Utposten 1996 Nr 2

Previous Page Next Page

Sammendrag fra foredrag

«Fra medarbeider til medarbeider»

– fra en veileder i medarbeidergruppe

Tekst: Anne-Tove Moe Carstens


Anne-Tove Moe Carstens. Født: Tyrens tegn i 1945. Avsluttet legesekretærutdanning i 1976. Fortsatte som journalskriver og postsekretær på RST. Fra 1977 til -87 legesekretær ved Kroken helse- og sosialsenter. 1987 til 1990 legesekretær ved Kroken sykehjem. Har i tillegg hatt styreverv i KFO og lokalavd. I, NHSF. Ca. 2 år hovedtillitsvalgt KFO, Tromsø kommune. Fra 1990 til d.d. ansatt ved Stakkvollan Bedriftshelsetjeneste. Startet veiledergruppe i 1994.


Modellen til etterutdanning for medarbeidere ble tatt fra Aplf. Flere yrkesorganisasjoner innen helsefag fattet interesse, og de praktiske forberedelser startet våren 1992. Norsk Bioingeniørforbund, Norsk Hjelpepleierforbund og Norske Legesekretærers Forbund innledet samarbeid for videre utforming og planlegging av programmet.

Etterutdanningsprogrammet for medarbeidere var klart h 8ísten -93 og ble presentert i de tilhørende fag-tidsskrifter. Medlemmene ble orientert om etterutdanningens innhold og målsetning. De fikk tilbud om å søke på kurs og opplæring for å bli veiledere, og starte egen medarbeidergruppe. Det ble valgt ut 40 veilederkandidater fordelt over hele landet.

Veilederopplæringa besto av to 5-dagers kurs. Det første kurset startet januar 1994 og neste i januar -95. Det ble opprettet koordinatorkontor for å svare på henvendelser fra veiledere og interesserte medlemmer, og det hele var i gang.

Oppstarten i medarbeidergruppen var noe famlende og usikker. Som fersk veileder og uten Veilederboka hadde jeg lite konkret å bidra med. Men jeg fikk prøve å samle de 10 gruppemedlemmene som hadde meldt sin interesse for å høre deres mening. Som innledning var det viktig for meg og gruppa, å avklare hva veilederrollen innebar: Jeg var ikke «lærer» og den enkelte medarbeider måtte yte betydelig egeninnsats for å oppnå ønsket resultat. Alle måtte delta aktivt i: Planlegging, møteledelse, referatskriving og oppgaveløsning.

Gruppemedlemmene presenterte seg, og fikk spørsmålene: Hvem er jeg/vi – Hva kan jeg/vi – Hvorfor har jeg/vi meldt oss på etterutdanning – Hva forventer jeg/vi? Gruppemedlemmene virket åpne og ærlige, men jeg forlot det første møtet noe spørrende og spent. Hvor mange ville møte opp på neste møte? Hvilke tanker hadde gruppemedlemmene?

Neste møte: Gleden var stor, samtlige 10 gruppemedlemmer møtte fram, ringen var sluttet og kunne begynne å rulle. Alle hadde motatt Veilederboka og var kjent med innholdet. Boka har vist seg å være et svært viktig arbeidsredskap i opplæringa.

Etter 1 1/2 år med etterutdanning er veilederens erfaringer postive. Medlemmene har deltatt aktivt i gruppeprosessen, noe som har hatt betydning for den enkeltes personlige utvikling. Det har hele tiden vært stor interesse for deltakelse på gruppemøtene og engasjement i arbeidsfordelinga. Veileders personlige erfaring må uttrykkes som krevende og «tøff». Denne form for etterutdanning
er ikke målrettet, den utvikles underveis, og kan til tider skape usikkerhet på hvor mye det
enkelte gruppemedlem sitter igjen med.

Evaluering underveis er en viktig veiviser.

Spesielt for etterutdanningsformen er at medarbeidernes eget engasjement og interesse til å ivareta og utvikle ansvarsnivå og tillit i yrket blir ivaretatt.

Oppsummering fra 10 innkomne evalueringsskjema for medarbeidere i allmennpraksis etter 1 år

FAGLIG UTVIKLING

Har læringsmåten blitt som forventet?

Svar: – Fin læringsmåte. Stiller krav til egeninnsats. Godt utbytte av meningsutvekslinger.

Var stoffet/emnene som forventet?

Svar: – Mer enn forventet. Stoffet glir godt inn i den daglige jobb. Utvider perspektivet på de daglige rutinene. Lært mer om emner som vi hadde ønske og behov for.

Har det gått for fort/smått med emnene?

Svar: – Framdriften i emnene har vi stort sett alle vært med på å bestemme. Enkelte emner kunne vi gått mer inn i.

Hvordan har tidsbruk/ planlegging fungert?

Svar: – Tidsbruken har vært bra, og har fungert på en grei og demokratisk måte.

PERSONLIG UTVIKLING

Hvordan opplever du arbeidsformen?

Svar: – Tidkrevende men givende. Trivelig og utviklende. Lærerikt at alle etter tur tillegges møteleder-/referent-ansvar. Stor egeninnsats gir stort utbytte. Fordel med flere fra samme arbeidsplass pga. organisering i felles studier/oppgaver.

Hvilke egne opplevelser/ utviklingsmuligheter har du hatt?

Svar: – Lært mye fra andres erfaring, spesielt ut fra forskjell i praksis mellom by- og distrikts-kontor. Utvikler trygghet i jobben. Henter inspirasjon fra andre. Personlig og faglig utvikling.

Hvordan opplever du de andre gruppemedlemmene?

Svar: – Positive og fine gruppemedlemmer. Sammensveiset gruppe med felles innsats og mål. På enkelte møter kan det skille på styrke og svakhet i stemmebruken blant medlemmene.

Egne synspunkter

Svar: – Spennende og lærerikt. Blir rusket opp i gamle vaner og rutiner. Ønske om flere foredragsholdere. Flere ekskusjoner.

VEILEDERROLLEN

Hvordan synes du veilederrollen bør fungere?

Svar: – Ikke som lærer, men som styrer av læringa. Koordinator og fast holdepunkt for gruppemedlemmene. Veilede gruppa, uten å styre gruppemøtene. Komme med forslag og råd, tilrettelegge møtene. «Hank inn» diskusjonene dersom de går for langt utover temaet. Har fungert bra i vår gruppe.

Har du forslag til endringer i veilederfunksjonen?

Svar: – Veilederfunksjonen har fungert bra i vår gruppe.
– Skaffe foredragsholdere ved spesielle emner/temaer.

Anne-Tove Moe Carstens

Tønsvik

9022 Krokelvdalen

Previous Page Next Page


Instituttets hovedside
UiBs Hovedside

Institutt for samfunnsmedisinske fag,
sist oppdatert 08.04.96

John.Leer@isf.uib.no
Hogne.Sandvik@isf.uib.no