Utposten 1996 Nr 2

Previous Page

Yoga – pust og avspenning

Tekst: Berit Østby


Berit Østby, 64 år, har drevet med yoga i halvparten av dem og hatt elever i en tredel. Ellers er hun magister i folkeminnevitenskap. Hun liker også å kalle seg dikter.


En av årsakene til at stress og stressplager er utbredt i vesten, kan søkes i vår tendens til å vende oppmerksomheten utover. Vi springer av sted og tenker helst ikke over vår fysiske og psykiske tilstand før vi er nødt. I yoga, som i andre østlige «idretter», har man oppmerksomheten innover i seg selv. Dette er en uvant foreteelse for oss, og en kunne si den er fremmed for vår kultur. Jeg foretrekker å kalle den komplementær: Den fyller et tomrom.

For at du skal forstå hva jeg snakker om, ber jeg deg nå om å holde oppmerksomheten i pekefingeren eller i hånden din (den du bruker mest). Kan du kjenne den? Ikke gi deg med en gang.

I yoga øver vi på å holde og flytte oppmerksomheten i kroppen vår. Vi ligger på et teppe på gulvet og konsentrerer oss om hvert enkelt område. Neste trinn er å lære å puste dypere og roligere. I en grunnleggende pusteøvelse retter vi oppmerksomheten mot åndedrettet for å utnytte lungevolumet bedre, slik vi gjorde som små barn. Senere har de fleste av oss bundet pusten og nøyer oss med en overflatisk «stresspust».

Pust og avspenning er gjensidig avhengig. Når vi er blitt mer oppmerksomme på kroppen og pusten er vi rede til å slappe av.

Vi puster dypt inn. På utpust sender vi oppmerksomheten rundt i kroppen. Vi kjenner på eventuelle spenninger og gir beskjed om avspenning.

I den innadvendte oppmerksomheten ligger det at vi lytter til signalene som kroppen gir oss. Her er ingen spørsmål om prestasjon eller om konkurranse med andre. Det som teller, er virkningen for hver enkelt, og den merkes på alle nivåer. Bevegelsene utføres langsomt, etter pustens rytme, og smerte- og tretthetsgrensen respekteres. Dermed er skader nærmest utelukket.

Istedenfor «oppmerksomhet» kunne vi si «bevissthet». Fra et vestlig synspunkt ser yogaens hovedformål ut til å være en opptrening av bevisstheten. Men bevisstheten er et vanskelig begrep i vesten. For vitenskapen er den problematisk fordi den er subjektiv – den kan ikke etterprøves og kontrolleres ved forsøk.

Likevel er bevisstheten et ugjendrivelig faktum, og kanskje den vil bidra til en utvidelse av vitenskaps-begrepet. Den amerikanske legen Larry Dossey ser frem til det når han sier: «Bevisstheten er legevitenskapens glemte dimensjon».

Også en annen erkjennelse er vi i ferd med å nå frem til, som har en lang fortid i østlige kulturer. Vi har fått åpnet øynene for en helhet og en sammenheng mellom kropp og sjel gjennom oppdagelsen av en rekke psykosomatiske lidelser. Hos Østens folk har dualismen aldri fått innpass. Dermed er det naturlig at åndedrettet, som er lite påaktet i Vesten, har en sentral plass i østlig filosofi. Åndedrettet er utpreget «psykosomatisk».

Til tross for teoretiske vansker foregår forskning på virkninger av yoga mange steder i verden i dag. I India har man lenge drevet et nasjonalt forskningslaboratorium. I England har The Biomedical Trust arbeidet med yoga siden 1983. Man er i gang med forskning, forsøk, terapi og informasjon, samt medisinsk skolering av yogalærere.

Blant dokumenterte virkninger av yoga kan nevnes reduksjon av blodtrykk, bedring av muskel- og skjelett-lidelser og lindring av mange stressrelaterte plager.

Yoga er ypperlig egnet for helsevesenet, sykehus og skoler. Yoga er gratis og krever intet utstyr. Yoga er forebyggende og helbredende. Risiko og negative bivirkninger er lik null. Vi ikke bare unngår skader, men bygger konsekvent opp helsen. Yoga er positiv og optimistisk og understreker at vi kan gjøre mest selv for vår helse og velbefinnende.

Om leger og medarbeidere ikke selv lærer seg yoga, kan de gjøre pasientene oppmerksomme på yogaens gunstige virkninger. De kan inspirere pasienter til å søke lærer eller litteratur om yoga. I en tid med køer foran leger og sykehus kan yoga ha en vesentlig oppgave med sin sunne egenomsorg.

Berit Østby

Åtte råd for et godt liv

1 Ikke bind deg til noen før det er for sent (men sørg for å få barnebarn)

2 Ikke hør på svartmalere (leger og meteorologer, forsikrere og voksne)

3 Ha et solid fremtidsperspektiv: menneskehetens utvikling

4 Bak brød

5 Plukk ville bær

6 Ikke bestem deg for hva du vil bli

7 Gjør det du har lyst til (husk du er kunstner)

8 Vær lykkelig!

Previous Page


Instituttets hovedside
UiBs Hovedside

Institutt for samfunnsmedisinske fag,
sist oppdatert 08.04.96

John.Leer@isf.uib.no
Hogne.Sandvik@isf.uib.no