Masterprogram i helsefag er tverrfakultært, og knyttet til Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Seksjon for sykepleievitenskap, Seksjon for fysioterapivitenskap og Seksjon for forebyggende medisin ved Det medisinske fakultet, samt til HEMIL - senteret og Institutt for samfunnspsykologi ved Det psykologiske fakultet. Mastergradsstudiet har ved sin tverrfaglige og profesjonsovergripende profil til hensikt å forsterke faglig fellesskap og forståelse mellom helsefagene, og bidra til kompetanseheving i de enkelte faglige spesialiseringene.

• Sykepleievitenskap
• Fysioterapivitenskap
• Helsefremmende arbeid / helsepsykologi,
• Logopedi
• Radiografi-, audiografi- og bioingeniørfagene (RAB-fag)
• Genetisk veiledning.(Genetisk veiledning er et prøveprosjekt)

Masterprogrammet i helsefag kvalifiserer for:

• utdanningsoppgaver på universitets- og høgskolenivå
• fagutviklingsoppgaver i klinisk virksomhet
• forsknings- og utviklingsoppgaver
• faglige og administrative oppgaver i offentlig forvaltning

Masterprogrammet er et strukturert studieopplegg, og tilbys både som hel-og deltidsstudium.

Målsetting

Gjennom en felles studiedel skal studentene få innsikt i helsefagenes teori - og verdigrunnlag og kjennskap til grunnleggende prinsipper for vitenskapsteori og forskningsmetode. Studiet skal på den måten stimulere til tverrfaglig utveksling og utvikling av kompetanse. Samtidig vektlegges fordypning og refleksjon innen sentrale fagspesifikke temaområder med utgangspunkt i fagidentitet og særtrekk ved den enkelte studieretning. På grunnlag av dette skal studentene under veiledning være i stand til å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave.

For å bli tatt opp til masterstudiet må studenten ha oppnådd bachelorgrad i helsefag eller tilsvarende og oppfylle følgende faglige krav gjeldende for de ulike studieretningene:

• For studieretning logopedi at søkerne har grunnutdanning i logopedi eller bachelorgrad i logopedi
• For studieretning sykepleievitenskap at søkerne har bachelorgrad i sykepleie
• For studieretning fysioterapivitenskap at søkerne har bachelorgrad i fysioterapi og autorisasjon som fysioterapeut
• For studieretning helsefremmende arbeid / helsepsykologi at søkerne har bachelorgrad i helse- eller sosialfag eller annen relevant bachelorgrad*
• For studieretning RAB - fag at søkerne har bachelorgrad i radiografi, audiografi eller bioingeniørfaget
• For studieretning genetisk veiledning at søkerne har relevant bechelorgrad i helsefag. Søkere med annen relevant bachelorgrad* kan også vurderes.

Som del av opptaksgrunnlaget eller et utvidet opptaksgrunnlag kreves eksamen i en fagenhet eller en spesialisering på til sammen minst 90 studiepoeng. Helsefaglig grunnutdanning tilfredstiller krav om faglig spesialisering.

For søkere med helsefaglig grunnutdanning uten bachelorgrad kreves minimum 180 studiepoeng(60 vekttall) inkludert helsefaglig grunnutdanning. I disse studiepoengene eller i tillegg til dem må det inngå en egen metodeprøve på minst 9 studiepoeng (3 vekttall).

Studiets omfang er 120 studiepoeng, som tilsvarer to års fulltidsstudium, eventuelt fire års deltidsstudium.

Studiet består av en felles studiedel på 30 studiepoeng, samt ulike faglige spesialiseringer på 30 studiepoeng. I tillegg inngår et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteroppgave) på 60 studiepoeng, som fortrinnsvis knyttes til faglig spesialisering.

Undervisningstilbudet er i hovedsak lagt til første studieår, og er konsentrert i 2 og 3 -ukers bolker tre til fire ganger per semester. Det vil bli gitt undervisning i de ulike emnene i fellesdelen parallelt i høstsemesteret, mens emnene i de ulike studieretningene blir gitt i vårsemesteret.

Når det gjelder rekkefølgen av emner i felles studiedel, anbefales for deltidsstudenter at forskningsmetode og etikk taes i første semester, mens vitenskapsteori og sentrale helsevitenskapelige tema taes i 3. semester.

Studentene kan søke om å bytte ut ulike emner i den fagspesifikke studiedelen. Hvilke emner som kan byttes ut og omfanget av disse avgjøres av den enkelte studieretning. Dersom studentene ønsker å bytte emner av ulik størrelse i den fagspesifikke studiedelen, må det lages individuelle opplegg som godkjennes av den enkelte studieretning.

I undervisningen benyttes ulike læringsformer slik som forelesninger, gruppearbeid, seminarer og selvstendig skriftlige arbeider. Spesifikke redskapskurs, som for eksempel skrivekurs, innføring i bruk av databaser og statistikkprogram, vil være del av undervisningstilbudet. Det legges opp til aktiv studentdeltagelse med nettbasert læring der det er mulig. Det andre studieåret er i hovedsak viet arbeidet med masteroppgaven. En del av veiledningen knyttet til masteroppgaven organiseres i form av forskningsseminarer, der det også inngår samlinger på tvers av studieretningene. Det forventes at studentene deltar aktivt med framlegging av egne prosjekter.

Innholdet i vitenskapsteori skal i hovedsak belyse kunnskapsteoretiske problemstillinger med utgangspunkt både i naturvitenskapelige og humanistiske vitenskapsteoretiske tradisjoner. Forholdet mellom teori og empiri vil være et sentralt tema. Fordi helsefagene i hovedsak er praktiske disipliner, vektlegges også kunnskapsbegrepets praktiske dimensjon. Sentrale helsevitenskapelige temaområder skal dekke de idéhistoriske og kulturelle sammenhenger som ulike helsefaglige perspektiver har sitt utspring i, slik som kroppen i spenningsfeltet mellom natur og kultur. Helse og sykdomsbegrepet vil bli analysert og problematisert, og sett i forhold til mål for helsetjenesten, for eksempel rehabilitering, habilitering, helsefremmende arbeid og livskvalitet. Forutsetninger for tverrfaglig samarbeid samt kjønns- og maktrelasjoner innen helsevesenet drøftes. Etiske spørsmål knyttet til fordeling og utøvelse av helsetjenester vektlegges.

Studentene skal ha innsikt i ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner, og med utgangspunkt i disse kritisk kunne analysere kunnskapsteoretiske problemstillinger i relasjon til helsefagene. Studentene skal ut fra sitt helsefaglige perspektiv kunne gjøre rede for sentrale helsevitenskapelige tema og begreper, og de idéhistoriske og kulturelle sammenhenger de har utspring i. Studentene skal også få økt forståelse for tverrfaglig samarbeid og kjønns- og maktrelasjoner i helsevesenet.

5 - dagers skriftlig hjemmeeksamen, hvor karakterene fastsettes som bokstavkarakterene A - F, der A er beste karakter og F er strykkarakter. Eksamen i vitenskapsteori og sentrale helsevitenskapelige tema teller 1/8 av hovedkarakter for mastergraden i helsefag.

Det vil bli oppgitt litteratur som skal danne utgangspunkt for studentenes læringsaktivitet og som kan benyttes ved ulike eksamens- og vurderingsformer.

Kurset skal dekke ulike typer kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt metodenes teoretiske fundament og praktiske fremgangsmåter, og med særlig vekt på anvendelse innen helsefag. Vitenskapsetiske temaområder som normer for vitenskapelig virksomhet og forskningsetikk skal inngå.

Studentene skal kunne gjøre rede for typer kunnskap som ulike forskningsmetoder er egnet til å bringe fram, kunne utforme og kritisk vurdere forskningsdesign i forhold til aktuelle problemstilling(er) samt analysere publiserte studier mht metodespørsmål. Studentene skal også kunne reflektere kritisk over forskningsetiske og metodologiske problemstillinger. I statistikk skal studentene kjenne til de vanlige deskriptive mål, forstå forutsetningene for generalisering av resultater og prinsippet for en statistisk test, samt kunne bestemme hvilke analyser og tester som bør brukes ved de mest vanlige studiedesign. Studentene skal kunne vise analytiske evner og selvstendighet i bruk av kunnskap i skriftlige arbeider.

Mappeevaluering som skal inneholde følgende arbeider; Godkjenning av innføringskurs, essay om forskningsetiske dilemma, essay om metodologiske problemstillinger, beskrivelse av problemstilling med påfølgende design innenfor kvantitative og kvalitative forskningstradisjoner, skriftlige øvingsoppgaver i statistikk samt kritisk vurdering av publisert studie / artikkel.

Arbeidene i mappen får en samlet karakter, hvor karakterene fastsettes som bokstavkarakterene A - F, der A er beste karakter og F er strykkarakter. Eksamen i forskningsmetode og etikk teller 1/8 av hovedkarakter for mastergraden i helsefag.

Det vil bli oppgitt litteratur som skal danne utgangspunkt for studentenes læringsaktivitet og som kan benyttes ved ulike eksamens- og vurderingsformer.

Faget fysioterapi har grunnlag i praksis og empiri, og studieretning fysioterapivitenskap tilsikter å fremme et teoretisk og vitenskapelig fundament. Menneskets kropp og bevegelse representerer fagets innfallsport til helse og funksjon, og bevegelse er både målsetting og middel. Fysioterapi inkluderer kartleggende så vel som forebyggende, rehabiliterende og helbredende siktemål, og spenner over ulike nivå fra de enkelte detaljfunksjoner til livsutfoldelse. Fysioterapi har sitt grunnlag i en mellommenneskelig, problemløsende og ressursorientert tilnærming, og spiller på generative livsprosesser. De fagspesifikke emnene skal gi fordypning og refleksjon i forståelse av menneskets kropp og bevegelse i et helseperspektiv, og gi grunnlag for kritisk analytisk bruk av teorier og metoder i fysioterapi.

Den fagspesifikke studiedelen består av 3 emner, hvert på 10 studiepoeng. Hvert emne går over 1 semester hvor undervisning er konsentrert til 6-7 uker fordelt på 3 bolker i vårsemesteret. Ulike læringsformer blir benyttet slik som seminarer, forelesninger, gruppearbeid, laboratorieøvelser og observasjonsstudier. Deltidsstudenter bør ta de obligatoriske emnene FYST310 og FYST320 i første studieår. Studentene kan bytte ut det valgfrie emnet FYST330 med andre emner. Et slikt bytte skal godkjennes av Seksjon for fysioterapivitenskap. For å fremme prosessen med å utvikle prosjektplan for hovedfagsoppgaven, blir det jevnlig arrangert forskningsseminar og individuell veiledning av studentene.

Innholdet i dette emnet tar sikte på å videreutvikle kunnskap om, forståelse for og bruk av kvantitative og kvalitative vurderingsformer som er aktuelle for fysioterapeuter. Temaet belyses med utgangspunkt i WHO's klassifikasjonssystem av funksjon. Sentrale måleteoretiske emner presenteres. Ulike målemetoder av diskriminerende, prediktiv og evaluerende art presenteres og problematiseres. Undervisningen vinkles mot virksomhetsområder hvor fysioterapeuter arbeider.

Studentene skal kunne gjøre rede for sentrale begrep innen måleteori, som f.eks. målenivå, reliabilitet, validitet og responsiveness, samt egenskaper ved diskriminerende, prediktive og evaluerende målemetoder. De skal kunne gjøre rede for WHO's klassifikasjonssystem av funksjon (ICF), og for metoder for måling og evaluering av fysisk funksjon, motoriske ferdigheter, smerte og helserelatert livskvalitet. Studentene skal også kunne gjøre rede for ulike former for observasjon, og for prosessevaluering i klinisk virksomhet. De skal likeledes ha forståelse for hvordan kvalitative og kvantitative vurderingsformer kan supplere hverandre ved funksjonsvurdering. Studentene skal kritisk kunne vurdere studier som omhandler undersøkelse av måleegenskaper, samt bruk av måle- og evalueringsformer i vitenskapelige studier. Studentene skal selv kunne utføre avgrensede studier av måleegenskaper, kunne overføre data til regneark og utføre enkle statistiske analyser ved hjelp av et statistikkprogram. De skal også kunne utføre kvalitativ observasjon av funksjon.

Mappeevaluering som skal inneholde følgende arbeider:

1. Essay med kritisk vurdering av en publisert studie som omhandler undersøkelse av måleegenskaper. Første utkast presenteres og diskuteres i undervisningen. Endelig produkt leveres etter 2. undervisningsbolk og inngår i mappen.
2. Skriftlig rapport fra undersøkelse av måleegenskap ved en selvvalgt målemetode. Første utkast presenteres og diskuteres i undervisningen. Endelig rapport leveres før 3. undervisningsbolk og inngår i mappen.
3. Skriftlig rapport fra observasjonsstudie leveres innen semesterslutt.

For å få godkjent emnet må alle 3 arbeidene være gjennomført. Karakteren fastsettes som bokstavkarakter A-F. Essay vektes 20% og hver av de skriftlige rapportene vektes 40% av karakteren. Mappen vurderes av ekstern sensor.

Det vil bli oppgitt kjernelitteratur og anbefalt litteratur.

Vitenskapelig basert kunnskap om grunnlaget for menneskets bevegelser og funksjon er gitt fellesbenevnelsen bevegelsesvitenskap. Dette er et tverr- og flerfaglig forskningsområde og favner bevegelsessystemets funksjonelle anatomi, biomekanikk, nevro- og muskelfysiologi, samt psykologiske, pedagogiske og kulturelle aspekter ved bevegelse. I dette emnet studeres ulike teorier om motorisk kontroll, motorisk læring og motorisk utvikling, og implikasjoner for fysioterapi drøftes. Bevegelsens natur forstås som et samspill mellom person, oppgave og omgivelser.

Studentene skal kunne gjøre rede for sentrale begrep innen områdene motorisk kontroll, motorisk læring og motorisk utvikling og for Bernstein's syn på motorisk kontroll. De skal kunne gjøre rede for særtrekk ved motoriske programteorier og dynamiske systemteorier, samt motorisk læring sett i lys av disse teoriene. Studentene skal også kunne gjøre rede for nyere syn på bevegelsesutvikling, proaktive og reaktive kontrollstrategier og forhold som bidrar til utvikling og kontroll av balanse og gangfunksjon. Studentene skal kunne drøfte implikasjoner av ulike teorier innen bevegelsesvitenskap for fysioterapipraksis.

Mappeevaluering som skal inneholde følgende arbeider:

1. Essay om sentrale teorier innen bevegelsesvitenskap. Dette essayet leveres før 2. undervisningsbolk.
2. Essay om implikasjoner av ulike teorier innen motorisk kontroll, motorisk læring og motorisk utvikling for fysioterapi praksis. Første utkast til essay presenteres og diskuteres i seminar i 3. undervisningsbolk. Endelig produkt leveres ved slutten av semesteret og inngår i mappen.
3. Muntlig presentasjon av en vitenskapelig artikkel. Skriftlig sammendrag legges ved mappen.

For å få godkjent emnet må alle arbeidene være gjennomført. Karakter fastsettes som bokstavkarakter A-F og er basert på de to essay. 1. essay vektes 30% og 2. essay vektes 70% av karakteren. Mappen vurderes av ekstern sensor.

Det vil bli oppgitt kjernelitteratur og anbefalt litteratur.

Innholdet i dette emnet tar sikte på å videreutvikle kunnskap om og forståelse for komplekse årsakssammenhenger, tilnærminger og tiltak ved muskel- og skjelettplager ut fra et individ- og samfunnsperspektiv. Det blir rettet kritisk søkelys på kunnskapsgrunnlaget i fysioterapi. Vitenskapelige effektstudier av fysioterapi med forebyggende og rehabiliterende siktemål vil bli drøftet, samt studier der fysioterapi inngår som del av et tverrfaglig opplegg.

Studentene skal kunne gjøre rede for komplekse årsakssammenhenger (fysiske, psykiske, sosiale), forekomst, utvikling og manifestasjoner ved muskel- og skjelettlidelser. De skal kunne drøfte begrep som helse og sykdom relatert til muskel- og skjelettlidelser, samt kunne drøfte kulturelle aspekter knyttet til kropps- og arbeidsvaner. Studentene skal kunne gjøre rede for smertefysiologi og drøfte implikasjoner av akutt og kronisk smerte. Studentene skal kunne gjøre rede for generelle og spesielle treningsprinsipper ved ulike muskel- og skjelettlidelser, og ha kunnskap om kommunikasjonsteori samt lærings- og mestringsmodeller. Studentene skal kritisk kunne vurdere vitenskapelige studier som undersøker effekt av tiltak, spesielt fysioterapi ved ryggplager og generaliserte muskelplager/fibromyalgi. Videre skal studentene kunne vurdere kostnader og nytte av fysioterapitiltak på et individ- og samfunnsnivå.

Mappeevaluering som skal inneholde følgende arbeider:

1. Essay hvor det blir gjort rede for generelle og spesielle treningsprinsipper ved ulike muskel- og skjelettlidelser. Essay leveres før 2. undervisningsbolk.
2. Essay med utgangspunkt i kasuistikk hvor forebyggende og/eller rehabiliterende tiltak drøftes med utgangspunkt i vitenskapelige artikler og aktuelle teorier om årsaker og virkningsmekanismer. Første utkast presenteres og diskuteres i seminar i 3. undervisnings-bolk. Endelig produkt leveres ved slutten av semesteret og inngår i mappen.
3. Muntlig presentasjon av en vitenskapelige artikkel. Skriftlig sammendrag legges ved mappen.

For å få godkjent emnet må alle 3 arbeidene være gjennomført. Karakteren fastsettes som bokstavkarakter A-F og er basert på de to essay. 1. essay vektes 30% og 2. essay vektes 70% av karakteren. Mappen vurderes av ekstern sensor.

Det vil bli oppgitt kjernelitteratur og anbefalt litteratur.

Sykepleie har sitt fundament i kunnskap og forståelse om mennesket og dets grunnleggende behov i forbindelse med helse og sykdom. Dette innebærer at en på ulike måter, og med ulike midler, bistår det friske eller syke mennesket, med å utføre tiltak som fremmer helse, lindrer lidelse eller bidrar til en fredfull død.

Studieretningen sykepleievitenskap skal videreføre og konkretisere de emner som er tatt opp i hovedfagets fellesdel. Fordypningsemnene "Sykepleie fra kall til vitenskap" og "Omsorg og livskvalitet" har sentral betydning både for forståelse av fagets teoretiske utvikling og ståsted, og vil kunne danne grunnlag for videre forskning og teoriutvikling innenfor faget og bedre forutsetningene for utøvelse av sykepleie.

Masterstudiet i sykepleievitenskap skal gi dypere innsikt i sykepleiefagets teoretiske grunnlag samt fagets vitenskapelige utvikling og forskningsaktivitet. Studiet skal i tillegg gi en fordypning innen utvalgte tema som blant annet skal forberede studentene til å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave.

I likhet med fellesdelen blir den fagspesifikke del tilrettelagt både som heltidsstudium og deltidsstudium. Ulike læringsformer slik som forelesninger, gruppearbeid og seminarer blir benyttet. Undervisningen vil gis i 4 bolker i løpet av vårsemesteret, hver på ca 2 uker. Deltidsstudenter bør ta emnet "Sykepleie fra kall til vitenskap" før emnet "Omsorg og livskvalitet". Studentene kan søke om å bytte ut ett av emnene med andre emner fra henholdsvis andre studieretninger ved Universitetet i Bergen eller fra andre universitet.

Det vil bli arrangert jevnlige forsknings seminarer hvor studentene har ansvar for å legge fram eget og opponere mot andre studenters prosjekt.

Fagets historiske tradisjoner og aktuelle problemstillinger vil bli belyst og diskutert ut fra sentrale begreper som kall, skjønn, makt og kjønn, både nasjonalt og internasjonalt. De ulike kunnskapsformer i sykepleien vil bli problematisert der vitenskap/forskning er en av flere kunnskapsformer. Hva en forstår med grunnforskning i sykepleien vil også bli diskutert. Videre vil begrepet anvendt forskning bli problematisert. I denne sammenhengen vil en også kunne se 'evidens' diskusjonen i faget. Det vil bli satt et kritisk søkelys på det som er betegnet sin teori/praksis problematikken i sykepleien, der forskning også er en praksis og den praktiske praksis ikke er teoriløs.

Studentene skal ha kjennskap til litteratur om sykepleiefagets historie og kunne forholde seg kritisk til viktige begreper som kall, skjønn, makt og kjønn. Studentene skal ha opparbeidet innsikt i og en kritisk tilgang til litteratur som behandler ulike kunnskapsformer, og i denne sammenhengen forholde seg til teori-praksis problematikken, og evidens diskusjonen I faget

5-dagers skriftlig hjemmeeksamen hvor karakterene fastsettes som bokstavkarakterene A-F. Eksamen teller 1/8 av hovedkarakteren for mastergrad i helsefag.

Det vil bli oppgitt litteratur som skal danne utgangspunkt for studentens læringsaktivitet og som kan benyttes som referanselitteratur ved eksamen.

Innholdet vil fokusere på eksistens og livsfilosofiske spørsmål med utgangspunkt i omsorg og livskvalitet. Ulike synspunkt på omsorg og livskvalitet vil bli drøftet. Omsorg og livskvalitet vil også bli sett på i relasjon til andre nærliggenede fenomen som helse, lidelse, barmhjertighet, empati, håp og mening og bli belyst fra ulike perspektiv slik som "empowerment" og holisme. Ulike forskningsmessige tilnærminger til omsorg og livskvalitet og andre relaterte begrep vil bli reflektert og eksemplifisert.. Spesielt fokus vil være på utvikling, psykometrisk testing og bruk av ulike spørreskjema og ulike typer intervju slik som gruppe- og individuelt intervju. Den forskningsmessige tilnærmingen vil spesielt bli sett på i forhold til kronisk sykdom både når det gjelder den syke selv, pårørende og sykepleierne.

Studentene skal utvikle en grunnleggende begrepsmessig forståelse for omsorg og livskvalitet og andre relaterte begrep i sykepleie faglig sammenheng. Studentene skal også kunne reflektere kritisk over forskningsmessige og metodologiske problemstillinger relatert til begrepene både muntlig og skriftlig. Samtidig skal studentene kunne anvende kunnskaper om omsorg og livskvalitet i eget forskningsarbeid.

Studentene skal skrive to essay som legges i en mappe. De to essayene vil samlet danne utgangspunkt for en karakter som fastsettes med bokstavkarakterene A-F. Eksamen teller 1/8 av hovedkarakteren for mastergrad i helsefag.

Det vil bli oppgitt litteratur som skal danne utgangspunkt for studentens læringsaktivitet og som kan benyttes som referanselitteratur ved eksamen.

Studieretningen tar sikte på å kvalifisere studentene til å drive forskning, undervisning og tiltak innen sentrale emner knyttet til helsefremmende arbeid og helsepsykologi. I arbeidet settes det fokus både på individuelle og strukturelle forhold som har betydning for helseatferd og helseopplevelse. Det legges vekt på å skolere studentene i grunnlagsteori, teoretisk begrunnelse for tiltak, og kritiske analyser av teoriutviklingen på feltene. Studieretningen skal videreføre og konkretisere de emner som er tatt opp i hovedfagets fellesdel.

Helsefremmende arbeid og helsepsykologi utgjør tradisjonelt sett kvantitativt orienterte disipliner. Samtidig bidrar kvalitative tilnærminger i økende grad i teori- og kunnskapsutviklingen. Innen studieretningen vil det inngå en fordypning i de mest relevante metodene knyttet opp mot studieretningens øvrige innhold, inklusive evaluering av og kvalitetssikring av helsefremmende og forebyggende arbeid.

Den fagspesifikke delen av studieretningen Helsefremmende arbeid/helsepsykologi er bygget opp av to moduler á 15 studiepoeng som utfyller hverandre:

• THEFR310 Helsefremmende og primærforebyggende arbeid, innføring i sentrale begrep og tilnærminger
• THEFR320 Fordypning i individuelle eller organisatoriske forhold

Modulene er utbyttbare med tilsvarende moduler ved andre studietilbud på norske eller utenlandske universitet. Studiet er tilrettelagt både for heltid- og deltidsstudenter. Deltidsstudentene anbefales å begynne med modul THEFR310Helsefremmende og primærforebyggende arbeid, innføring i sentrale begrep og tilnærminger. Det legges opp til undervisning 1-2 dager per uke i hver modul gjennom hele vårsemesteret. Som del av arbeidet i modul THEFR320 Fordypning i individuelle eller organisatoriske forhold skal studentene delta på forskningsseminarer knyttet til mastergradsoppgaven og utarbeide prosjektplan for denne oppgaven. Noen av forskningsseminarene vil gå i høstsemesteret parallelt med studiet på fellesdelen.

I begge modulene på studiet vil det bli brukt Problem-basert læring som arbeidsmetode. Studentene vil bli presentert for casestudier som vil danne utgangspunkt for deres arbeid med å nå læringsmålene. I tillegg vil det bli lagt vekt på felles diskusjoner og presentasjoner. Det vil også bli gitt noen oversiktsforelesninger, og studentene har mulighet for å be om at spesifikke tema belyses i disse forelesningene.

Idegrunnlaget for helsefremmende og primærforebyggende arbeid blir belyst fra både epidemiologiske, sosialpsykologiske og samfunnsfaglige synsvinkler. Målsettingen med modulen er å gi studentene innsikt i ideologi og praksis for helsefremmende arbeid. Det vil bli arbeidet med viktige prinsipper i det helsefremmende arbeidet som ansvar for egen helse og mobilisering av tiltak på lokalmiljønivå for å oppnå endring av forhold som har betydning for enkeltindividets og lokalmiljøets helse og trivsel. Det fokuseres på to sentrale tilnærminger; påvirkning av individfaktorer og påvirkning av miljø/strukturelle forhold, og det vil bli lagt vekt på hvordan de to tilnærmingene kan integreres. Innen individtilnærmingen settes det fokus på atferdsendring med vekt på kunnskaper, holdninger og normer. Innen miljø/strukturtilnærmingen settes det fokus på hvordan organisatoriske forhold tilrettelegger for og stryker helsefremmende arbeid og hvordan statlige virkemidler gjennom lovregulering og stimuleringstiltak kan støtte opp om en slik utvikling. Det vil bli fokusert både på befolkningsrettede strategier gjennom media (f.eks. helseopplysning), lokalbaserte tiltak, skolebaserte tiltak og miljørettede tiltak i arbeidslivet.

Gjennom arbeidet med modulen skal studentene tilegne seg innsikt i den historiske utviklingen av helsefremmende arbeid og relevante begreper. Videre skal studentene forstå hvordan ulike verdier og ideologier har vært med å legge grunnlaget for ulike tilnærmingsmåter og strategier for individrettet og samfunnsrettet helsefremmende arbeid. Studentene skal også kunne analysere tiltak på individ- og samfunnsnivå og ha innsikt i hvordan disse kan utvikles, implementeres og evalueres.

Underveis i arbeidet med temaområdene i modulen vil det bli gitt arbeidskrav i form av muntlig presentasjon med tilhørende disposisjon og visuell fremstilling, posterpresentasjon, evaluering av artikkel og et kort essay med vekt på analyse av tiltak og utforming av evalueringsdesign. Arbeidene i mappen leveres ved slutten av semesteret og får en samlet karakter, hvor karakterene fastsettes som bokstavkarakterene A - F, der A er beste karakter og E dårligste, mens F er strykkarakter. Mappeevalueringen for Helsefremmende og primærforebyggende arbeid, innføring i sentrale begrep og tilnærminger teller 1/8 av hovedkarakter for mastergraden i helsefag.

Studentene vil motta litteraturoversikter som kan brukes i arbeidet for å nå læringsmålene for emnet. Hensikten er at studentene selv orienterer seg i den litteraturen som er relevant for deres eget arbeid med problemstillinger og casestudier.

I fordypningsmodulen kan studentene velge å fordype seg enten i individuelle eller strukturelle forhold som har betydning for helsefremmende arbeid. Undervisningsform og vurderingsformer er lik for de to modulene.

I denne modulen vil studentene konsentrere seg om individuelle forhold som har betydning for endring av helseatferd og helseopplevelse. Det legges vekt på å gi studentene innsikt i teoretiske modeller som kan forklare individers helseatferd og helse/stressopplevelse og som dermed legger et viktig grunnlag for å utvikle tiltak for atferdsendring og helseopplevelse. Videre vil det bli lagt vekt på strategier for å kommunisere helseopplysning på en slik måte at individer motiveres til å ta ansvar for egen helse.

Gjennom arbeidet med modulen skal studentene tilegne seg innsikt i hvordan kunnskap, holdning og normer påvirker atferd og kunne analysere konsekvenser av forskjeller i sosial ulikhet og sosial kapital for individets og befolkningens helse. Videre skal studentene tilegne seg innsikt i ulike modeller og teorier for mestring av stress og sosiale belastninger og positiv utvikling. Studentene skal også tilegne seg innsikt i metoder for å kommunisere om helse med ulike brukergrupper (f.eks. pasienter og elever)

I denne modulen vil studentene konsentrere seg om strukturelle forhold som har betydning for helsefremmende arbeid. Det vil bli satt fokus på politiske og lovmessige føringer som legger rammer for atferd og tiltaksarbeid. I arbeidet med modulen vil det gjennom organisasjonsteoretiske modeller bli lagt vekt på å forstå hvordan disse rammene påvirker atferd og helseopplevelse. Videre vil det bli satt fokus på hvordan de strukturelle forholdene kan styrke tiltaksarbeid.

Gjennom modulen skal studentene kunne analysere konsekvenser av ulike organisasjonsformer i det helsefremmende arbeidet og tilegne seg økt forståelse av kommunenes og lokalsamfunnets rolle i det helsefremmende arbeidet. Videre skal studentene tilegne seg innsikt i organisasjonens betydning for individets helse og hvordan en kan en helsefremmende organisasjon

Underveis i arbeidet med temaområdene i modulen vil det bli gitt arbeidskrav i form av et kort essay innenfor hvert av de to hovedområdene som dekkes i valgt fordypningsmodul. De to essayene leveres ved slutten av semesteret og får en samlet karakter, hvor karakterene fastsettes som bokstavkarakterene A - F, der A er beste karakter og E dårligste, mens F er strykkarakter. De to essayene i fordypningsmodulen teller 1/8 av hovedkarakter for mastergraden i helsefag.

Studentene vil motta litteraturoversikter som kan brukes i arbeidet for å nå læringsmålene for emnet. Hensikten er at studentene selv orienterer seg i den litteraturen som er relevant for deres eget arbeid med problemstillinger og casestudier.

Det overordnede målet for studieretningen for RAB-fagene er å gi fordypning og refleksjon innenfor radiografens-, audiografens- og bioingeniørens- fagområde. RAB-fagene er bygget på kunnskap innenfor metodiske, naturvitenskapelige, samfunnsmedisinske og helsefaglige elementer og har grunnlag i praksis og empiri.

RAB-fagene er tekniske helsefag og studieretningen ønsker også å fokusere på sammenhengen mellom teknologi og helse. Den teknologiske utviklingen som skjer innen røntgen avdelinger , høresentraler og medisinske laboratorier krever omfangsrik teknologisk kunnskap og erfaring. Studieretningen RAB-fagene vil gi en helhetlig kompetanse som ivaretar både teknologiske og metodiske kunnskap sammen med et helhetlig helsefaglig perspektiv. De fagspesifikke emnene vil gi fordypning i spesifikke fagområder innenfor radiografi, audiografi og bioingeniørfagene. Studiet vil gi grunnlag for kritisk analytisk bruk av vitenskapelige teorier og metoder.

Studieretningen RAB-fagene utgjør en sammensatt gruppe av helsefaglige grunnutdanninger og fagfelt. Disse fagfeltene er svært forskjellige. På den bakgrunn er den fagspesifikke delen av studieretningen for RAB-fagene ikke en fast definert enhet. Totalt skal den fagspesifikke delen utgjøre 30 studiepoeng.

Individuelt opplegg
For hver enkelt student settes det sammen en fagkombinasjon. Det er studenten selv i
samarbeid med sin veileder som har ansvaret for å utforme sammensetningen av den fagspesifikke delen.

Sammensetning av fagkombinasjon
Intensjonen med den fagspesifikk delen for studieretning RAB-fag er å fremme faglig fordypning og perspektiv i det fagområdet som den enkeltes students masteroppgave tar sitt utgangspunkt i og de metoder som anvendes. Sammensetningen av fag i fag-kombinasjonen må derfor gjøres med henblikk på tema og problemstillinger i masteroppgaven. Fagkombinasjonen kan bestå av metodiske, naturvitenskapelige, samfunnsmedisinske og helsefaglige elementer alt avhengig av tema for masteroppgaven.

Det legges foreløpig ikke opp til egne kurs eller undervisning for RAB-studenter, og
sammensetningen av fagkombinasjonen må derfor baseres på allerede eksisterende og
eksamensbelagt undervisningstilbud.

Det mest nærliggende er å benytte emner som tilbys ved ulike fakultet ved universitet eller tilbud innen den fagspesifikke delen ved de andre studieretningene på masterprogrammet i helsefag. Ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen kan det også være aktuelt å ta emner innenfor de parakliniske laboratoriefagene (medisinsk radiologi, mikrobiologi og immunologi, immunhematologi, farmakologi, klinisk biokjemi).En annen mulighet er forskerkurs som tilbys som en del av legers videre- og etterutdanning (eks; a) Medisinsk statistikk I: Grunnkurs. b) Statistikk med SPSS for Windows) som gir studiepoeng. Det er også mulig å følge fagspesifikke kurs innen for de andre studieretningene som Human genetikk (se studieretning for genetisk veiledning) eller Målemetoder og evalueringsformer (se studieretning fysioterapi-vitenskap).I fagkombinasjonen kan det inngå en valgfri fordypning på inntil 10 studiepoeng basert på et spesialpensum.

Før studenten starter på den fagspesifikke del av studiet, må fagkombinasjonen for den fagspesifikke delen samt prosjektplan for master oppgaven godkjennens av veileder og koordinator for RAB-fagene.

1. Fagtilbud utenom Masterprogrammet i helsefag:

For fagtilbud ved universitetet som inngår i fagkombinasjonen for den fagspesifikke delen, avlegges eksamen på vanlig måte.

2. Fagspesifikke emneområder innenfor andre studieretninger ved Masterprogrammet i helsefag:

Emnebeskrivelse:
Innholdet i dette emnet tar sikte på å videreutvikle kunnskap og forståelse innen for et spesialområde (radiologi, audiografi eller bioingeiørfaget). Fagemnet gir en fordypning på 10 studiepoeng (tidligere 3 vekttall) ut fra et spesialpensum. Pensum velges i samarbeid med veileder og koordinator. Spesialpensumet kan ikke benyttes i masteroppgaven.

Studenten skal kunne gjører rede for sentrale begrep og forskningsstrategier inne for eget fagområde. Studenten skal reflektere kritisk over forskningsmessige og metodiske problemstillinger. Målet er å gi studenten øvelse i å lese vitenskapelige artikler og å gi studenten forskningsbasert skrivetrening

Mappeevaluering som skal inneholde følgende arbeid

• Muntlig presentasjon av en vitenskapelig artikkel. Skriftlig sammendrag legges ved mappen.
• Essay med kritisk vurdering av en publisert studie. Første utkast presenteres og diskuteres i undervisningen. Endelig produkt inngår i mappen.
• En artikkel med utgangspunkt i spesialområde. Første utkast presenteres og diskuteres i seminar. Endelig produkt levers i slutten av semesteret og inngår i mappen.

For å få godkjent emnet må alle tre arbeider være gjennomført. Karakteren fastsettes som bokstavkarakter A-F. Sammendraget vektes 20% og de to skriftlige arbeidene vektes 40% av karakteren. Mappen vurderes av ekstern sensor.

Det overordnede målet for studieretningen i genetisk veiledning er å forberede kandidaten på arbeidsoppgaver knyttet til medisinsk genetisk virksomhet herunder delta i medisinsk genetisk utredning, veiledning og oppfølgning innen rammene av norsk lovverk for helsepersonell. Arbeidsoppgavene skal utføres med omsorg, og være basert på kunnskap og kompetanse. Utdanningen skal kvalifisere til realkompetanse som genetisk veileder, samt til kunnskapsutvikling og forskning innen faget genetisk veiledning.

Studieretning i genetisk veiledning tar også sikte på å gi studentene fordypning og refleksjon i forhold til fagfeltet genetisk veiledning. Studiet skal gi grunnlag for kritisk analytisk bruk av vitenskapelige teorier og metoder. I tillegg skal studiet gi forståelse for verdien av tverrfaglig samarbeid og respekt for de ulike helsepersonell gruppene innen fagfeltet medisinsk genetikk.

Studenter som gjennomfører studieretning i genetisk veiledning i prøveprosjekt perioden, kan kun gjennomføre dette som et heltidsstudium. Forelesning og ulike typer av seminarer, kurs, kollokvier og praktiske uketjenester vil bli benyttet i undervisningen.

Undervisningen vil gis i 4 bolker i løpet av vårsemesteret, hver bolk på ca. to uker. I tillegg til dette kommer uketjenestene.

Denne modulen dekker basalgenetiske emneområder og medisinsk genetikk. Innen basalgenetikken vil det bli gjennomgått fundamentale prinsipper for genetikk, arvegang, cellebiologi, embryologi, cytogenetikk og molekylærgenetikk. Fagfeltet medisinsk genetikk består av klinisk genetikk (pasientrettet genetisk utredning, veiledning og oppfølgning) og genetisk laboratoriediagnostikk (molekylærgenetisk, cytogenetisk og biokjemisk diagnostikk). Det vil bli gitt innføring i alle hoveddelene av klinisk genetikk: prenatal diagnostikk, sjeldne genetiske sykdommer/syndromer og hyppige genetiske tilstander (arvelig kreft og arvelig hjerte-/karsykdom).

Det vil også bli arrangert obligatoriske kollokvier med lærer tilstede, hvor en gjennomgår og løser oppgaver i human genetikk. Studentene skal selv ha ansvaret for å legge frem problemstillinger og forslag til løsning på disse oppgavene. Dette vil være en god forberedelse til eksamen i human genetikk.

Det å ha en grundig oversikt over feltet basalgenetikk og medisinsk genetikk, er en forutsetning for å bli godt skikket til å gi en fullverdig genetisk veiledning. Gjennomføring av denne modulen vil forberede studenten til å delta i medisinsk genetiske utredninger og gi innsikt i det tverrfaglige teamarbeidet som karakteriserer medisinsk genetisk virksomhet. Studenten skal også være i stand til å forstå fordeler og begrensinger ved ulike genetiske tester og teknikker etter å ha gjennomført denne modulen. Videre skal studentene forstå basale genetiske og biologiske prinsipper, og forstå hvordan dette kan bidra til sykdom. De skal kjenne til de viktigste genetiske sykdommene og skal være i stand til å gjøre bruk av prinsipper for beregning av gjentakelsesrisiko for ulike genetiske sykdommer og syndromer. De skal kunne bruke elektroniske hjelpemidler til innhenting av kunnskap om de genetiske sykdommene.

Laboratoriekurs modul 1:

Dette obligatoriske 1 dagkurset er en kort innføringer i ulike molekylærgenetiske og cytogenetiske laboratorieteknikker, og gjennomføres ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland Sykehus.

Læringsmål for laboratoriekurs:

Hensikten med kursene er å øke forståelsen for genetisk laboratoriediagnostikk, slik at fagfeltet medisinsk genetikk blir mer håndfast for studentene. De vil dermed kunne nærme seg den klinisk-genetiske virksomheten med større trygghet.

Det bli avholdt en skriftlig individuell eksamen på 4 timer. Denne eksamen vil bli evaluert med bokstav karakterer.

Fremlegg av oppgaver i kollokvium vil bli evaluert som bestått /ikke bestått.

Det vil bli oppgitt litteratur.

Emnet Human genetikk består av modul 2 : emneområder knyttet til genetisk veiledning og modul 3: genetisk veiledning.

Studentene vil få dekket emneområder som er nødvendige for å formidle genetisk informasjon til pasienter og/eller familier i en medisinsk genetisk virksomhet. Hovedfokus vil være kommunikasjonsprosesser og prinsipper for genetisk veiledning. Det blir tilrettelagt konsultasjonskurs knyttet til denne modulen. Psykiske reaksjoner relatert til krise, stress og mestring vil også bli vektlagt i undervisningen. Arvelige sykdommer er i stor grad et familieanliggende og studentene vil få en omfattende innføring i det som karakteriserer veiledning av familier (familiedynamikk etc.). Videre vil studentene få en grundig innføring i juss og etikk. Det vil også bli satt fokus på den rollen en genetisk veileder har i et multidisiplinært team.

Etter å ha gjennomført modul 2 skal studentene ha innsikt i hva som karakteriserer veiledning og håndtering av ulike genetiske sykdommer. Hovedvekten vil være på de store folkesykdommene som kreft og koronar hjertesykdom, men tilnærming til pasienter/familier med sjeldne genetiske sykdommer vil også bli fokusert. Tilsvarende vil være for spesialområdet prenatal diagnostikk. Videre skal studenten etter å ha gjennomført modul 2, ha fått innsikt i hvordan genetiske sykdommer innvirker på individet og familien. Studentene har også fått en spesiell innsikt i de legale og etiske sidene som styrer den medisinsk genetiske virksomheten i Norge.

I denne modulen skal studentene anvende teori og kunnskap fra modul 1 og 2, blant annet i praktiske veiledningsøvelser. I tillegg vil det bli presentert noen ekstra emneområder og litteratur knyttet til dette. Undervisningen i denne modulen vil hovedsakelig være lagt opp som gruppeundervisning, problembasert læring og rollespill med videoopptak. Både prenatal diagnostikk, hyppige genetiske sykdommer, sjeldne genetiske sykdommer og gentesting vil bli belyst ut fra et veiledningsmessig -, etisk -, juridisk - og samfunnsmessig aspekt. Knyttet til denne modulen vil de også bli arrangert obligatoriske uketjenester ved medisinsk genetiske avdelinger. I løpet av disse uketjenestene skal kandidatene ha vært deltakende på et gitt antall genetisk veiledninger og selv vært ansvarlig for å lede veiledninger med supervisjon. I forbindelse med at studentene har uketjenester skal de også få innsikt i hva som karakteriserer genetisk utredning og opplæring i journalskriving.

Denne modulen skal i hovedsak forberede studenten på de veiledningsoppgaver som de vil møte i en medisinsk genetisk avdeling. Hensikten er å øke studentenes forståelsen av den kliniske virksomhet i et medisinsk genetisk arbeidsfelt, og motivere til bevist refleksjon i forhold til det som skjer i møte med pasienter/familier. Uketjenestene skal også gi studenten innblikk i hvordan en medisinsk genetisk avdeling fungerer og hvordan pasient strømmen går igjennom avdelingen.

For modul 2 og 3 vil det bli arrangert én gruppeeksamen bestående av maksimalt 5 studenter. Gruppen skal levere inn en skriftlig besvarelse på eksamensoppgaven. I tillegg skal studentene levere inn en individuell prosessevaluering av gruppeeksamen. Til slutt avholdes det en individuell muntlig eksamen hvor studentens endelige karakter avgjøres. Denne eksamen vil bli evaluert med bokstav karakterer.

Etter hver uketjeneste skal studentene skrive en praksisrapport, som vil bli gjennomgått av praksisveileder og evaluert som bestått /ikke- bestått. Det samme gjelder for de veiledningene og arbeidet som utføres i forbindelse med uketjenestene. Tilbakemeldingene til studentene vil skje fortløpende igjennom semesteret.

Studentene skal ha gjennomført uketjenester og kollokvier før de avlegger siste eksamen i mastergradstudiet.

Det vil bli oppgitt litteratur.

Studiretningen logopedi gir et allmennvitenskapelig grunnlag for forskning og undervisning, og styrker det teoretiske grunnlag for klinisk praksis i logopedi. I tillegg skal studieretning i logopedi bidra til økt kompetanse på tvers av helsefagene gjennom å bygge på helsefagenes felles faglige teori- og metodegrunnlag og gjennom tverrfaglig utveksling og utnytting av kompetanse.

Utdanningen legger vekt på å utvikle selvstendige og kritiske holdninger til det logopediske arbeidsfelt og fagets forskningstradisjoner.

Skolering i ulike forskningsmetoder og forskningsformidling samt bevisstgjøring av forskningsetiske spørsmål er viktige redskap i behandlingen av disse tema.

Den fagspesifikke undervisningen i logopedi, er delt i to kursblokker, som hver har et omfang av 15 studiepoeng. Den første blokken gir en innføring i sentrale emner innenfor de fagdisiplinene som utgjør støttedisiplinene for logopedifaget, derunder medisin, psykologi, lingvistikk og pedagogikk. Denne blokken er felles for alle som følger studieretningen for logopedi. Den andre blokken består av avgrensede fordypningskurs, hvert av omfang 3-5 studiepoeng, hvor sentrale logopediske tema blir belyst ut fra de ulike støttedisiplinenes perspektiv. Studenten skal dokumenterer i alt 15 studiepoeng fordypningskurs. Etter søknad kan kurs av tilsvarende dybde og omfang ekvivaleres med fordypningskursene som arrangeres innenfor programmet. Tema for fordypningskursene kan bli forandret fra semester til semester.

Undervisningen i fagspesifikke emner vil bli gitt i konsentrerte undervisningsperioder av 1-3 ukers varighet, i hovedsak lagt til vårsemesteret.

I tillegg til undervisning i fellesemner og fagspesifikke emner, vil det bli arrangert kurs i testteori og -praksis med sikte på testmetodisk kompetanse for relevante tester for logopedifeltet i dette semesteret. Dette skal sette kandidaten i stand til på selvstendig grunnlag å utføre testing og kritisk tolkning av resultatene fra evneprøver, kritisk vurdering av fordeler og ulemper ved bruk av slike tester, og relasjoner til andre tester. Kurset vil inngå som et redskapskurs og vil ikke gi studiepoeng-uttelling.

Undervisningen i fagspesifikke emner som omtalt under "Faglig innhold" legges til studiets andre semester. Det kan ikke forventes at alle tema vil bli dekket i undervisningen hvert semester, slik at kursinnhold kan variere noe fra semester til semester. Kurset for WISC-R vil også bli lagt til dette semesteret. I annet semester bør studentene også isolere emnet for masteroppgaven, slik at forholdene kan legges til rette for veiledning, arbeid med litteratur o.l.

Det er mulig å følge undervisningen på deltid. Deltidsstudentene følger da halvparten av kursene til den fellesfaglige delen 1. høstsemester, og innføringskurset for den logopedispesifikke delen (15 studiepoeng) påfølgende vårsemester. Resterende kurs innen fellesfaglig del følges påfølgende høstsemester, og fordypningskursene innen den fagspesifikke delen (15 studiepoeng) andre vårsemester.

Kurset gir en utdypende innføring i sentrale begreper innen anatomi og fysiologi, nevrologi, sykdomslære, nevropsykologi og lingvistikk. Kurset vil gi teoretisk og begrepsmessig grunnlag for senere kurs.

Studenten skal kunne

• hovedtrekkene i nervesystemets oppbygging og funksjon
• lokalisering av funksjoner i hjernen
• hovedtrekkene i den nevrologiske undersøkelse
• hjerneslag og hodetraumer
• fokale og generelle hjerneskader
• aldersdemens og andre psykogene eller somatogene kognitive endringer
• sykdommer i svelg, strupe, munnhule, nesehule og ører
• nevropsykologi, og ulike nevropsykologiske modeller for språk,
• hovedtrekkene i en nevropsykologisk utredning.
• hovedtrekkene i språkets oppbygging og funksjon (grunnleggende fonetikk, fonologi, morfologi, syntax og semantikk/pragmatikk)
• sentrale modeller og empiri omkring hjernefunksjoner og sentrale lingvistiske elementer.
• psykolingvistikk, og psykologiske modeller for språkproduksjon og språkpersepsjon fra fonetisk til syntaktisk nivå

Studentene skal også ha kjennskap til

• metoder for studier av språk, så som atferdsregistrering (eksperimentelle teknikker for studiet av setningsprosessering, dikotisk lytting, tachistoskopiske presentasjoner/visuelt halvfelt og standardiserte metoder), og bildefremstillingsmetoder (strukturelle bilder som CT/MRI, og funksjonelle bilder, som PET, FMRI, og BEAM).
• arbeidsmodeller i logopedisk arbeid, så som konsultasjon/rådgiving, veiledning, behandling/direkte klientarbeid
• fag- og forskningsetikk i logopedisk arbeid.

Eksamen består av en 6. timers skriftlig eksamen. Eksamen kan bestå både av et lengre essay, og kortere kunnskapsprøvende spørsmål.

Det vil bli oppgitt pensumliste.

Emnet TLOG320 består av 5 påbygningskurs.

Studenten skal kunne:

• modeller for barns språktilegnelse
• ulike perspektiver på språkutvikling
• hvordan tidlige sentrale og perifere skader kan påvirke språkutvikling
• sammenhengen mellom hørselsvansker og språkutvikling
• modeller og empiri for habilitering/rehabilitering av språkvansker

Studenten skal kunne:

• kategorier av afasi og differensialdiagnostiske kriterier, herunder også aleksi og akalkuli
• barneafasi
• klinisk utredning av afasi
• rehabilitering ved afasi.

Studenten skal kunne gjøre rede for:

• artikulatorisk fonetikk
• talevansker, her under rytmeforstyrrelser som stamming og løpsk tale.
• uttalevansker
• stemmevansker
• svelgvansker

Studenten skal videre kunne drøfte:

• laryngectomi og andre strukturelle endringer
• indikasjoner for kirurgi og konsekvenser
• behandling av talevansker, i form av hjelpemidler og tiltak
• remedierende teknikker, så som kompensatoriske artikulasjonsteknikker, og behandlingsplanlegging
• veiledning og konsultasjon som arbeidsmodeller

Kurset skal gi en oversikt over teoretiske modeller og empiri som forklarer og gir grunnlag for å forstå språkbaserte lærevansker/dysleksi

Studenten skal kunne:

• hva som forstås med språkbaserte lærevansker og dysleksi
• ulike modeller for å forstå og forklare språkbaserte lærevansker/dysleksi, så som
• kognitive modeller (dual route etc.)
• nevropsykologiske modeller
• temporal prosesserings svikt
• nevrologiske avvik
• nevrologisk senutvikling
• genetiske modeller for dysleksi
• lingvistiske modeller for dysleksi
• lærevansker og komorbiditet
• oppmerksomhetsforstyrrelser
• motoriske vansker

Studenten skal videre kunne drøfte:

• remedierende og habiliterende tiltak ved språkbaserte lærevansker

Kurset skal gi en oversikt over teoretiske og metodiske sammenhenger mellom språkfunksjoner og sentrale psykiatriske/psykopatologiske tilstander.

Studentene skal kunne gjøre rede for :

• Diagnostiske kriterier for ulike psykiatriske tilstander (schizofreni, affektiv lidelse, ADHD, autisme etc)
• Språk og kommunikasjon ved barne- og ungdomspsykiatriske tilstander
• ADHD og språkutvikling
• Autistiske forstyrrelser og kommunikasjon
• Tidlige språkavvik og utvikling av psykopatologi

Alle kursene vil ha et omfang av 3 studiepoeng, og vil veksle mellom plenumsforelesninger og seminar med framlegging av materiale og kasusdrøftinger.

Alle kursene vil bli evaluert skriftlig og muntlig ved avslutningen av hvert kurs. Kursgodkjenning er basert på oppmøte ved mins 4/5 av undervisningen samt bestått kursprøve eller godkjent rapport.

Kurset skal kvalifisere studenten for bruk av vanlige former for kognitive tester som WISC/WAIS, Ravens progressive matriser, ITPA. Studenten skal etter kurset være i stand til å vurdere nytteverdien av kognitive tester, gjennomføre testing, samt være i stand til på selvstendig grunnlag å tolke og rapportere testresultater, og vurdere konsekvenser av testresultatene for tiltaksplanlegging.

Studenten skal kunne:

• Kognitive tester
• Testutvikling og testteori
• Motivasjon og testprestasjoner
• Testgjennomføring
• Tolke og rapportere testdata

Testkurset er et redskapskurs, som ikke gir egen studiepoeng- uttelling. Undervisningen blir gitt i form av 15 timer forelesning, i tillegg til gjennomføring av testing og utforming av to testprotokoller som skal godkjennes av kursleder.

Kurset bil bli evaluert skriftlig og muntlig ved avslutningen av hvert kurs. Kursgodkjenning er basert på oppmøte samt godkjenning av innleverte testrapporter.

Masteroppgaveseminaret skal øve kandidaten i praktiske ferdigheter som er knyttet til forskningsformidling. Seminaret forutsetter høy egenaktivitet, og det forventes at kandidat en legger frem sitt prosjekt på seminaret i løpet av 3. eller 4. semester. Det vil bli lagt vekt på analyse av bakgrunnsmaterialet, samt relevante problemstillinger i tilknytning til den aktuelle fasen i arbeidet med hovedoppgaven (problemformulering, metodevalg, dataanalyse, presentasjon og drøfting av data).

Seminaret er ikke beregnet med egne studiepoeng, men blir innkorporert som en del av det totale kurstilbudet på hovedfaget.

Delemner

1. Analyse av forskningslitteratur
2. Problemformulering
3. Metodiske tilnærminger
4. Variabler og analysemuligheter
5. Design av studien: muligheter og begrensninger.
6. Presentasjon av resultater
7. Format for utskriving: retningslinjer og standarder.
8. Publisering
9. Forskningsetikk

Undervisningen vil være seminarform, med høye krav til deltagelse, i tillegg til at arbeid blir pålagt mellom samlingene.

Hovedformålet med oppgaven er at studentene skal dokumentere forståelse av sentrale forskningsprinsipper og evne til systematisk og kritisk analyse av problemstillinger og datatilfang. Studentene skal være i stand til å gi en instruktiv, klar og presis skriftlig fremstilling av saksområdet.

Masteroppgaven utgjør 60 studiepoeng. Masteroppgaven skal presenteres i form av en monografi eller vitenskapelig artikkel (artikler) i publiserbar form. Masteroppgaven kan være et frittstående arbeid eller inngå som en avgrenset, men selvstendig del av et pågående forskningsprosjekt. Forøvrig skal oppgaven/artikkelen utarbeides i samsvar med Utfyllende retningslinjer for mastersoppgaven ved helsefag hovedfag.

Masteroppgaven skal fortrinnsvis være empirisk og ha relevans for den aktuelle faglige spesialiseringen. Både kvalitative og kvantitative metoder kan benyttes. Masteroppgaven skal i utgangspunktet være individuell; men det er likevel mulig for flere studenter å samarbeide om oppgaven.

Når flere studentene samarbeider om masteroppgaven, må de levere hvert sitt selvstendige individuelle arbeid.

Det forutsettes at studentene skriver en grundig prosjektplan (forskningsprotokoll) for masteroppgaven. Prosjektplanen skal kort redegjøre for prosjektets teoretiske og empiriske bakgrunn, temaområde, problemstilling, metode, databehandling eller analyseform, forskningsetiske vurderinger, tidsramme og budsjett. Planen skal inneholde relevante vedlegg og referanser. Prosjektplanen skal være ferdig ved utløp av 2. semester ved fulltidsstudium og 4. semester ved deltidsstudium.

Studentene har krav på inntil 48 veiledningstimer individuelt eller i grupper i forbindelse med masteroppgaven. Inntil 10 timer kan tas ut i tilknytning til utforming av prosjektplanen. Når den faglige problemstillingen for masteroppgaven er klar, underskriver veileder(e) hovedfagskontrakten. Hvis ikke masteroppgaven er avsluttet innen normert tid, skal studentene søke forlengelse ihht. gjeldende retningslinjer i masterkontrakten.

Masteroppgaven skal leveres i 6 eksemplarer. Studentene kan levere inn masteroppgaven når den er ferdig, dog innen fristen for normert studietid. Studentene skal normalt ha bestått eksamen innen fellesdelen og den fagspesifikke delen før innlevering av masteroppgaven.

Masteroppgaven evalueres med bokstavkarakter av en komite hvorav minst en skal være ekstern (dvs. ikke ansatt ved Universitetet i Bergen). Karakter fastsettes samlet på grunnlag av det skriftlige arbeidet og muntlig høring knyttet til oppgavens tema, teori og metode.

Masteroppgaven skal evalueres med henblikk på bl.a.: Tematisering og avgrensning, metodisk temabehandling, bruk av hjelpedisipliner, dokumentasjon, teoretisk innsikt, selvstendighet samt kunnskapsbidrag.

Søknad om unntak fra de rammer som er fastsatt i Retningslinjer for masteroppgaven må rettes i skriftlig form til fagseksjonen.

Merknad : Det tas forbehold om eventuell endring av emnekodene.