Kvinner får oftere uførepensjon

Kvinner har omtrent dobbelt så høy risiko for uføretrygd som menn.

PhD-stipendiat Inger Haukenes har ledet arbeidet i oppfølgningsstudien.

Women's higher likelihood of disability pension: the role of health, family and work. A 5-7 years follow-up of the Hordaland Health Study.
Inger Haukenes, Sturla Gjesdal, Guri Rørtveit, Trond Riise and John Gunnar Mæland
BMC Public Health. 2012 Aug 31

Kvinner overrepresentert
Flere studier har vist at kvinner er overrepresentert i statistikkene både når det gjelder sykefravær og uføretrygd. Denne trenden er synlig i land med universelle velferdssystemer og høy arbeidsdeltakelse blant kvinner.

Arbeidsforhold, familiesituasjon og
syn på egen helse
Studien er en oppfølging av Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) som ble utført i 1997-99. Stipendiat Inger Haukenes og hennes kollegaer har hatt som mål å undersøke om faktorer som selvopplevd helse, familiesituasjon og arbeidsforhold kan forklare kvinners økte risiko for uføretrygd. Forskerne undersøkte også hvorvidt disse faktorene påvirket kjønnsforskjellen når kvinner og menn på ulike utdanningsnivå ble sammenliknet.

Hjelper høyere utdanning?
Generelt er høyere utdanning forbundet med bedre helse og lavere risiko for uføretrygd. Selv om menn og kvinner i dagens Norge har samme utdanningsnivå, ser ikke dette ut til å påvirke kjønnsforskjellen i risiko for uføretrygd. Imidlertid er overgangen fra høy utdannelse til en posisjon i arbeidslivet svært forskjellig for kjønnene. Kvinner med høy utdannelse går til yrker med lavere status, lavere lønn og mindre fleksibilitet enn de yrkene menn går til.  Dette er faktorer som er knyttet til risiko for uføretrygd og dermed bør ses nærmere på.

Dobbelt så høy risiko for kvinner
Oppfølgingsstudien inkluderte mer enn 12 000 middelaldrende kvinner og menn.  I løpet av en 7 års oppfølgingsperiode fikk 99 menn og 230 kvinner innvilget uføretrygd, og kvinner hadde om lag dobbelt så høy risiko for uføretrygd som menn.
Verken selvopplevd helse, familesituasjonen eller arbeidsforhold forklarte forskjellen i risiko mellom kjønnene. Forskerne gjentok så analysen på ulike utdanningsnivå, ut fra en tanke om at lik utdanning skulle gi like muligheter og belastninger. Resultatene fra disse analysene viste at kjønnsforskjellene blant de høyest utdannede var forklart av selvopplevd helse og forhold knyttet til yrke og posisjon i arbeidslivet.  Blant de lavere utdannede var det kun selvopplevd helse som hadde noen forklaringsverdi og forskjellen mellom kjønnene forble i stor grad uforklart.

Forskjeller innen kjønn
Studien konkluderer med at årsaker til kjønnsforskjeller i uførepensjon er komplekse og mest sannsynlig krever tilgang til et bredt spekter av data; ikke minst data om ansvar or roller i hjemmet.  Studien peker også på at årsaker til kjønnsforskjeller i uføretrygd kan variere mellom utdanningsnivå, dvs. at det ikke alltid er like velegnet å betrakte menn og kvinner som dikotome størrelser som kan sammenliknes.  Å anerkjenne betydningen av kjønnsforskjeller i posisjon og status i arbeidslivet kan bidra til en bedre forståelse av kvinners økte risiko for uførepensjon.

Les hele artikkelen i BMC Public Health

Inger Haukenes er phd-stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og en del av Forskningsgruppe for livsstilsepidemiologi og Forskningsgruppen for Sosialepidemiologi