevaring ved siden av det ordinære rettssystemet i byene.

Personalia:
Håkon Haugland er født i 1980, og oppvokst på Gjeving i Aust-Agder. Han tok mastergraden i historie ved Universitetet i Bergen i 2006, og begynte som stipendiat i historie ved Universitetet i Bergen høsten 2008.

Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
06.09.2012, kl. 16.30. Oppgitt emne: «Diskuter om hirden var et gilde»
Sted: Auditorium B på Sydneshaugen skole, Sydnesplass 9

Tidspunkt og sted for disputasen:
07.09.2012, kl. 09.30, Auditorium B på Sydneshaugen skole, Sydnesplass 9

Kontaktpersoner:
Håkon Haugland, tlf. 48032584, epost: hakon.haugland@ahkr.uib.no

Mediekontakt ved Kommunikasjonsavdelingen
E-post: mediekontakt[ætt]uib.no
Telefon: 55 58 89 00

 

 

Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.


Offisiell side