Forskningsstrategi

Innholdet i dette dokumentet har vært utviklet i flere runder. Det ble først presentert i et stabsmøte våren 2008. Det ble så diskutert i plenum på instituttets samling på Solstrand i desember 2008, og senere utviklet gjennom diskusjoner i stabsmøter 11. og 25. februar 2009. Utkastet ble deretter revidert på basis av diskusjon i Forskningsutvalget 25.05.09, og til slutt justert etter endelig behandling i Instituttrådet 16.06.09.

Strategien bygger videre på det grunnlaget som ligger i beskrivelsen av forskningsprofilen i Utviklingsplanen, hvor status oppsummeres slik:

”Instituttet har våren 2007, på bakgrunn av løpende diskusjoner og erfaringsbasert læring, kommet fram til følgende formulering av dets grunnleggende faglige ambisjoner:

• Videreføring av fagtradisjonene informasjons- og medievitenskap
• Sammenkopling mellom informasjonsvitenskap og medievitenskap, det vil si mellom teknologiske, samfunnsvitenskapelige og humanvitenskapelige tilnærminger til medier, informasjon og kommunikasjon, på ulike måter og nivåer.
• Mangfoldet i tilnærminger og interesser skal opprettholdes, selv om det ikke nødvendigvis fryses i sin nåværende form, fordi synergieffekter har forskjellene mellom ulike perspektiver og innsikter som forutsetning.” (U-planen, s. 5)

Strategien kombinerer tre utgangspunkt:
1. Fakultetets forskningsstrategi
2. Ansvaret for å forvalte instituttets to disipliner
3. Forskningsprofil, sammenslåingen og satsingen 2004-2011

1. Forskningsstrategien til SV-fakultetet
Fakultetets forskningsstrategi har disse elementene som sentrale:
- Det er et overordnet mål at forskningen skal ligge på et høyt internasjonalt nivå 
- Fagmiljøene har ansvar for den grunnleggende og langsiktige utviklingen av disiplinene
- Forskningsdelen av vitenskapelige stillinger må skjermes
- Bredde og mangfold er en forutsetning for forskning av høy kvalitet
- Grunnlaget for faglig fremgang er nysgjerrighetsdrevet forskning og videreutvikling av fagdisiplinene
- Fokusering gjennom tematisk spissing må balanseres mot langsiktig satsing på miljøer som ivaretar faglig bredde
- Det må gis rom for både individuelle og kollektive, tematiske fokuserte prosjekter

Disse elementene er grunnleggende i instituttets egen forskningsstrategi.

2. Forvaltningen av de to fagene
Fakultetets forskningsstrategi understreker fagmiljøenes ansvar for den langsiktige utviklingen av disiplinene. Instituttet har ansvar for disiplinene medievitenskap og informasjonsvitenskap.

Medievitenskap studerer medier i bred forstand, og fra ulike teoretiske perspektiv og med et variert sett av metodiske tilnærminger. Den medievitenskapelige forskningen ved instituttet står dels i en humanistisk, fortolkende tradisjon med vekt på historisk- kritiske studier, og dels har medieforskningen en basis i samfunnsvitenskapelige metoder og teoridannelser. Ved instituttet har vi i dag mediefaglige forskningsgrupper i områdene: Medie-, IKT og Kulturpolitikk (MIK), Journalistikk, Retorikk, Visuelle studier.

Informasjonsvitenskap studerer digitale artefakter i sosiale kontekster, og bidrar både til utviklingen av slike artefakter og til forståelsen av deres sosiale konsekvenser og forutsetninger. Sentralt er forskning om utvikling av teknologier for håndterting av informasjon i forhold til individer, grupper, organisasjoner og samfunn. Den informasjonsvitenskapelige forskningen ved instituttet kombinerer informatiske metoder og teorier med samfunnsvitenskapelige tilnærminger. Ved instituttet har vi i dag disse informasjonsvitenskapelige forskergruppene: Programmering i kunstig intelligens, Informasjonssystemer, Informasjons- og datahåndtering, Fleksibelt arbeid og læring.

I tillegg har instituttet forskningsgruppene Kulturformidling og museumsdesign og Tverrfaglig teknologiforskning, som har medlemmer fra begge fagmiljø.

Bredden og mangfoldet i forskningen er en del av profilen til instituttet, som vi arbeider for å ivareta som del av den langsiktige forvaltningen av disiplinene.

3. Forskningsprofil, satsingen 2004-2011, og utvikling av ny, tverrfaglig forskning
Bredden i instituttets forskning er svært stor, og det er vanskelig å beskrive forskningsprofilen på en måte som yter rettferdighet til mangfoldet av aktiviteter. Men det finnes tyngdepunkt i henholdsvis den medievitenskapelige og den informasjonsvitenskapelige forskningen som peker seg ut som særlig sentrale dimensjoner i instituttets aktivitet.

Medievitenskapelig tyngdepunkt: demokrati og kulturformidling
Mediene er konstituerende for den offentlige sfæren i samfunnet, det kulturelle og politiske
rommet der samfunnsmessige erfaringer luftes og drøftes, problemer presenteres, forslag diskuteres og interessemotsetninger artikuleres – i en lang rekke sjangere, kunstneriske så vel som mer prosaiske. Offentligheten, med dens løselig atskilte kulturelle og politiske avdelinger, er et kjerneelement i demokratiet. Slik sett er det nærliggende å dreie mange slags medieforskning i retning av problemstillinger og innfallsvinkler som kvalifiserer den som demokratiforskning. Sentralt i medievitenskap er også studiet av medienes rolle i kultur og kulturformidling, fra populærkulturen til etablerte kulturinstitusjoner – blant annet museene. Og ikke minst reiser digitaliseringen av mediesektoren nye utfordringer for medieforskningen.

Demokratiperspektivet er også viktig for informasjonsvitenskapelig forskning, hvor verdier som informasjonsfrihet, rettferdig fordeling av informasjonsressurser og beskyttelse av individuelle rettigheter i informasjonssamfunnet er grunnleggende perspektiver. Diskusjonen rundt åpen kildekode er et eksempel.

Informasjonsvitenskapelig tyngdepunkt: semantiske teknologier
Det foregår internasjonalt en enorm forskningsaktivitet om teknologier for bedre utnyttelse av innholdet og relasjonene mellom informasjonsobjekter. Sentralt i forskningen om semantiske teknologier er automatisk gjenkjenning av begreper, ekstraksjon av informasjon, og kategorisering. Mange prosjekter ved instituttet forholder seg til semantiske teknologier. Resultatene av forskningen om slike teknologier vil prege utviklingen av den semantiske veven generelt, og også nye webmedier.

Semantiske teknologier spiller dessuten allerede en viktig rolle i utvikling av ny medieteknologi. Her er RSS-teknologien for publisering gjennom automatisk oppdaterte bokmerker et tidlig eksempel. Semantiske teknologier har et potensielt stort anvendelsesområde innen mediesektoren.

Sammenslåingen som faglig utfordring: digitalisering
Sammenslåingen av de to instituttene var motivert av den generelle IKT-revolusjonen og hadde digitaliseringen av medier og kommunikasjonsformer som bakgrunn. Det er en sentral ambisjon for instituttet i perioden 2009-2011 å fortsette å utvikle ny forskning om disse digitaliseringsprosessene, med særlig oppmerksomhet på mulighetene for tverrfaglig forskning mellom informasjons og medievitenskap.

Mye av forskningen ved instituttet handler direkte eller indirekte om disse digitaliseringsprosessene. For det første gjør digitaliseringen at objektene for informasjons og medievitenskapelig forskning endrer seg: det gjelder alt fra film til informasjonssystemer. Dette reflekteres på ulike måter i form av nye typer empiri, metoder og teorier. Dessuten gjøres konsekvenser av digitaliseringen til gjenstand for forskning, og blir tema for nye forskningsspørsmål. For eksempel gjennom studier i medievitenskap av hvordan digitaliseringen påvirker kringkastingspolitikken, eller gjennom informasjonsvitenskapelig forskning om hvordan mobil teknologi kan brukes i læringssammenheng. De to prosjektene DIGICULT og iTell er viktige elementer i instituttets satsing på å adressere noen av disse utfordringene. Et viktig bidrag til instituttets forskning om digitalisering er også prosjektet Nomadikon, finansiert av Bergen Forskningsstiftelse, som studerer visuell estetikk i den digitaliserte kulturen.

Områder for tverrfaglig prosjektutvikling
I tillegg til de mer disiplinspesifikke, men delvis overlappende faglige tyngdepunkt som er nevnt over, er det i den fireårsperioden vi nå er inne i (2008-2011), en ambisjon å utvikle prosjekter som aktivt involverer både informasjonsvitenskapelig og medievitenskapelig kompetanse. Som et ledd i dette har vi identifisert noen områder hvor det ligger spesielt godt til rette for tverrfaglig samarbeid.

a.    Multimedieteknologi og visuelle studier.
Systemer for håndtering av multimedier reiser både mediefaglige og teknologiske spørsmål, og det er allerede relevant forskningsaktivitet innenfor både informasjonsvitenskap og medievitenskap ved instituttet som kan utvikles på ulike måter. Instituttet har både prosjekter knyttet til håndtering av rike medier, og flere prosjekter knyttet til håndtering og analyse av bilder og video. Vi har også et lovende er samarbeid med medieselskapet Vizrt om teknologi for håndtering av multimedier.
b.    Journalistikk, informasjonshåndtering og nye medier.
Instituttet har et sterkt miljø for forskning om journalistikk, og informasjons- og søkeatferd er et klassisk informasjonsvitenskapelig forskningsområde. Kombinasjonen av disse tradisjonene i studiet av hvordan informasjonsteknologien er med å forme produksjon og bruk av nye medier vil kunne gi viktige og unike forskningsbidrag.
c.    Den sosiale veven og nettmedier.
Nye medier som plattform for sosial handling handler essensielt om interaksjonen mellom det teknologiske og det sosiale, og krever tverrfaglig forskning av en type som instituttet allerede er i ferd med å bygge opp, og har stort potensial til å utvikle videre. Det gjelder særlig studiet av applikasjoner på web som legger til rette for produksjon og distribusjon av brukergenerert innhold; en type tjeneste som er blitt en sentral del av nettmediene. 

Instituttet vil gi disse områdene prioritet frem mot 2012 ved fordeling av strategiske midler.