Hjem

Institutt for informasjons- og medievitenskap

Nyheter

Ny rapport: Nye medier sliter økonomisk

Databruk på mobil er femdoblet på tre år, og gamle og nye medier samarbeider for å overleve, viser ny rapport fra medienorge.

martine_og_nina.jpg

Medienorge
Medieviterne Martine H. Leknes og Nina Bjørnstad fra medienorge har gitt ut ny rapport om medieåret 2016-2017. Rapporten viser at mediebruk i hovedsak foregår går på mobil, og at få har svært god tillit til Facebook som informasjonskanal.

medienorges rapport om medieåret 2016-2017 omhandler medieutvikling i Norge, og kommer med fakta og trender.

Den viser at stadig mer av nordmenns mediebruken foregår på mobilen, og at databruk på mobil er femdoblet siden 2013. Bortimot 100 prosent av ungdom er på internett daglig, og nesten alle har nett på mobil. Fra 2013-2016 har databruk på mobil blitt femdoblet.

– Det er på mobilen vi leser nyheter, hører på musikk, ser på video og sjekker sosiale medier, og det når og hvor vi vil, sier Nina Bjørnstad fra medienorge, som sammen med Martine H. Leknes har skrevet rapporten.

Mediebruk på mobil har ifølge medieviterne konsekvenser for medieinnholdet og hvordan nyheter blir presentert. 

– Folk har gjerne andre forventninger og er mer utålmodige når de leser innhold på mobil. Innholdet skal være lettlest, inneholde det aller nyeste av nyheter og ha et enkelt design, sier Bjørnstad.

Nordmenn har fortsatt TV-abonnement

Rapporten viser, ikke overraskende, at unge ser mindre lineær TV enn før, og bruker mye strømmetjenester. I aldersgruppen 20-29 år ser en fjerdedel TV-innhold kun via strømming. YouTube blir brukt mest blant alle aldersgrupper, mens Netflix og NRK veksler mellom å være nummer to.

– TV-distributører har gjort flere grep på grunn av nedgangen, og flere tilbyr for eksempel nå Netflix i kanalpakken. Målet er å unngå at kundene forlater «boksen», og at de skal fortsette å bruke deres brukergrensesnitt, sier Leknes.

– Et spørsmål dere stiller i rapporten er om lineær TV vil overleve. Har dere svar på det?

– Det er vanskelig å spå, men seertallene går klart nedover. Samtidig må en ikke bli for negativ. TV-nettet når de aller fleste i Norge, men ikke alle har godt nok bredbånd til å få god kvalitet på strømmet TV-innhold. Det er stor forskjell på by og landsbygd, sier Bjørnstad.

– Det er viktig å understreke at nordmenn fortsatt har TV-abonnement selv om de abonnerer på strømmetjenester, sier Leknes. – Spørsmålet er om neste generasjon vil opprette TV-abonnement, sier hun.

Nye medier har lite økonomiske forretningsmodeller

Nye forretningsmodeller er usikre, og mange nye medier, som Netflix og Spotify, sliter økonomisk med gjeld og milliardunderskudd, fastslår rapporten.

– En problemstilling som fortsatt er aktuell, er at medieøkonomien er i omstilling. En utfordring for mediene er hvordan de skal tjene penger med de nye brukerteknologiene. «Bingewatching», som mange streamingtjenester legger opp til i dag, er for eksempel en lite økonomisk forretningsmodell, siden innhold til milliarder av kroner kan slukes i løpet av en helg, sier Bjørnstad.

En klar trend er at nye medier samarbeider med gamle medier, forteller medieviterne.

– Nye medier har lite penger og mange brukere, mens gamle medier har mye penger og mister brukere. Ved å samarbeide med nye medier når for eksempel redaksjonelle medier ut til målgrupper som ellers er vanskelig å nå, som ungdom, sier Leknes, og nevner samarbeidet Snapchat har med VG og CNN.

Facebook er nyhetskanal for mange

Rapporten viser at 26 prosent av Norges befolkning oppgir Facebook som viktigste medium for å holde seg oppdatert på nyheter. For de under 30 år, er tallet 37 prosent.

– Mange får nyheter gjennom Facebook fordi venner deler nyheter, eller fordi de følger nyhetsmedier. Facebook er et sted hvor brukere blir informert om det meste, sier Leknes.

– Men bare én prosent svarte i 2016 at de hadde svært stor tillit til Facebook som informasjonskanal, sier Bjørnstad.

– Det er vanskelig å vite hvorfor det er slik, men mulige faktorer er spredningen av falske nyheter og at Facebook har sterke kommersielle interesser, sier hun, og poengterer at tilliten til Facebook var lav også i 2013-2014.

– Bør vi frykte Facebook?

– Ja, det bør vi. Både i forhold til hvilke personopplysninger vi gir fra oss, men også hvor lett det er å spre falsk informasjon, sier Bjørnstad, og viser til det amerikanske valget i 2016 hvor falsk informasjon ble spredt særlig om demokratene. 

– En annen bakside ved Facebook er at en risikerer å kun få opp saker som stemmer overens med egne meninger, og at det oppstår et ekkokammer. Dette gjelder spesielt for de som ikke er interessert i politikk og som oppsøker nyheter i liten grad, sier Leknes.