Hjem

Institutt for informasjons- og medievitenskap

Postdocprosjekt

Postdocprosjekt

Under følger en presentasjon av postdoktorprosjekter ved Infomedia.

Hilmar Langhelle Mjelde 

Skandinaviske høyreradikale partier og skandinavisk innvandringsdebatt: innstilling til innvandring, årsaker og relasjon til offentlig politikk
I dette postdoktorprosjektet skal jeg analysere skandinaviske høyreradikale partiers innstilling til innvandring/deres innvandringsretorikk fra 1970 til 2015, basert særlig på data som innsamles under SCANPUBs WP1. Innvandringskritiske holdninger er den eneste posisjonen som alle suksessrike høyreradikale partier deler (Ivarsflaten 2008), og en definitorisk hovedattributt for denne partifamilien (Rydgren 2007). Blant de tre skandinaviske casene skiller det norske Fremskrittspartiet seg fra Dansk Folkeparti og Sverigedemokratene ved å være mindre autoritært og mer høyreorientert i sin økonomiske politikk, men er like innvandringskritisk som de to andre partiene (Jungar and Jupskås 2014), til tross for at Norge, Sverige og Danmark har både ulike holdninger til innvandring i de respektive befolkningene og ulik innvandringspolitikk (Blom 2010; Brochmann and Hagelund 2012). Derfor vil jeg i dette postdoktorprosjektet kartlegge trekk ved de tre partienes innstilling til innvandring fra 1970 til 2015, identifisere determinanter for partienes innvandringskritiske innstilling og relasjonen mellom partienes innstilling og offentlig politikk på innvandringsfeltet i de tre landene. Hilmar er tilknyttet prosjektet SCANPUB.

Truls Pedersen

Mangfold i Mediene
Truls jobber med innhenting, vasking og analyse av data i forbindelse med prosjektet Mangfold i Mediene. Prosjektet samler inn data fra et stort antall nettsider og analyserer innholdet ved hjelp av en rekke verktøy blandt annet utviklet spesielt for prosjektet. Datamengdene blir så store at manuell analyse blir umulig, så vi anvender en del teknikker fra kunstig intelligens og språkteknologi.

Erik Knudsen

Sharing the other side: advances in political communication research and selective behavior online
Erik Knudsen er postdoktor tilknyttet The Digital Social Science Core Facility (DIGSSCORE) og Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB. Hans postdokotorprosjekt innebærer på den ene siden å bygge et miljø for kvantitativ metodeutvikling som studerer årsakssammenhenger ved hjelp av Norsk Medborgerpanel og Medborgerlaben. På den andre siden innebærer prosjektet å undersøke spørsmål som omhandler tillit, mediebruk, politisk deltakelse og ekkokammerproblematikk (at noen folk sjelden eller aldri lytter til hva den andre siden av politikken har å si). Dette er spørsmål som lenge har vært sentrale innen forskningslitteraturen, men som også har mottatt økt offentlig interesse på grunn av fenomener som «falske nyheter» og «alternative fakta». Med nye metoder kan vi gi svar på sentrale spørsmål. Hvorfor stoler noen mer eller mindre på nyhetsmedier? Hvorfor velger noen folk helst å lese saker de er enig med? I hvilken grad endrer sosiale medier denne typen selektiv adferd? Hvordan diskuterer vi politikk i sosiale medier?

Torgeir Uberg Nærland

Mass mediated expressive culture, civic culture and public connection across socio-cultural difference
The overarching research question in this project is: how may media use enable audiences to act as citizens? Starting from Dahlgren’s (2000; 2002) conceptual framework of civic culture this project first asks broadly to which extent and how the media works to establish preconditions for a functioning participatory democracy. Narrowing down the scope, this project will more specifically explore the ways in which mass mediations of expressive culture (including but not limited to film, drama, music and comedy) may work to enable audiences to act as citizens. In doing so this project will 1 ) critically discuss notions of ‘the civic’ in light of key perspectives from democratic, sociological and reception theory, and thus further our theoretical understanding of the democratic dimensions of media use and the role of expressive culture therein. Further, the project will explore 2 ) the extent to which mass mediated expressive culture elicits an orientation towards matters of shared public concern – or what Couldry et al (2010) term public connection, and 3 ) how expressive culture work to engender what Dahlgren (Ibid) terms civic identity and affinities among audiences, i.e. the identification with, and sense of belonging to, the Norwegian society as both a social and political entity, across a socio-demographic and ethno-cultural diversified audience. Moreover, in light of the empirical and theoretical insights gained, this project will 4) critically examine the underlying ideas and the policy aims of current Norwegian culture- and media policy.

Methodologically, these questions will be explored by means of a combination of interviews and media diaries executed among a selection of informants / diarists split across gender, age and socio -cultural background. This project will thus generate in-depth and extensive empirical knowledge about how audiences engage with media texts across various platforms and formats, the cultural, social, political and every day contextual conditions informing such engagement, and further; what sort of media texts that by means of which expressive qualities appeal to a diversified audience. The project will focus explicitly on how the informants’ connect their media use to matters of shared public concern and moreover, how their media use can be seen to stimulate civic engagement.

Eirik Stavelin

Beregningsorientert samfunnsvitenskap for produksjon og analyse av mediekommunikasjon
Computational social science (CSS), eller beregningsorientert samfunnsvitenskap, er et gryende fagfelt i skjæringspunktet mellom samfunnsforskning og informatikken. CSS overlapper i stor grad med forskningen på ”stordata”, store datamengder, da nettopp regnekraft tillater utforskningen av stadig større datasett av samfunnsvitenskapelig verdi. I medieforskningen er identifiseringen av både potensial og fallgruver for stordata påbegynt, men antall solide empirisk baserte forskningsprosjekt er stadig begrenset. Overførbare ferdigheter og lærdommer fra CSS har også et potensial i medieproduksjon, som fortsatt er et ubleket lerret i forskningslitteraturen. Målet for dette prosjektet er å bidra med empirisk basert forskning innen kommunikasjonsforskningens CSS og å kartlegge og utprøve overførbare ferdigheter til journalistisk medieproduksjon.
De overordnede forskningsspørsmålene som dette prosjektet omfatter lyder:
- Hvordan kan innholdsanalyser bedre utnytte regnekraft i analyser av tekstlige medier?
- Hvilke teknikker og erfaringer fra CSS kan overføres til journalistisk medieproduksjon som datastøttet journalistikk?
 
CSS metoder deles hovedsakelig inn i fem områder: 1) automatisk informasjonsuthenting 2) sosiale nettverksanalyser, 3) samfunnsgeografiske analyser og informasjonssystemer, 4) komplekse systemer og 5) simulering av sosiale systemer (Cioffi-Revilla 2010). Området jeg planlegger å fokusere på er automatisk informasjonsuthenting, der data mining, behandling av naturlig språk og maskinlæring er særlig sentral. Dette kan videre appliseres på mange områder, hvorav jeg skal se på innholdsanalyser og overføringsmuligheter av denne typen metoder mot nyhetsproduksjon.

Synnøve Skarsbø Lindtner

Pax forlag - nye intellektuelle talesituasjoner og nytt språk?
Synnøve Skarsbø Lindtners postdoktorprosjekt undersøker hvordan Pax forlag gikk i bresjen for utviklingen av nye kommunikasjonssituasjoner og offentligheter på 1960 og 1970-tallet i Norge. Pax ble opprettet i 1964, og representerte ved hjelp av den nye billige pocketboken en mediehistorisk begivenhet. Med over 500 bokutgivelser de første ti årene, og utgivelsen av tidsskriftet Kontrast gikk forlaget i spissen utvikling av en ny intellektuell offentlighet. Forlagets mål var å tilby aktuell litteratur til et nytt, høytutdannet publikum og samtidig påvirke både forsknings- og undervisningsaktivitetene ved universitetene, det allmenne ordskiftet og statsapparatet. Prosjektet undersøker forlagets utgivelsespraksiser og diskusjoner rundt disse fra et offentlighetshistorisk perspektiv, og skriver seg inn i en språkhistorisk tradisjon inspirert av talehandlingsteori og diskursanalyse.  Prosjektet er tilknyttet prosjektet Norsk offentlighets historie, samt Retorikkgruppen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap.