Utposten 1996 Nr 2

Previous Page Next Page

I hvilke internasjonale fora deltar og presenterer norske samfunnsmedisinere seg?

Tekst: Lars Lien


Lars Lien, 35 år, cand.med fra Tromsø i 1987. Spesialist i samfunnsmedisin. Helsesjef i Lebesby kommune i 3 år. Ansatt i WHO fra 1991 til 1993 som rådgiver for helseministeriet i Namibia. Et års tjeneste i alderspsykiatri ved Oppland psykiatriske sykehus. Fra 1995 ass. fylkeslege i Hedmark. Flere perioder med trygdemedisinsk forskning. Spesielt interessert i internasjonalt helsearbeid, offentlig helse og forskning.


Offentlige legers landsforening som er Den norske lægeforenings spesialforening for samfunnsmedisin, hadde som en av to målsettinger for internasjonalt arbeid «…å sikre bedre utveksling av samfunnsmedisinske erfaringer over landegrensene» (1).

Målsettingene er gjengitt i arbeidsprogrammet for 1994 til 1995 hvor følgende tiltak/virkemidler skal bidra til å oppnå målet:

–Oppbygging av kontakten med søsterorganisasjoner i utlandet.

–Stimulering av internasjonal publisering av vitenskapelig og annen litteratur.

–Stimulering til deltakelse i internasjonale kurs, møter og kongresser.

Ut fra eget ståsted som samfunnsmedisiner med delvis forankring i fylkeslegeetaten og til et samfunnsmedisinsk universitetsmiljø, var det for meg to sentrale internasjonale samfunnsmedisinske kongresser i 1995, nemlig den nordiske sosialmedisinske kongress i Gøteborg i juni og European Public health associations kongress i Budapest i desember.

Som deltaker ved begge kongresser forbauset det meg hvor få deltakere det var fra det norske samfunnsmedisinske miljøet. Jeg ønsket derfor å finne ut om Norge skilte seg ut i forhold til de andre nordiske landene med hensyn på antall deltakere og antall trykte abstrakter.

Metode

De offisielle deltakerlistene fra den Nordiske kongressen i sosialmedisin og fra European public health association er brukt som basis for opptelling av deltakernes hjemland. Samtlige deltakere hadde nasjonalitet oppgitt i deltakerlisten.Til sammen var det 194 deltakere på den nordiske kongressen og 396 deltakere på europeiske, hvor av 72 var fra de nordiske land.

Alle publiserte abstrakter fra Nordiske kongressen i sosialmedisin og fra European public health association kongress ble gjennomgått. Adressen til førsteforfatter av abstratet ble registert som det landet undersøkelsen hører hjemme i.

Til sammen var det 56 abstrakt fra den nordiske kongressen og 187 fra den europeiske hvor av 26 fra de nordiske landene.Fire av abstraktene fra den europeiske kongressen manglet forfatterens adresse. Til sammen 243 abstrakter er med i undesøkelsen.

Resultater

Deltakelse

Åtte prosent av deltakerne til den nordiske sosialmedisinske kongressen var fra Norge. Til sammenligning var henholdsvis 2 og 18 prosent av deltakerne fra Finland og Danmark.Sverige som arrangørnasjon stilte med over 60% av deltakerne, mens Island stod for de resterende tre prosent (tab. 1).

Til den europeiske samfunnsmedisinske kongressen var det 72 deltakere fra de nordiske landene. Sverige og Danmark deltok med 22 deltakere hver noe som tilsvarer tilsammen 62% av deltakerne fra de nordiske landene.Finland hadde 17 deltakere (24%) og Norge 10 (14%), mens Island hadde en deltaker (tab. 2).

Norske kongressdeltakeres arbeidsplass er gjengitt i tabell 3. Under kategorien andre arbeidsplasser finnes arbeidssteder som kun hadde en deltaker til en av kongressene og inkluderer Senter for sosialt nettverk og helse, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Fysioterapihøgskolen, annet samfunnsmedisinsk institutt, Statens institutt for alkohol og narkotikaforskning, samt en prosjektleder og en bydelslege.

Abstrakt

Norge bidro med 4 av 56 abstrakter i den nordiske sosialmedisinske kongressen, noe som tilsvarer en andel på 7%. Sverige hadde den største andelen med 43%, mens Danmark og Finland utgjorde henholdsvis 30 og 20% hver. Island var ikke representert med abstrakt (tab. 4).

Under den europeiske samfunnsmedisinske kongressen var det trykt 2 abstrakt fra Norge av til sammen 187 (1%). Danmark og Finland hadde to abstrakt hver (5% hver), mens Sverige hadde tre og Island et abstrakt. Til sammen stod de nordiske land for 14% av alle abstrakt til denne kongressen (tab. 5).

De to dominerende land med hensyn til abstrakt til den europeiske kongressen var England og Nederland med 41 og 40 abstrakt hver (21% hver). Deretter fulgte Ungarn med 26 (14%) og Tyskland med 11 (6%). Andre østeuropeiske og vesteuropeiske abstrakt utgjorde henholdsvis 9 og 10% av abstraktene.

Diskusjon

Antagelsen om at Norge deltar i mindre grad enn de øvrige nordiske land, med unntak av Island, ved de undersøkte samfunnsmedisinske kongresser både som ordinære deltakere og med abstrakt, ser ut til å være reell (fig. 1 og 2).

Årsaken til at Norge er dårligere representert enn de andre nordiske land kan være flere.De kongresser som denne undersøkelsen baserer seg på er nødvendigvis ikke representativ for de internasjonale kongresser som norske samfunnsmedisinere oppsøker. Det neste spørsmålet blir da i hvilke fora de er tilstede?

En annen mulighet er at norsk samfunnsmedisin ikke oppfyller de målsettinger som OLL hadde satt seg i arbeidsprogram for 1994 til 1995. Det betyr da enten at de trives best hjemme eller at forholdene ikke er lagt til rette for at samfunnsmedisinere kan delta på internasjonale kongresser.

Lars Lien
Fylkeslegen iHedmark
Postboks 83
2301 Hamar, og


Seksjon for trygdemedisin
Institutt for allmenn- og samfunnsmedisinske fag
Postboks 1130 Blindern
0317 Oslo

Kontaktperson: Lars Lien,
telefon 62 53 00 33,
fax 62 53 18 33.

Litteratur

1. Offentlige Legers Landsforening.Arbeidsprogram for 1994–95. Lægeforeningen, Lysaker. 1994.

Previous Page Next Page


Instituttets hovedside
UiBs Hovedside

Institutt for samfunnsmedisinske fag,
sist oppdatert 08.04.96

John.Leer@isf.uib.no
Hogne.Sandvik@isf.uib.no