Hjem
Click

Institutt for informasjons- og medievitenskap

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi og forskningsprofil 2014-2016, vedtatt i instituttrådet 27. mars 2014.

Institutt for informasjons- og medievitenskaps faglige ambisjoner

  • Videreføring og videreutvikling av fagtradisjonene informasjons- og medievitenskap.
 Mangfoldet i tilnærminger og interesser vurderes som en styrke og skal opprettholdes.
  • Sammenkopling mellom informasjonsvitenskap og medievitenskap, det vil si mellom teknologiske, samfunnsvitenskapelige og humanvitenskapelige tilnærminger til medier, informasjon og kommunikasjon, på ulike måter og nivåer.



Instituttets forskningsstrategi er forankret i SV-fakultetets
forskningsstrategi, der følgende elementer står sentralt:

  • Det er et overordnet mål at forskningen skal ligge på et høyt internasjonalt nivå.  

  • Forskningen skal gi innsikt i samfunnsmessige sammenhenger og utfordringer
  • Disiplinene skal videreutvikles og styrkes, samtidig som det skal satses på flerfaglig forskning på tvers av disipliner
  • Forskningen skal være fri og uavhengig, med høy etisk standard


Disse elementene er grunnleggende også i instituttets forskningsstrategi. 



Instituttet legger også til grunn prinsippet om at forskningsdelen av vitenskapelige stillinger skal skjermes.


I den informasjonsvitenskapelige forskningen ved instituttet studeres informasjon og informasjonsteknologier i bred forstand, og fra ulike teoretiske perspektiv. Disse temaene blir studert på forskjellige nivåer, fra de teoretiske prinsippene som ligger bak informasjonsbegrepet til konstruksjon og anvendelser av informasjonssystemer vha. informasjonsteknologi. Dette gir et bredt teoretisk og metodologisk spektrum, fra formell logikk til hvordan organisasjoner påvirkes av utformingen av informasjonssystemer. Ved instituttet har vi i dag disse informasjonsvitenskapelige forskningsgruppene: Interaksjonsforskning, Logikk, Informasjon og Interaksjon (LII), og Semantiske og Sosiale Informasjonssystemer.

I den medievitenskapelige forskningen ved instituttet studeres medier i bred forstand, og fra ulike teoretiske perspektiv. Forskningen står dels i en humanistisk, fortolkende tradisjon med vekt på historisk- kritiske studier, og dels har medieforskningen en basis i samfunnsvitenskapelige metoder og teoridannelser. Ved instituttet har vi i dag disse mediefaglige forskningsgruppene: Medie-, IKT og Kulturpolitikk (MIK), Journalistikk, Retorikk og Medieestetikk.

I tillegg deltar instituttet i et tverrfaglig nettverk om Klimaendring: Media, Politikk og Samfunn og et nettverk for Medisinsk informatikk.

Forskningsgruppens rolle i instituttets forskningsstrategi

Forskningsgruppenes prioriteringer utgjør instituttets forskningsstrategi. Nedenfor beskrives noen av gruppenes sentrale aktiviteter og satsingsområder:

Interaksjonsforskning
Gruppen for interaksjonsforskning fokuserer på ko-evolusjon av interaktiv teknologi og menneskelig praksis i ulike hverdags sammenhenger. Gruppens forskning er viet til design, utvikling, bruk og evaluering av teknologi som støtter samhandling. Gruppen fokuserer på hvordan teknologier, verktøy og artefakter vises som en integrert del av konkrete sammenhenger av bruk og hvordan teknologier medierer arbeid, læring og fritidspraksis. Gruppen er interessert i hvordan teknologi og medierte verktøy funksjonerer i samspill, samarbeid, og læring, men også hvordan empiriske studier kan informere utforming og bruk av informasjons-og kommunikasjonsteknologi. Gruppens strategiske prioriteringer er å fokusere videre på interaksjon og praksis i teknologirike omgivelser. I denne skjæringsflaten vil den arbeide videre med grunnleggende problemstillinger innenfor interaksjonsdesign, teknologimediert interaksjon, distribuert samarbeid, og samspill mellom brukerer og innhold, og med anvendelser i utdanning, fridtid, journalistikk, nye medier, musser, tjenestesektoren, og helsesektoren.

Journalistikk
Gruppen for journalistikkforskning utforsker journalistikk i et samfunnsmessig og historisk perspektiv, på tvers av sjangere og medier. I fokus står bl.a. populærjournalistikk, etikk og journalistikkens samfunnsoppdrag. Her kombineres informasjons- og medievitenskapelige tradisjoner. Denne kombinasjonen har i de senere år særlig kommet til uttrykk i det forskningsrådsfinansierte prosjektet ”Journalistic reorientations – the online challenge to journalistic ontology”. Innenfor instituttets medvirkning i den såkalte medieklyngen (”Bergen Media City”) vil forskningsgruppen kunne bidra med praksisnær og bransjerelevant forskning. Aktuelle prosjekter er bl. a. knyttet til forskningsdrevet innovasjon.

Logikk, informasjon og interaksjon (LII)
LII-gruppen studerer grunnleggende prinsipper for representasjon av, og resonnering om, informasjon i datamaskinsystemer basert på formell logikk og andre formelle metoder, samt anvendelser av disse. Ett fokus er på resonnering om endringer, f.eks. vha. av handlingslogikk, og spesielt på de logiske prinsippene for informasjonsendring. Sentralt er formalisering av interaksjon i systemer med flere autonome aktører (agenter). Aspekter ved interaksjon som det er interessant å formalisere er f.eks. de logiske prinsippene bak tillit, kunnskap (epistemisk logikk) og rasjonalitet. Denne forskningen er grunnleggende tverrfaglig, i et skjæringspunktet mellom informatikk, filosofi, matematikk og ulike områder av samfunnsvitenskapene som bruker matematiske modeller av interaksjon (f.eks. spillteori, social network analysis, voting theory). Aktuelle anvendelser finnes i sosial programvare, kunstig intelligens, multi-agent systemer, og programmeringsspråk. Gruppens strategi framover er å videreføre denne forskningen, inkludert å satse videre på modallogikk, analyse av sosiale nettverk, og computational social science.

Medieestetikk
Forskningsgruppa for medieestetikk arbeider med analyse av medienes tekster på ulike nivåer. Med utgangspunkt i de humanvitenskapelige områdene av medievitenskapen studerer vi bildespråk og sjangere, teknologi og interaksjonsformer, kunst og politikk. Gruppen har en særskilt interesse i det tverrfaglige feltet visuell kultur, i forlengelsen av aktivitetene ved forskningssenteret Nomadikon. Gruppens medlemmer utforsker estetiske uttrykk i dataspill, i film og  fjernsyn, og på kunst- og kulturfeltet. Et viktig mål for gruppas forskningsaktiviteter er å bidra til en ny diskusjon om den humanvitenskapelige medieforskningens metoder og utfordringer.

Medie-, IKT og kulturpolitikk (MIK)
Forskningsgruppen analyserer samtidige og historiske politiske spørsmål, nasjonalt og internasjonalt, knyttet til kulturområdet, medier og ikt, med henblikk på konsekvensene for en demokratisk offentlighet. En er særlig opptatt av hvordan ulike typer samfunnsmessig regulering av disse områdene innvirker på offentlighetens funksjoner i et demokratisk samfunn. Gruppens medlemmer forsker blant annet på digitaliseringen av mediene, kringkasting, kulturfeltet, mediepolitikk og medieøkonomi, og ukepressen.
Ved inngangen til 2014 konstaterer vi at den nye regjeringen på ulike måter sikter mot å endre diverse reguleringer og støttetiltak, og dette gir gruppa en rekke spørsmål å arbeide med. MIK ønsker å ta hovedansvar for et eventuelt nytt, statlig finansiert senter for mediepolitisk forskning.

Retorikk
Retorikkgruppen utforsker retorikk både historisk og i vår tid. Gruppen er opptatt av hva samspillet mellom medier, kultur, og kommunikasjonsteknologi betyr for retorisk kommunikasjon. Med hovedvekt på offentlig kommunikasjon undersøker medlemmene blant annet den politiske talens historie, visuell retorikk, konfliktløsing, sosiale medier som retorisk arena samt politisk reklame. Retorikkgruppens felles satsningsområder er politisk kommunikasjon og resepsjon av retorikk. Mens den tradisjonelle retorikkforskningens mottagerbegrep er overveiende teoretisk og spekulativt, søker gruppen gjennom empiriske studier å utvikle ny kunnskap om den faktiske resepsjonen av retorisk kommunikasjon.

Semantiske og sosiale informasjonssystemer
Gruppens forskning befinner seg i skjæringsflaten mellom to aktuelle og viktige utviklingstrender innen IKT: semantiske teknologier, som beskriver meningen til vevdata slik at de kan kobles sammen på nye og kreative måter, og sosiale informasjonssystemer, som lar brukerne selv bidra med informasjon. Vi ser på disse to teknologiene som komplementære. For eksempel er sosiale informasjonssystemer blitt en viktig kilde til store semantiske datasett, mens semantiske teknologier kan benyttes til å gjøre innholdet i sosiale informasjonssystemer mer søkbart og bedre organisert. Gruppens strategiske prioritering er å fokusere videre på sammenhengen mellom semantiske teknologier og sosiale informasjonssystemer. Vi vil arbeide videre med grunnleggende problemstillinger innenfor systemutvikling, semantisk modellering, interoperabilitet, kunstig intellingens,  sikkerhet og trygget og med anvendelser som mobile og lokasjonsbaserte app-er, spill, sosial semantisk merking, samarbeid og nye medier.

Forskningsorganisering og -ledelse

Struktur
Forskningen ved instituttet er primært organisert i forskningsgrupper, men det foregår også forskning på tvers av forskningsgruppene. Det er et mål at alle vitenskapelig tilsette skal tilhøre minst en forskningsgruppe. Hver forskningsgruppe skal ha en leder. Leder har ansvar for å organisere gruppens arbeid, rapportere om gruppens aktiviteter og planer årlig til forskningsutvalget, samt tilse at gruppens hjemmeside er oppdatert. Doktorgradsstudenter skal tilhøre en forskningsgruppe og delta aktivt i dens arbeid. Masterstudenter kan også inkluderes. Søknad om oppretting eller nedlegging av forskningsgrupper behandles av forskningsutvalget.

Som et virkemiddel for å styrke forskningsaktiviteten ved instituttet ble forskningsgruppene i 2013 en del av organisasjonsstrukturen, formalisert i instituttreglementet.

Samarbeid
Samarbeid med andre akademiske miljøer, offentlige institusjoner og private bedrifter, nasjonalt og internasjonalt, er en viktig del av vår forskningsaktivitet. Kontakt med fagmiljøer ved andre institutt og fakultet vil prioriteres. Gode faglige samarbeid og andre relasjoner er helt nødvendig for å lykkes med å hente inn ekstern finansiering.

Finansiering
Søknader fra forskningsgruppene prioriteres ved tildeling av strategiske midler, spesielt små driftsmidler.

En hovedoppgave for forskningsgruppene er å utvikle prosjekter som kan konkurrere om eksterne midler. Vi vil arbeide med å innhente eksterne midler både nasjonalt (primært forskningsrådet) og internasjonalt (primært EU).

Formidling
Forskningen vår skal formidles gjennom internasjonalt anerkjente og ledende akademiske publiseringskanaler. Populærvitenskapelig formidling skjer i tradisjonelle og nye medier.

En viktig uformell formidlingskanal er forskningsgruppenes hjemmesider. Vi vil også bruke UiBs formidlingsavdeling for å styrke formidlingen.

Forskningsgruppene møtes for interne presentasjoner, seminar eller åpne gjesteforelesninger. Slik skal de også bidra til sirkulering av informasjon om aktiviteter og forskningsfelt internt på instituttet

Det er et mål å styrke Vox Publica som formidlingskanal.