Hjem

Institutt for informasjons- og medievitenskap

Head of Product Management

Lars-Jacob har doktorgrad i informasjonsvitenskap, og er i dag Head of Product Management i itslearning.

Informasjonsvitenskap er en utdanning som er rettet inn mot en jobb som dette.

Hva er dine konkrete arbeidsoppgaver?
itslearning er et globalt selskap som har hovedkvarter i Bergen, det ble startet av tidligere studenter ved Høgskolen i Bergen. Produktet vårt er en læringsplattform som benyttes i mange land i Europa og i USA. Vi har ansatte og kontor i alle land hvor produktet er i bruk, men all forvaltningen og utviklingen av systemet er basert i Bergen. I itslearning har vi gjort et skille mellom forvaltning og utvikling av produktet
Jeg leder teamet som jobber med forvaltning av produktet, og jobber blant annet med strategi, hvordan vi skal forbedre produktet vårt, og så leverer vi det videre til de som gjør den faktiske programmeringen og utviklingen vi har planlagt.
Vi har seks product managers som arbeider i Norge, England og Nederland.  Som Head of Product Management er det mitt ansvar å lede dette teamet. Jeg koordinerer arbeidet, tar overordna beslutninger og er et mellomledd mellom produktteamet og den øverste ledelsen.

Hva er det beste med jobben - og hva er mest utfordrende?
Det er to gode grunner til at jeg trives godt med å jobbe her. Den første er at jeg har veldig gode og dyktige kollegaer, og det er noe av det viktigste for meg. Den andre er at vi arbeider med et produkt som jeg mener har betydning og er viktig for svært mange mennesker. Ca. 10 % av befolkningen i Norge bruker itslearning hver dag, og jeg har en sterk tro på at vi kan bidra til å både forbedre utdanning og bidra til at både lærere og lever får en bedre skolehverdag.
Etter at jeg begynte i denne jobben har jeg nok fått mer respekt for politikere som arbeider med knappe budsjett. Det er så utrolig mange gode ønsker, ideer og gode begrunnelser for å forbedre og utvikle itslearning. Samtidig må vi finne balansen og gjøre prioriteringer. I jobben min må hver eneste dag si nei til folk som har veldig gode forslag og ideer – og få dem til å smile når de får høre det. Det handler om at vi må finne kjernen av behovene og problemene i skolehverdagen, og at vi ikke kan eller skal imøtekomme ønsker som bare gjelder for en enkelt skole eller for en liten brukergruppe.

På hvilken måte er utdannelsen din relevant for deg i arbeidslivet?
Informasjonsvitenskap er en utdanning som er rettet inn mot en jobb som dette. Vi lærer mye om strategi, systemutvikling og prosesser relatert til dette. Utdanningen har gitt meg alle de grunnkunnskapene jeg trenger i denne jobben. Doktorgraden min er nok ikke direkte relevant for arbeidet jeg gjør nå, jeg skrev en avhandling om brukeropplevelser ved bildesøk. Likevel gjør arbeidet med en doktorgrad noe med deg. Man får bruke lang tid til å fordype seg, og det har gitt meg en evne til å både se helhetsbilder og gå ned i detaljer der det behøves.  Hele prosessen med å jobbe med en avhandling bidro til a jeg er bedre egnet til jobben min.

Hva var din første jobb etter endt utdanning?
Etter at jeg var ferdig med hovedfaget begynte jeg som stipendiat. Det var en veldig fin tid. Jeg fikk jobbe med noe jeg trodde på og som jeg brant for. Jeg fikk bruke god tid til å sitte og fordype meg. Det kan jeg savne i blant. Det var lærerikt å jobbe med et så langsiktig prosjekt og å få jobbe i et akademisk fellesskap.

Hvordan opplevde du overgangen fra studiene til arbeidslivet?
Det var en stor, men også artig overgang. På universitetet kunne jeg sitte med lukket dør i tre måneder og fordype meg. Her er jeg innom mange møter hver eneste dag, vi arbeider i et åpent landskap og det er et hektisk og dynamisk arbeidsmiljø.

Hvorfor valgte du å studere informasjonsvitenskap ved UiB?
Jeg begynte egentlig å studere ved NHH rett etter videregående, men jeg ble veldig skolelei. Så skulle jeg ta informasjonsvitenskap som en slags pause, men bare for et halvt år eller ett år maks. Men på informasjonsvitenskap var det så bra miljø, så hyggelige folk og interessante fag at jeg ble værende og tok mellomfag. Etter det kunne jeg velge mellom å gjøre ferdig utdannelsen min ved NHH eller å ta medievitenskap ved UiB slik at jeg kunne ta hovedfag i informasjonsvitenskap. Å begynne på informasjonsvitenskap var som å komme hjem.

Hva synes du var det beste med studietiden ved UiB?
Det beste var friheten. Jeg hadde hele tiden mulighet til å lære meg nye ting. Da vi skrev hovedfagsoppgave hadde vi lesesal rett i nærheten av fagmiljøet. Det var fint, men også litt fælt når foreleserne kom inn mens vi satt og spilte dataspill. I studietiden var jeg også aktiv i Informatica, den sosiale foreningen ved instituttet.

Har du noen råd til studenter ved informasjonsvitenskap som skal ut i arbeidslivet?
Det som er styrken til informasjonsvitenskap er at du lærer mange ulike ting og en måte å tenke på som gjør at du kan fylle mange ulike roller. I itslearning er vi nå tre stykker som har tatt informasjonsvitenskap. Vi har tatt samme fag og har liknende bakgrunn, men vi gjør ulike ting. Informasjonsvitenskap gir deg en fleksibilitet.

Intervjuet av: Hanne Kvilhaugsvik