Jeg ble først introdusert til Thomas Kuhns teorier om paradigmer og en diskontinuerlig utvikling av vitenskapen gjennom vitenskapsfilosofidelen av Examen Philosophicum. Kuhns teorier fascinerte meg av flere grunner. Han er realistisk og mener vitenskapen styres av flere faktorer enn ren logisk tenkning. Kuhn bringer mennesket med følelser og behov inn i vitenskapen. Personlig mener jeg dette er et viktig poeng fordi det øker selvforståelsen vitenskapen og dens aktører har av seg selv. Paradigmeteoriene til Kuhn kan hjelpe oss til å bli bevisst vår egen posisjon.

Som forvirret medisinstudent i et kaos av store menger detaljkunnskap og tilsynelatende skremmende lite langtidsstyring og filosofisk overbygning over faget, mener jeg Kuhns teorier kan være en hjelp til selvforståelse både for studenter og for leger. Vi trenger en ramme om all kunnskapen. Vi trenger å forstå hvorfor vi er der vi er i dag. Dette gir trygghet i en virkelighet som forandrer seg raskere enn noen gang før i historien. Medisinen er en av de vitenskapene som for tiden gjør raskest fremgang og flest nye landevinninger.

Det er flere gode grunner for at medisinen bør øke sin selvforståelse. Jeg mener det i fremtiden vil bli et økt behov for styring av medisinen. Tilbudene øker og øker, ressursene vil antakelig ikke bli større, heller mindre. Dermed må det prioriteres. Hva er det vi ønsker og hva ønsker vi ikke? Dersom vi er oss bevisste vår posisjon i dag, tror jeg det vil være letter å ta slike avgjørelser i fremtiden Jeg tror også at det vil bli letter å styre medisinen dit vi vil ha den om vi forstår dens indre dynamikk og styrende krefter.

Medisinens historie forteller oss om flere oppdagelser og nyvinninger som førte til hva mange ville kunne kalle paradigmeskifter. Mikrobiologien innledet en ny æra i medisinen, aseptikken likeså. Overgangen fra humoralpatologien til cellullærpatologien kan trolig beskrives som et paradigmeskifte. Helt nylig har vi plutselig fått en ny forståelse av magesår. Oppdagelsen av bakterien Helicobacter Pylori har med ett fått oss til å betrakte magesåret som en infeksjonssykdom. Dette er av mange blitt betraktet som et paradigmeskifte. Selv har jeg altså valgt å se nærmere på Harvey og hans oppdagelse av kretsløpet tidlig på 1600-tallet. Hvorfor? Forståelsen av kretsløpet er en hjørnesten i dagens medisin. Videre er tiden rundt oppdagelsen en epoke i medisinen som en kan finne mye litteratur om. Det er også en relativt oversiktlig og begrenset tidsperiode. Dette gjør det enklere å holde denne delen av den medisinske historien opp mot Kuhns teorier. Endelig befant Harvey seg i en spennende tid i historien, der verden våknet fra middelalderdvalen og fikk øynene opp for verden omkring seg.

Selve oppgaveteksten lyder: "Harveys oppdagelse av kretsløpet sett i lys av Thomas Kuhns teorier om en diskontinuerlig utvikling av vitenskapen". Jeg vil applisere Kuhns teorier på denne epoken i medisinens historie for å se om man kan snakke om et paradigmeskifte i Kuhnsk forstand. I oppgaven vil jeg først ta for meg Kuhns teorier. Deretter vil jeg kort nevnte litt om Harveys samtid, når det gjelder generelle strømninger i samfunnet og medisinen som sådan. Videre gir jeg en kort beskrivelse av personen William Harvey og hans oppdagelse av kretsløpet. Så kommer hoveddelen av oppgaven, som er en diskusjon på om hvorvidt det kan sies å ha vært et paradigmeskifte.

Kommentarer til forfatteren

Instituttets hovedside
UiBs hovedside

Institutt for samfunnsmedisinske fag