UgleMedFak logo

Hvilke bøker kan jeg lese?

Allmennmedisin er et omfattende fag. Den norske læreboken definerer et slags "pensum" for faget. Men det er vanskelig å gi klare avgrensninger for hva som omfattes av klinisk allmennmedisin. Faget rommer alt det man kan møte av utfordringer og oppgaver på allmennpraktikerens kontor.

I det følgende gir vi en kort omtale av noen bøker som kan være nyttige. Listen er laget nokså omfattende, fordi vi ønsker å gi forslag til dem som søker fordypningslitteratur på ulike felt. Ved å se gjennom stikkordene i venstre kolonne vil du finne hvilke temaer som er representert. Vi forventer ikke at du skal lese alle bøkene!


Lærebok

Hunskår S, red. Allmennmedisin. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003. Boken er den første norske læreboken i klinisk allmennmedisin, skrevet til bruk i legenes grunnutdanning. Det legges vekt på å beskrive sykdommer og tilstander som er relevante for allmennpraktikere, og å vise hvordan allmennmedisinsk arbeid utføres i praksis med tanke på utredning og behandling av de mest vanlige symptomer og tilstander. I tillegg blir det tatt opp generelle allmennmedisinske temaer som allmennmedisinens oppgaver, helseopplysning, helsekontroll, legeetikk, rusproblematikk og spesielle oppgaver i pasientens ulike livsfaser.


Andre gode bøker

Allmennmedisinske oppslagsbøker Arentz-Hansen C, Moen K. Legevakthåndboken. Universitetsforlaget, 1997. 2. utg, 674 sider. Denne håndboken har en svært stor temabredde, og vil kunne fungere som et oppslagsverk for leger på vakt. Den beskriver undersøkelsesmetodikk, symptomer, funn, differensialdiagnoser, komplikasjoner og aktuelle behandlinger for et stort antall tilstander. Legevakthåndboken inneholder også relevante lover og regler. 
 
 

Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Ca. 1 000 sider. Dette er en terapirettet oppslagsbok om legemiddelbehandling. Til forskjell fra Felleskatalogen (som utgis av industrien) vil man her finne kortfattede omtaler av de viktigste sykdommene med vekt på medikamentell terapi. Der hvor det er mulig gis det anbefalinger om førstehåndspreparater.
 
 

Roksund G, red. Fastlegen. Praktiske råd for etablering og drift av allmennlegekontorer. Universitetsforlaget. 2002. 229 sider. Her beskrives og presenteres eksempler og råd omkring etablering og drift av allmennpraksis og om det indre livet på legekontoret. Forfatterne behandler så vel medisinfaglige, arkitektoniske, juridiske og økonomiske problemstillinger som de ulike fasene i etableringen av et legekontor. 

 

Internasjonal allmennmedisin Goroll AH et al. Primary Care Medicine. Office evaluation and management of the adult patient. JB Lippincott company, Philadelphia 2000. 1320 sider. Dette er en ren klinisk lærebok. Også denne boken består av kapitler som er bygget opp omkring organsystemer. Alt i alt omtales 230 kliniske problemstillinger innenfor følgende områder: hjerte/kar, respirasjonssykdommer, gastroenterologi, hematologi, onkologi, endokrinologi, gynekologi, urinveier, muskel/skjelett, nevrologi, hudsykdommer, øyesykdommer, ØNH og psykiatri. Gode eksempler på allmennmedisinsk tilnærming. 
 
 

McWhinney IR. A textbook of family medicine. Oxford University Press, 1997. 448 sider. Dette er den internasjonale standardboken, brukt i mange land. Den er skrevet av en av allmennmedisinens fremste personer. Den inneholder mange av de temaene som den norske boken tar opp, og man vil i tillegg finne ca. 100 sider om noen få, utvalgte kliniske problemstillinger i allmennpraksis.

 

Allment om medisin som fag og tema

Schei E. Hva er medisin. Universitetsforlaget 2007, 150 sider. En lettlest og innsiktsgivende bok som gir et helhetsbilde av medisinen i vårt samfunn, hvordan den griper inn i enkeltmenneskers skjebner og i samtiden. Gjennom gode eksempler belyses lege-pasientforholdet, hva helse er, og forholdet mellom etikk, vitenskap og personlig utvikling i legeyrket

 

EBM 

Evidensbasert medisin

Bjørndal A, Flottorp S, Klovning A. Medisinsk kunnskapshåndtering. Gyldendal Akademisk 2000, 278 sider. Dette er eneste basisbok på norsk om evidensbasert medisin (EBM). Den gir en ypperlig oversikt over de forskjellige delene av EBM, og egner seg både for medisinstudenter og leger i klinisk praksis.

 

Lege-pasientkommunikasjon Ohnstad A. Den gode samtalen. Det Norske Samlaget, 1993. 125 sider. En innføringsbok om målrettede, problemløsende samtaler. Den gjør rede for relasjonen mellom hjelperen og den som får hjelp og de ulike fasene i en klientsamtale. Videre behandler den tema som kjønn, kommunikasjonsvansker og tabuemner. 
 
 

Eide H. og Eide T. Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk. Ad Notam Gyldendal, 2000 (6. utg.) 291 sider. Dekker både praktiske og prinsippielle sider ved kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter. Omsorg, mestring, kommunikasjon, lytting, egenutvikling.
 
 

Malterud K. Allmennpraktikerens møte med kvinnelige pasienter. TANO, 1990. 256 sider. Dette er Kirsti Malteruds doktoravhandling hvor hun beskriver og analyserer en intervjuteknikk basert på såkalte nøkkelspørsmål. Boka inneholder også mye aktuelt stoff om kommunikasjon i allmennpraksis, om lege-pasient-forholdet og om kvinner og helse. Dette er ikke en lærebok, men en vitenskapelig avhandling som kan være nyttig for spesielt interesserte.
 
 

Malterud K, Nessa J, Stensland P, Thesen J. Legekunst i praksis - kommunikasjon lege-pasient. Universitetsforlaget, 2006. På allmennlegekontoret er den gode samtalen både et mål og et virkemiddel for at legen og pasienten sammen kan forstå mer og skape flere handlingsalternativer. Boka tar opp de konkrete utfordringene som allmennlegen møter på kontoret. Du finner kapitler om problemer som du møter allerede første uke i utplasseringsperioden. Boka byr på innsikt i strategier og håndgrep som forfatterne selv har utviklet gjennom egen erfaring, forskning og undervisning. Respekt og refleksjon er gjennomgangstema. Dette er en praktisk og kunnskapsbasert fagbok som skal inspirere deg til å gjør noe av det samme - på din egen måte.

 

NSAM (Norsk selskap for allmennmedisin) står bak en rekke såkalte "handlings-programmer" for allmennpraksis. Dette er kortfattede, praktiske og normgivende veiledninger for hvordan allmennpraktikerne bør utrede og behandle noen viktige enkelttilstander.

Claudi T (red). NSAMs handlingsprogram for diabetes i allmennpraksis. Norsk Selskap for Allmennmedisin, 2001. 107 sider. (kan bestilles fra Norges Diabetesforbund, ligger på internett). Konsekvensene av god eller dårlig behandling av diabetikere gir store utslag på senvirkninger av sykdommen, både når det gjelder skade på enkeltorganer med funksjonstap og på overlevelse. I dette reviderte programmet for diabetes finner du svar på spørsmål knyttet til behandling av diabetikere.

 

Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsekontroller Heian F, Misvær N. Helsestasjonsboka. Håndbok for det praktiske helsestasjonsarbeidet. Kommuneforlaget, 1995. 346 sider. Denne boken er delt i fire: en generell del, en om konsultasjonen med sjekklister for hvert alderstrinn, en temadel og et medisinsk avsnitt om ulike helseproblemer. Den tar for seg familien og nærmiljø og de problemer som kan oppstå i barnets sosialiseringsprosess. 
 
 

Siren Haugland og Nina Misvær (red). Håndbok for skolehelsetjenesten 1.-10. klasse. Denne håndboken gir en bred innføring i det praktiske arbeidet i skolehelsetjenesten for grunnskolen. Boken tar blant annet utgangspunkt i aktuelle lover og forskrifter samt skolens læreplan (L97) og elevenes "arbeidsmiljølov". Det er et hovedmål å formidle forskningsbasert kunnskap omkring forebyggende og helsefremmende arbeid blant barn og unge, med konkrete eksempler på hvordan denne kunnskapen kan knyttes til skolehelsetjenestens program og skolens hverdag.
 
 
 
 

Nordviste O (red.). Helsekontrollboka. Den norske lægeforenings helsekontrollprogram 1993. 164 sider. Helsekontrollen har de senere årene kommet i vanry, og mange leger har hatt en følelse av at dette arbeidet har vært sløsing med ressurser. Denne boken presenterer et sett med nøkterne og praktiske anbefalinger.

 

Pediatri Haga OS. Hverdagspediatri. Universitetsforlaget. 2003. 432 sider. Boken gir praktisk hjelp og konkrete råd i situasjoner der allmennpraktikeren står overfor et sykt barn. Forfatteren beskriver møtet med pasient og foreldre, via prøvetaking til undersøkelse og praktiske tiltak. Leseren vil finne beskrivelser av de fleste tilstander og sykdommer som allmennpraktiserende leger møter, med størst vekt på faglig tilnærming og praktiske tiltak.

 

Menneskekunnskap og etikk  Schei E., Gulbrandsen A. (red). Forstår du, doktor? Mot en humanistisk legeutdanning. Tano Aschehoug 2000. Artikkelsamling med bidrag av pasienter, medisinstudent, leger, sykepleiere, legeskretær m.m. Viser gjennom ulike innfallsvinkler hvordan legens mulighet for å forstå og hjelpe pasienten er avhengig av menneskekunnskap, kritisk refleksjon og selvinnsikt.

 

Ubestemte helseplager Malterud M (red). Kvinners ubestemte helseplager. Pax Forlag 2001, 179 sider. Mange kvinner har symptomer som legen oppfatter som ubestemte, der det er vanskelig å stille en medisinsk diagnose. Denne boken problematiserer de såkalt "ubestemte" plagene, bidrar til forståelse av disse tilstandene og viser hvordan man som lege kan være til hjelp for pasientene.

 

Allmennmedisin i samfunnsdebatten Swensen E. (red) Diagnose: Risiko. Universitetsforlaget 2000. Artikkelsamling om "risiko for sykdom": risikofaktorer, masseundersøkelser, kostbar behandling av symptomfrie "risikanter". Hva er ønskelig, hvilke verdier ønsker vi å fremme?

 

Lærum E. Frisk, syk eller bare plaget? Innføring i medisinsk nøkkelkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget, 2005. Dette er en innføringsbok i medisinske begreper som vil egne seg for medisinstudenter på forskjellige stadier i studiet. Den gir en grei innføring i begrepene, men den inneholder mye mer: Den er en velskrevet og oppdatert bok som på en saklig måte refererer viktige stridsspørsmål i medisinen, samfunnsmedisinen, medisinsk forskning og medisinens forhold til samfunnet forøvrig. Studenter som ønsker å gå dypere i forskjellige tema, finner i denne boka et meget godt startsted. Her er gode referanselister også til videre studier.

 

Svangerskap Bergsjø P, Førde R, Sjøli SI, Telje J, Thesen J. Svangerskapsomsorg i allmennpraksis. Universitetsforlaget, 1998. 303 sider. Dette er en praktisk håndbok som inneholder det en allmennpraktiker trenger for å drive en forsvarlig svangerskapsomsorg. Den er bredt anlagt og omhandler såvel normalfysiologi som spesielle tilstander og komplikasjoner, transportfødsler, hjemmefødsler, svangerskapet som livsfase og de lover og regler som gjelder de gravide. 

 

Gynekologi Juvkam, Gudim. Gynekologi i allmenpraksis. Tano 1999. 360 sider. En praktisk og oversiktlig bok skrevet av norske allmenpraktikere. Egner seg godt som oppslagsbok for konkrete problemstillinger.

 

Geriatri Laake K. Geriatri i praksis. Gyldendal 2003. Denne boken gir en oversikt over de vanligste somatiske og psykogeriatriske helseproblemer hos gamle mennesker. Diagnostikk og behandling er vektlagt. Boken inneholder også egne kapitler om aldringsprosessen, kommunal eldreomsorg og forebyggende helsearbeid hos eldre og gamle.
 
 

Engedal K, Bruun Wyller T. Aldring og hjernesykdommer. Akribe Forlag. 2003. 380 sider. Dette er en lærebok for helsepersonell og studenter med interesse for geriatri, alderspsykiatri og nevrologi. Den gir grunnleggende og oppdaterte kunnskaper om hjernesykdommer som forekommer hyppig i alderdommen, slik som hjerneslag, demens, delirium (akutt forvirring), epilepsi, Parkinsons sykdom, depresjon, angst, psykoser og søvnforstyrrelser, og om håndteringen av pasienter med slike tilstander.

 

Ungdomsmedisin Ole Rikard Haavet (red). Ungdomsmedisin. Oslo: Universitetsforlaget, 2005. Dette er den første boka om ungdomsmedisin i Norge, og den første av sitt slag i Norden. Den er skrevet for legestudenter, fastleger og andre helsearbeidere. Legene har gjennom de seneste års internasjonale forskning fått ny og viktig kunnskap om ungdoms helse. Målet er å bidra til at flest mulig unge skal forstå at de har utsikter til et godt liv.
 
 
Litterære tilnærminger til faget Skårderud F. Uro. En reise i det moderne selvet. Aschehoug, 1998. Problemstillinger knyttet til identitet, det underbevisste, psykisk og sosial fremmedgjøring, modernitetskritikk og menneskets eksistensielle situasjon belyses i en velskrevet bok. Forfatteren er praktiserende psykiater.
 
 

Reynolds R, Stone J. On Doctoring. Simon & Schuster 1995. Samling av noveller, dikt og artikler som belyser legeyrket fra ulike vinkler. Boken blir ved flere amerikanske studiesteder delt ut som gave til alle nye medisinstudenter.

blue Mer informasjon for studenter
blue Instituttets hovedside
blue UiBs hovedside

Institutt for samfunnsmedisinske fag, sist oppdatert 20.07.08

Hogne.Sandvik@isf.uib.no