Hjem

Institutt for informasjons- og medievitenskap

Formidling

Lanserer bok om norsk offentlighet

5. desember ble boken «Allmenningen» lansert i Oslo. Den tar for seg norsk offentlighets historie og har forfattere fra Infomedia.

grisprud.jpg

Jostein Gripsrud
I boken «Allmenningen. Historien om norsk offentlighet» viser forfatterne at norsk offentlighet har en lang historie, som strekker seg fra ættesamfunnets tingsteder og kirkebakken til sosiale medier.

– Bakgrunnen for prosjektet var et ønske om å få et bedre teoretisk grep om medienes rolle i demokratiske samfunn. Jeg ønsket å gjenoppfriske teorier om offentlighet, og sette dem i sammenheng med et bredere felt av demokratiteori, sier Gripsrud.

Habermas’ offentlighetsteori som inspirasjonskilde

I begynnelsen var ikke planen å skrive en bok, men diskutere utvalgte tekster med andre forskere. To kommenterte antologier med sentrale bidrag til politisk teori om demokrati og offentlighet ble imidlertid utgitt på angloamerikanske forlag etter fire-fem år.

– Idéen om å skrive den norske offentlighetens historie kom så opp dels fordi Jürgen Habermas’ klassiske bok om offentligheten er en historisk framstilling. Samtidig hadde de fleste av oss bedrevet historisk forskning på relevante områder, sier han.

Boken, med Gripsrud som redaktør, har Infomedias Ida Andersen, Martin Eide, Eirik Nymark Esperås, Anders Johansen, Leif Ove Larsen, Peter Larsen, Erlend Lavik, Synnøve Lindtner og Hallvard Moe som medforfattere. Knut Dørum og Terje Rasmussen ble med i prosjektet for å dekke henholdsvis tiden før 1814 og etterkrigsårene.

Internett utfordrer norsk offentlighet

Gripsrud vektlegger at norsk offentlighet er i endring, og viktigere enn noen gang.

– Norsk offentlighet har i to tiår vært i ferd med å gjennomgå den mest radikale endringsprosessen siden oppfinnelsen av boktrykkerkunsten. Partier og folkebevegelser er i ferd med å miste noe av sin betydning som arenaer for politisk diskusjon og kanaler for politisk innflytelse, og da er det stort sett bare offentligheten som kan by på kompensasjon, forteller han. 

Professoren mener at internett har gjort det lettere å komme til orde i offentligheten, men vanskeligere å bli hørt.

– Internettet har åpnet for bredere deltakelse i offentlig samtale, og gjort kunnskapsressurser tilgjengelige for de fleste gjennom noen tastetrykk. Likevel vil mange mene at den offentlige samtalen gjerne kunne vært litt åpnere, eller kanskje litt mindre åpen, og ikke minst at den var mer opplyst, avslutter han.