Hjem
Click

Institutt for informasjons- og medievitenskap

Postdocprosjekt

Postdocprosjekt

Syv personer arbeider med postdoktorprosjekt.

Truls Pedersen: "Mangfold i Mediene"

Truls jobber med innhenting, vasking og analyse av data i forbindelse med prosjektet Mangfold i Mediene. Prosjektet samler inn data fra et stort antall nettsider og analyserer innholdet ved hjelp av en rekke verktøy blandt annet utviklet spesielt for prosjektet. Datamengdene blir så store at manuell analyse blir umulig, så vi anvender en del teknikker fra kunstig intelligens og språkteknologi.


Erik Knudsen: "Innvandringsdebattens rammer, aktører og konsekvenser for meningsdanning i Danmark, Norge og Sverige"

I flere tiår har innvandring stått høyt på agendaen i Danmark, Sverige og Norge – tre land som er svært like på mange områder. Samtidig kan man observere at landene har bevegd seg i svært ulike retninger når det gjelder innvandringsdebatt og innvandringsrelevante politiske tiltak.

Det er en rekke faktorer som kan bidra til å forklare hvorfor vi kan observere slike ulikheter, men i dette postdoktorprosjektet skal jeg konsentrere meg om medienes rolle. Inspirert av tidligere komparativ forskning på innvandringsdebatt i nyhetsmediene vektlegger Knudsen å synliggjøre hvordan ulike medier i de skandinaviske landene omtaler innvandringsrelaterte saker, i hvilken grad de samme mediene påvirker hverandres agenda, så vel som borgernes og myndighetenes agenda, og i hvilken grad mediene har vært utslagsgivende for folks holdninger til innvandring i de ulike landene.

Prosjektet inngår som en sentral del av FRIPRO Toppforskprosjektet The immigration issue in scandinavian public spheres 1970-2015 (SCANPUB) som har til hensikt å gi en systematisk, longitudinell kartlegging og analyse av innvandringsdebatten i Norge, Sverige og Danmark fra 1970-2015. Dette postdoktorprosjektet har en vesentlig rolle i gjennomføringen av SCANPUBs omfattende kvantitative innholdsanalyse som skal danne grunnlaget for de resterende undersøkelsene og normative vurderingene i SCANPUB-prosjektet. Gjennom panskandinaviske analyser av omfattende, longitudinelle og tverrnasjonalt komparative innholdsanalyser og surveydata skal Knudsen undersøke debatt, aktører og fremstillinger i skandinavisk innvandringsdebatt fra 1970 og frem til 2015
 

Torgeir Uberg Nærland "Mass mediated expressive culture, civic culture and public connection across socio-cultural difference"

The overarching research question in this project is: how may media use enable audiences to act as citizens? Starting from Dahlgren’s (2000; 2002) conceptual framework of civic culture this project first asks broadly to which extent and how the media works to establish preconditions for a functioning participatory democracy. Narrowing down the scope, this project will more specifically explore the ways in which mass mediations of expressive culture (including but not limited to film, drama, music and comedy) may work to enable audiences to act as citizens. In doing so this project will 1 ) critically discuss notions of ‘the civic’ in light of key perspectives from democratic, sociological and reception theory, and thus further our theoretical understanding of the democratic dimensions of media use and the role of expressive culture therein. Further, the project will explore 2 ) the extent to which mass mediated expressive culture elicits an orientation towards matters of shared public concern – or what Couldry et al (2010) term public connection, and 3 ) how expressive culture work to engender what Dahlgren (Ibid) terms civic identity and affinities among audiences, i.e. the identification with, and sense of belonging to, the Norwegian society as both a social and political entity, across a socio-demographic and ethno-cultural diversified audience. Moreover, in light of the empirical and theoretical insights gained, this project will 4) critically examine the underlying ideas and the policy aims of current Norwegian culture- and media policy.

Methodologically, these questions will be explored by means of a combination of interviews and media diaries executed among a selection of informants / diarists split across gender, age and socio -cultural background. This project will thus generate in-depth and extensive empirical knowledge about how audiences engage with media texts across various platforms and formats, the cultural, social, political and every day contextual conditions informing such engagement, and further; what sort of media texts that by means of which expressive qualities appeal to a diversified audience. The project will focus explicitly on how the informants’ connect their media use to matters of shared public concern and moreover, how their media use can be seen to stimulate civic engagement.
 

Eirik Stavelin: "Beregningsorientert samfunnsvitenskap for produksjon og analyse av mediekommunikasjon"

Computational social science (CSS), eller beregningsorientert samfunnsvitenskap, er et gryende fagfelt i skjæringspunktet mellom samfunnsforskning og informatikken. CSS overlapper i stor grad med forskningen på ”stordata”, store datamengder, da nettopp regnekraft tillater utforskningen av stadig større datasett av samfunnsvitenskapelig verdi. I medieforskningen er identifiseringen av både potensial og fallgruver for stordata påbegynt, men antall solide empirisk baserte forskningsprosjekt er stadig begrenset. Overførbare ferdigheter og lærdommer fra CSS har også et potensial i medieproduksjon, som fortsatt er et ubleket lerret i forskningslitteraturen. Målet for dette prosjektet er å bidra med empirisk basert forskning innen kommunikasjonsforskningens CSS og å kartlegge og utprøve overførbare ferdigheter til journalistisk medieproduksjon.
De overordnede forskningsspørsmålene som dette prosjektet omfatter lyder:
- Hvordan kan innholdsanalyser bedre utnytte regnekraft i analyser av tekstlige medier?
- Hvilke teknikker og erfaringer fra CSS kan overføres til journalistisk medieproduksjon som datastøttet journalistikk?
 
CSS metoder deles hovedsakelig inn i fem områder: 1) automatisk informasjonsuthenting 2) sosiale nettverksanalyser, 3) samfunnsgeografiske analyser og informasjonssystemer, 4) komplekse systemer og 5) simulering av sosiale systemer (Cioffi-Revilla 2010). Området jeg planlegger å fokusere på er automatisk informasjonsuthenting, der data mining, behandling av naturlig språk og maskinlæring er særlig sentral. Dette kan videre appliseres på mange områder, hvorav jeg skal se på innholdsanalyser og overføringsmuligheter av denne typen metoder mot nyhetsproduksjon.


Lubos Steskal: "NTAP prosjektet"

Lubos deltar i NTAP prosjektet. Prosjektet utvikler metoder og verktøy som skal kunne oppdage, analysere og visualisere distribusjon, flyt og utvikling av kunnskap og meninger på tvers av sosiale nettverk. NTAP er finansiert av Norges Forskingsråd, VERDIKT program.

Han driver mest med maskinlæringsmetoder for nettverk, og tekst analyse. Han fokuserer på:
- bruk og analyse av Tema modellering med LDA (Latend Dirichlet Allocation).
- ekstraksjon og representasjon av meninger i sammenkoblede korpora
- historiesporing og innflytelses analyse


Marija Slavkovik: "Snakke, litt stemme litt"

Prosjektet faller innenfor området av formell logikk og formelle modeller av informasjon og interaksjon. Den kombinerer to områder av kunstig intelligensforskning: avtale teknologier og beregningsorientert sosial valg.

Nøkkel-leveranser i prosjektet er:
- Nye formalismer for samhandling innenfor et åpent fleragentsystem.
- Formell analyse av samspillet innenfor fleragentsystemet.
- Nye verktøy for å nå avtaler blant brukerne av åpne fleragentsystemer.
- Teoretiske resultater, for eksempel aksiom systemer og beregningsorientert kompleksitetanalyse.


Synnøve Skarsbø Lindtner: "Pax forlag - nye intellektuelle talesituasjoner og nytt språk?"

Synnøve Skarsbø Lindtners postdoktorprosjekt undersøker hvordan Pax forlag gikk i bresjen for utviklingen av nye kommunikasjonssituasjoner og offentligheter på 1960 og 1970-tallet i Norge. Pax ble opprettet i 1964, og representerte ved hjelp av den nye billige pocketboken en mediehistorisk begivenhet. Med over 500 bokutgivelser de første ti årene, og utgivelsen av tidsskriftet Kontrast gikk forlaget i spissen utvikling av en ny intellektuell offentlighet. Forlagets mål var å tilby aktuell litteratur til et nytt, høytutdannet publikum og samtidig påvirke både forsknings- og undervisningsaktivitetene ved universitetene, det allmenne ordskiftet og statsapparatet. Prosjektet undersøker forlagets utgivelsespraksiser og diskusjoner rundt disse fra et offentlighetshistorisk perspektiv, og skriver seg inn i en språkhistorisk tradisjon inspirert av talehandlingsteori og diskursanalyse.  Prosjektet er tilknyttet prosjektet Norsk offentlighets historie, samt Retorikkgruppen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap.


Brita Ytre-Arne: "Responding to welfare state services through social media: Communication, experiences and public opinion"

Brita Ytre-Arnes postdoktorprosjekt analyserer hvordan sosiale medier fungerer som arena for respons til og debatt om den norske velferdsstaten. Problemstillingen prosjektet tar for seg er: Hvilken betydning har sosiale medier for 1) brukerkommunikasjon med velferdstjenester, 2) erfaringsutveksling mellom brukere av velferdstjenester og 3) opinionsdannelse om velferdsstaten? Det tredelte forskningsspørsmålet besvares gjennom utvalgte casestudier. Prosjektet tar i bruk ulike kvalitative metoder inkludert diskursanalyse og dybdeintervju, og henter teoretiske perspektiver fra offentlighetsteori, sosiologi og mediebruksforskning. Postdoktorprosjektet er del av det tverrfaglige forskningsprosjektet Responding to welfare state services: An analysis of users, media and public institutions, som utføres av Uni Rokkansenteret og UiB, og finansieres av Norges forskningsråd.