Handlingsplan for UiBs internasjonale virksomhet 2011-2015

UiB_internasjonal_virksomhet.jpg Foto: UiB

Universitetet i Bergen har gjennom flere år klatret på internasjonale rankinger, økt den internasjonale publiseringen betydelig og fått tildelt flere store internasjonale forskningsprosjekter. Internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid er vanlig i mange miljøer, og universitetet har nådd målet om at 20 % av alle som avlegger en grad ved UiB skal ha hatt et utenlandsopphold i løpet av studietiden. I 2010 kom det om lag 850 studenter fra utenlandske læresteder til UiB, de fleste som utvekslingsstudenter men mange også som gradsstudenter. Rundt 30% av våre doktorgradskandidater kommer fra andre land.

Universitetet i Bergens strategiske plan slår fast at det har som mål fram mot 2015 å posisjonere seg ytterligere som et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet som satser målrettet på fremragende, fri og grunnleggende forskning. Det skal kunne sammenligne seg faglig på kvalitet og resultater med andre fremstående forskningsuniversiteter. Det vil ha de gode og anerkjente forskningsuniversitetene i verden som samarbeidspartnere. Det er universitetets fortrinn og evner til å få internasjonalt gjennomslag og anerkjennelse for forskningen som er forutsetningen for å kunne rekruttere høyt kvalifiserte forskere og for å utvikle attraktive forskningsbaserte utdanningsløp.

Det er også viktig at universitetets forskere og studenter bidrar aktivt til å møte og gjennom forskning og kompetansebygging være med på å løse de store globale utfordringene verden står overfor, selv om det ikke umiddelbart gir vitenskapelig uttelling i tradisjonell forstand. Universitetet har lange tradisjoner for forskningssamarbeid med universiteter i Afrika, Asia og Latin-Amerika, og det er et mål å arbeide for ytterligere styrking av dette.

At universitetet lykkes som et internasjonalt anerkjent universitet, skal vises gjennom gode resultater ved anerkjente rangeringer, omfattende publisering i velrenommerte publiseringskanaler, gjennomslag i internasjonale forskningsprogrammer og ved at forskerne og studentene er attraktive som deltakere i internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid.

Universitetet i Bergens strategi forutsetter at det fortsatt legges stor vekt på å videreutvikle den internasjonale dimensjonen i forskning, utdanning og administrasjon. Denne handlingsplanen løfter fram tiltak som kan fremme dette, med særlig vekt på kjerneområdene forskning og utdanning. Planen må gjerne leses i sammenheng med Universitetets strategiske plan. Planen berører ikke forskningsfelt eller fag; den skal gjelde hele universitetet. Samtidig er UiBs fakulteter, sentre og institutter ulike med hensyn på graden av internasjonalisering og har derfor ulike utfordringer når det gjelder internasjonal forskning og utdanning og internasjonalt samarbeid generelt. Handlingsplanen er derfor et retningsgivende dokument som må tilpasses lokale forhold. Noen steder kan det være aktuelt å sette mer ambisiøse mål; andre steder kanskje litt lavere.

UiB merker seg at det globale mønsteret for studentrekruttering er i stor endring og at den internasjonale konkurransen om de beste og de best betalende studentene er stor. Globalt øker antallet studenter hurtig, bl.a. på grunn av økt studietilbøyelighet i flere asiatiske land. Mange søker seg til gradsstudier i Europa og USA. Norske universitet, som tilbyr høyere utdanning uten studieavgifter, opplever en betydelig økning i antallet utenlandske søkere. Det ventes at tallet vil stige ytterligere som et resultat av innføring av studieavgifter i våre naboland for studenter utenfor EU/EØS-området. UiB må derfor være oppmerksom på globale trender, inkludert hva høyere utdanning som en internasjonal vare, betyr. I den kommende perioden må spørsmålet om hvordan denne utfordringen skal møtes av UiB spesielt og Norge generelt, komme tydelig på dagsorden. Innenfor utdanning har Bologna-prosessen og andre nasjonale og internasjonale føringer stor betydning, og der det er mulig må UiB nøye vurdere hvordan nye krav skal implementeres.

Sentrale myndigheter og Forskningsrådet legger politiske og økonomiske føringer for geografiske prioriteringer i det internasjonale utdannings- og forskningssamarbeidet. Nordisk og europeisk samarbeid står naturligvis sterkt, og i tillegg legges det vekt på å styrke forbindelsene til USA, Canada, Japan, Kina, Russland, India, Sør-Afrika og Brasil, Argentina og Chile. UiB følger de nasjonale prioriteringene i den grad det passer med forskningskompetanse og fagmiljøenes prioriteringer. Når det gjelder flere av disse områdene er det grunnlag for langt tettere samarbeid enn det som er tilfelle i dag, samtidig som miljøenes satsninger på utviklingsrelatert forskning kan innebære at UiB har samarbeidspartnere i andre geografiske områder enn de nasjonalt prioriterte.

For å fremme god og grunnleggende forskning må UiB samarbeide med andre faglig sterke miljøer lokalt, regionalt og nasjonalt og samtidig fremme samarbeid som bidrar til global kapasitets- og kompetansebygging. I mange tilfeller vil det styrke internasjonalisering og internasjonal forskning å samarbeide med næringslivet lokalt og regionalt, og det er en del av UiBs oppdrag å fremme slikt samarbeid.