Gjennomsiktighetens pris - Debatt om Wikileaks i Studentersamfunnet

De kaller seg folkets etterretningstjeneste, og målet er å avskaffe offentlig hemmeligholdelse. WikiLeaks tar informasjonslekkasjer til nye høyder.

Siden oppstarten i desember 2006 har WikiLeaks lekket mer enn 1,2 millioner dokumenter. Filene inneholder store mengder informasjon om NATOs deltakelse i Afghanistan, håndbøker fra Guantanamobasen, men også den hemmelige kreditorlisten etter bankkollapsen på Island.

WikiLeaks har markert seg som en frihavn for varslere. De publiserer informasjon ingen andre tør å publisere, og ofte er det snakk om sensitiv politisk informasjon. Men har vi virkelig rett til å vite alt for enhver pris?

Redaktør for WikiLeaks Julian Assange mener organisasjonen er viktig for den gravende journalistikken. Nettstedet ønsker å være et forum for eksponering av misbrukende makt, og sier de kun er ute etter å få frem sannheten. Likevel kan vi ikke være sikre på at informasjonen som publiseres er korrekt, eller vite noe om WikiLeaks sin egen politiske agenda. Nettstedet velger selv når de vil publisere nyhetene sine, og har dermed også enorm påvirkningskraft på samfunnet. I 2008 slapp de en informasjonsbombe om korrupsjon blant Kenyas toppolitikere bare to uker før valget, noe som kan ha vært med på å snu valgresultatet.

Hvordan skal vi forholde oss til WikiLeaks og den nye formen for journalistikk de representerer?

Er leserne og de tradisjonelle mediene rustet for en helt ny og mer krevende form for kildekritikk?

Møteleder:
Anna Katharina Fonn Matre
Innledere:
Helge Lurås- Rådgiver, NUPI
Jan Omdahl- Journalist, Dagbladet
Jan Gunnar Furuly- Styremedlem, SKUP. Journalist, Aftenposten