Om forskningsprosjektet

Får du nok søvn?

Forsinket søvnfasesyndrom

Lider du av forsinket søvnfasesyndrom har du en døgnrytme som er forsinket i forhold til samfunnsrytmen. Unge mennesker har ofte en sein døgnrytme uten at det er snakk om noen lidelse, det spesielle med forsinket søvnfasesyndrom er at forsinkelsen er stabil og døgnrytmen er vanskelig å snu. I motsetning vil en døgnrytme som er forskjøvet f.eks på grunn av jetlag som regel gli greit på plass etter noen dager.

Vi vet ikke helt hvor vanlig lidelsen er (tallene varierer fra 0,17% - 7%), men vi vet at den sees oftere hos unge mennesker enn hos barn og eldre. Har du en forsinket søvnfase har du problemer med å fungere om morgenen siden din indre klokke tilsier søvn. Resultatet blir at du ikke kommer deg opp på morgenen eller at du får for lite søvn fordi du står opp tidlig men likevel sovner seint. Søvnmangel over lengre tid har vist seg å ha negativ effekt på læring og humør. I begge tilfeller kan lidelsen derfor ha store konsekvensene med tanke på skolegang og arbeidsliv.

Hva går prosjektet ut på?

Siden forsinket søvnfasesyndrom er relativt vanlig hos unge mennesker er det er viktig at vi lærer mer om hvordan det er å leve med lidelsen og hva som kan være konsekvensene. I første del av studien vil vi få informasjon fra unge mennesker med forsinket søvnfasesyndrom gjennom samtaler, målinger av søvn og døgnrytme, og vi vil se på fungering i hverdagen. For å ha noe å sammenligne med trenger vi også deltakere med normal døgnrytme i denne fasen av prosjektet.

Videre ønsker vi å lære mer om hvordan lidelsen kan behandles effektivt. Følgene av forsinket søvnfasesyndrom kan være store, og en tilgjengelig behandling vil ha betydning for den enkelte. Det neste steget i studien er derfor en 2 ukers behandlingsperiode. Behandlingen innebærer å se i en lysboks og å ta melatoninkapsler. Noen vil få placebo. Deretter skal halvparten av deltakerne gjennomgå ytterligere 3 måneder med behandling, slik at vi kan se litt mer på langtidsvirkningen.

Hvorfor lys og melatonin?

Vår indre døgnrytme tilpasses omgivelsene ved å styre seg etter dagslyset. Lyset påvirker blant annet kroppens produksjon av døgnrytmehormonet melatonin. Ved å tilføre ekstra lys og ekstra melatonin på riktig tidspunkt på døgnet kan man derfor forskyve kroppens indre døgnrytme. Forskning har vist at både lys og melatonin snur effektivt på døgnrytmen ved en del døgnrytmelidelser som f.eks. jetlag. Imidlertid finnes det ingen retningslinjer om hvordan slik behandling skal utføres på unge mennesker med forsinket søvnfasesyndrom.

Forskningsprosjektet vil pågå i perioden 2008 - 2011.