Informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen frem til 1993.

Forarbeid
  Det var samfunnsviteren professor Stein Rokkan, da  knyttet til Det historisk-filosofiske fakultet,  som i siste halvdel av 1960 årene tok opp arbeid med å få tilsatt egne vitenskapelige ansatte for å utvikle egen kompetanse innen fakultetet og et selvstendig undervisningopplegg i informasjonsvitenskap for humanister og samfunnsvitere. Sammen med professor Ludvig Holm-Olsen fra Nordisk institutt, la Rokkan saken frem for universitetets kollegium. Initiativ førte til at UiB på sitt budsjettframlegg i 1970  foreslo opprettet et eget professorat og 2 mellomstillinger for faget informasjonsvitenskap. I begrunnelsen het det:
  Det er nedlagt et stort arbeid når det gjelder systematisering og lagring av informasjon, og det er gjort en viktig innsats når det gjelder tilrettelegging av effektive systemer for henting og bearbeidelse av informasjon av forskjellig slag. For at disse initiativ ikke nå skal gå tapt er det nødvendig snarest å få opprettet en hovedstilling i faget informasjonsvitenskap, slik at det kan bli skapt et samlende miljø for virksomheten, og slik at forskning og undervisning kan få en fast organisert form.

Etablering
  Etter at Stortinget bevilget midler til stillingene, ble de lyst ut og i  1972 tiltrådte den første professor i faget informasjonsvitenskap. Kort tid etter ble to første universitetslektorer ansatt. Faget ble organisert i eget institutt, Institutt for informasjonsvitenskap, IFI,  året etter og var da det  første universitetsinstitutt innen fagfeltet i Norge. Det samfunnsvitenskapelige fakultet var nylig skilt ut fra Det historisk-filosofiske fakultet, og IFI ble derfor et interfakultært institutt for de to fakulteter. Tilhørighet til de to fakulteter varte ved til i midten av 1980-årene da instituttet i sin helhet ble lagt under Det samfunnsvitenskapelig fakultet.

Medarbeidere
  De første vitenskapelig ansatte kom fra IT-miljøer innen samfunnsvitenskap, humaniora og datateknologi. Etterhvert som instituttet vokste knyttet det til seg medarbeidere fra både inn-og utland med høyst varierende bakgrunn som ga instituttet en stor faglig bredde.  I  1993 hadde instituttet 18 vitenskapelige stillinger og 6 administrative/tekniske stillinger.

Undervisning
  Undervisningsopplegg med utviklet med 4 parallelle kursrekker,  systemteori, programmering, datalagring og utstyr som gjennomgående grunnstruktur fra delfag til hovedfag. Dette opplegget ble først tilbudt høsten 1972, og ble brukt i nærmere 30 år. Eksamener i faget ble godkjent på linje med andre fag i gradene cand. philol. og cand.polit., og i noe mer begrenset omfang i cand.real. og ved NHH.
  Fra en håndfull studenter som begynte i 1972, vokste faget i popularitet og fikk på slutten av 1970 tallet årlig 50-60 nye studenter. De ferdige kandidater ble fort ettertraktet og gikk inn i ledende stillinger i forvaltning og næringsliv med den følge at studenttallet eksploderte i begynnelsen av 1980 årene, og faget gikk inn i en periode med lukket opptak.  Instituttet forsøkte å dimensjonere inntaket av studentene etter de ressurser det disponerte med sikte på å gi studentene et faglig forsvarlig tilbud. Det lukkede opptak vedvarte til begynnelsen av 1990-årene med et årlig opptak på omkring 80-100 nye studenter hvert år.De fleste kandidatene gikk til offentlige virksomhet, mens andre store  avtakere var oljeindustri og distriktshøgskoler
  I tillegg til det ordinære studieopplegg,  deltok instituttet i fakultetstilbudet Økonomisk-administrativ studieretning, tilbød kveldskurser som førte til grunnfagseksamen for lærere og inngikk i et samarbeid med Stord Lærerhøgskole om pedagogisk informasjonsvitenskap.

Forskning
  De forskningsmessige interesser ved instituttet ble først og fremst  knyttet til problemer knyttet til utvikling av store IT-baserte informasjonssystemer og organisering av store datamengder.  I forskning samarbeidet instituttet særlig med NHH, Utviklingsselskapet for næringslivet på Vestlandet,  Chr. Michelsens Institutt, Universitetets EEDB-avdeling og miljøer innen det Historisk-filosofiske fakultet i  1970-og 1980 årene.  Den eksterne støtte var beskjeden og hovedsaklig i form av forskningsfinansiering fra Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF)og Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd (NAVF).

Samarbeid
  Nasjonalt var IFI med på starte Råd for informatikk i 1976, og hadde i mange år et utbytterikt samarbeid med de andre universitet og høyskoler som etter hvert tok opp ulike undervisnings- og forskningsoppgaver. Ansatte ved IFI ble hyppig brukt som sakkyndige ved vurderinger av undervisningsopplegg og ved bedømmelser av søkere til vitenskapelig stillinger ved de fleste universiteter og høyskoler.
  På det nordiske plan var særlig impulsene fra de nordiske pionerer Børje Langefors og  Peter Naur fra henholdsvis Sverige og Danmark av stor betydning.  Dette førte til at IFI tidlig kom med i det nordiske samarbeid både innen akademia og i regi av Nordisk ministerråd.

Lokalisering
  Som en del av Sosiologisk institutt hadde informasjonsvitenskap til å begynne med adresse i Christies gate. Da faget ble utskilt som eget institutt, hadde det gjennom noen år kontorer i krysset av Hermann Foss gt og Allégaten med hovedfagsstudenter på loftet. Deretter ble det noen år i Harald Haarfagres gt., før instituttet flyttet til 4 etasje i Høyteknologisenterets Databygning. Noen år senere flyttet instituttet igjen til Hermann Foss gt. 6. for å komme nærmere miljøene i det nyoppførte bygning for det Samfunnsvitenskapelige fakultet.

Evaluering
  Som et ledd i en fakultetsvid evaluering i begynnelsen av 1990-årene, ble IFI vurdert av en internasjonal gruppe av eksperter innen instituttets område med meget tilfredstillende omtale og mange inspirerende råd.  Instituttet hadde da utviklet seg til et av de største fagmiljøer innen informasjonsvitenskap og var enestående med sin fakultetstilnytting til det samfunnsvitenskapelig miljø.

Svein Nordbotten