Om instituttet
Institutt for informasjons og medievitenskap ble etablert i 2004, ved at de tidligere instituttene for informasjonsvitenskap og medievitenskap ble slått sammen. Instituttet holder til i 5. og 6. etasje i SV-fakultet - Lauritz Meltzers hus.
Bakgrunnen for sammenslåingen var erkjennelsen av at den teknologisk baserte konvergensen mellom ulike medier og kommunikasjonsformer skaper behov for nye former for tverrfaglig forskning. En slik felles teknologisk plattform for gamle og nye medier definerer det felles faglige grunnlaget for det nye instituttet.
Det nye instituttet studerer - med ulike tilnærminger og metoder - informasjons- og kommunikasjonsteknologier, deres historiske, aktuelle og mulige funksjoner i forhold til individer, grupper, organisasjoner, institusjoner og samfunn, og deres estetiske og innholdsmessige aspekter.
Den allsidige forskningen som foregår ved instituttet, gjenspeiler dette. Sammenslåingen har gitt nye ressurser til å forske på det nye mediesamfunnet, blant annet forskning om nettmedier, den sosiale og semantiske veven, og multimedier. Instituttet kjennetegnes ved en rekke teoretisk reflekterte, praksisorienterte studietilbud - ved siden av de tradisjonelt akademiske innen informasjonsvitenskap og medievitenskap.
Institutt for informasjons- og medievitenskap har stor formidlingsaktivitet, og er til stede i det offentlige ordskiftet blant annet gjennom nettmagasin Vox Publica. Instituttet legger dessuten vekt på å skape faglig og fagpolitisk aktive studentmiljø.
Om Lauritz Meltzer og fondet
-
Etableringen av Institutt for Medievitenskap
Den opprinnelige planen for utbyggingen av samfunnsfagene ved Universitetet i Bergen (den såkalte Mykland-komiteens innstilling fra 1963) hadde med et forslag om et teoretisk orientert studium i journalistikk. Planene om en fagutbygging innen feltet medier/kommunikasjon kom et stykke nærmere da Per Torsvik i 1969 kom til Bergen. Sammen med Stein Rokkan og Leif Holbæk-Hanssen skrev Torsvik en innstilling til forskningsrådet (NAVF) der konklusjonen var å satse på medieforskning i Norge. NAVF tok konsekvensen av anbefalingene og etablerte et sekretariat for mediaforskning i Bergen i 1972, med Torsvik som forskningsleder.
-
Informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen frem til 1993.
I 1960 årene ble det gitt programmeringskurser ved UiB såvel i regi av Matematisk institutt som ved EDB-avdelingen. Innen humaniora og samfunnsvitenskap var det også betydelige brukeraktiviter i enkelte fag. Mens det i de naturvitenskapelige disipliner først og fremst var de omfattende og kompliserte beregninsoppgaver som dominerte, var det organisering, lagring, prosessering og effektiv fremhenting av store dataset, ofte av tekstlig karakter, som var hovedinteressen i humaniora og samfunnsvitenskapene.