Hjem
Click

Institutt for informasjons- og medievitenskap

Husk søknadsfristen 15. april

Bli masterstudent!

– Å ta en mastergrad er ikke så skummelt som folk tror. Det er ikke enkelt, men du får utfordret deg selv, sier masterstudent Jay Poltakova. Hun og Oskar Hjartåker forteller om sin studiehverdag - og gir deg 10 grunner til å ta mastergrad ved Institutt for informasjons- og medievitenskap.

Infostudenter.jpg

Masterstudentene Jay Poltakova og Aleksander Nygård Tonheim på forelesning i informasjonsvitenskap.
Masterstudentene Jay Poltakova og Aleksander Nygård Tonheim på forelesning i informasjonsvitenskap.
Foto:
Zulfikhar Fahmy

– Jeg begynte på master i informasjonsvitenskap fordi jeg er interessert i interaksjonsdesign og for å kunne konkurrere i dagens arbeidsmarked, forteller Jay. Hun er på sitt andre semester i informasjonsvitenskap og begynner å skrive masteroppgave til høsten.

Det å gjøre seg attraktiv for arbeidsmarkedet er også noe som opptar medieviter Oskar. Han er nå på sitt fjerde og siste semester på master i medievitenskap.

– Jeg begynte på master i medievitenskap på grunn av min interesse for samfunnsstrukturer og medier, sier Oskar.

– Samtidig vet jeg at terskelen for å komme ut i arbeidslivet er høy og blir stadig høyere. Jeg ønsker å ha fordel når jeg skal ut i arbeidsmarkedet, og det tror jeg at jeg oppnår ved å ha to bachelorgrader og en mastergrad i medievitenskap, sier han og viser til at han har en bachelor i retorikk og sammenlignende politikk fra før. Masteroppgaven til Oskar omhandler FrPs retorikk om innvandring fra 1987-2001 og er tilknyttet forskningsprosjektet SCANPUB.

Les også: Mastergrad gir jobb.

Lavterskel å snakke med professorer

Masterstudentene synes det beste med master er å kunne snakke med vitenskapelige ansatte og få innspill på eget arbeid.

– Det jeg liker med å ta master er at du kommer nærmere på miljøet og er mye mer involvert i instituttet enn hva du var på bachelor. Jeg synes bare dét er spennende i seg selv, sier Oskar. Han liker at han når som helst kan banke på døren til professorer og få svar på det han lurer på. – De vitenskapelige ansatte viser stor forståelse for oss masterstudenter, samtidig som de har interesse for arbeidet vårt.

– De sier at du lærer så lenge du lever, og det gjør du absolutt på master. Du møter mange ulike mennesker og kan lære mye av å snakke med andre, som professorer og stipendiater, forteller Jay.

Jay og Oskar er svært fornøyd med masteremnene og mener de er høyaktuelle.

– I Software Engineering lagde vi en app og det var utrolig lærerikt. Jeg var ikke så glad i å programmere før jeg tok det faget, men nå liker jeg det kjempegodt, forteller Jay. – I Advanced Topics in the Artificial Intelligence lærer vi om intelligente systemer og berører mange spennende problemstilllinger i forbindelse med machine ethics og maskinlæring, som for eksempel bør vi ha roboter til å passe på eldre?

– Jeg trodde at master skulle være mye tørrere, sier Oskar. – Men emnene jeg har tatt er høyaktuelle, blir supplert med relevante eksempler og legger opp til stor studentdeltakelse. I emnet Resepsjonsanalyse og publikumsforskning lærte vi kvalitativ metode i praksis, og intervjuet informanter om dokumentarserien Making a Muderer, forteller han.

Se her hvilke masteremner som går til høsten på infomedia.

Studentene er også godt fornøyd med foreleserne og mener at de formidler på en morsom og engasjerende måte.

– Foreleserne jeg har hatt på master har vært utrolig gode og de har et hav av kunnskap. Når man tar emner på master så blir det en del av en selv og en absorberer det, forteller Oskar engasjert og utdyper: – Tar du et emne om medieøkonomi for eksempel, så tenker du medieøkonomi når du ser på nyhetene.

Forelesningene legger opp til dialog

Begge synes at det er store forskjeller på bachelor og master, og  at kravene er betydelig høyere på masterstudiet.

– Å ta en mastergrad er ikke så skummelt som folk tror. Det er ikke enkelt, men du får utfordret deg selv og du finner ut hva du er flink til, forteller Jay.

– Det er mer utfordrende å ta master enn bachelor, sier Oskar uten og nøle. – Men det er utfordringer som bygger deg og ikke knekker deg.

Det er ikke bare nivået som er høyere på master, også forelesningene er annerledes, forteller Oskar.

– På masterforelesninger kommer du i fysisk forstand nærmere foreleserne, siden du er på samme grunnivå som dem. Forelesningene skjer i små seminarrom og dette forandrer helt kommunikasjonen, sier Oskar. Han mener at masterforelesninger i stor grad legger opp til dialog mellom foreleser og studenter.

I hver forelesning pleier det å være rundt 10-15 studenter. Det at masterkullene er små mener Jay er viktig for det sosiale.

– På master blir du lettere kjent med folk, fordi miljøet er mye mindre enn på bachelor, forteller hun. – Istedenfor å sitte i en stor forelesningssal og ikke prate med noen, kommer du mer i snakk med andre, sier Jay og fremhever verdien av gruppearbeid.

Lesesalen blir et andre «hjem»

Det sosiale er også noe som Oskar fremhever. Mens Jay har skriveplass på SLATE, er Oskar på lesesal.

– Jeg kjente ikke alle på lesesalen før jeg «flyttet inn», men nå har det blitt et veldig bra sosialt miljø der, forteller Oskar og sier han ofte tar frem husnøkkelen når han skal låse seg inn på lesesalen.

– Det har blitt en rar kobling mellom lesesalen og hjem, sier han humoristisk. Oskar anbefaler andre studenter å ha fast lesesalplass, fordi man da er sikret bekjentskap.

Jay mener hun har stort utbytte av å sitte på SLATE, da de ansatte jobber med det hun ønsker å skrive masteroppgave om.

– SLATE jobber med læringsanalyse, og det er et bra miljø for meg siden jeg ønsker å skrive masteroppgave om interaksjonsdesign og læring, forteller Jay.

Rustet for arbeidslivet med master

Studentene er tydelig på at de på master tilegner seg kunnskap og ferdigheter som de vil ha nytte av i arbeidslivet.

– Ved å ta master i medievitenskap opparbeider du deg et ganske unikt tolkningsapparat, sier Oskar. – Du lærer deg å prosessere informasjon, tolke og argumentere. Du blir dyktig i å formidle og får en språklig styrke, mener han.

– Samtidig lærer du deg å motta andres tolkninger på eget arbeid, noe jeg tror er utrolig viktig å kunne i arbeidslivet, sier Oskar. Han ønsker å jobbe med politisk kommunikasjon når han er ferdig utdannet.

Jay ønsker å jobbe med barns brukeropplevelse/UX i sammenheng med teknologistøttet læring.

– Ved å ta master har jeg fått muligheten til å fordype meg i det som jeg ønsker å jobbe med etter studiene, sier Jay. – Jeg ønsker å jobbe med barns brukeropplevelse/UX og vurderer å ta doktorgrad innen denne tematikken.